Nervene i spenn før sentralbankmøter

BRUSSEL: I både USA og EU venter investorer spent på nye tiltak fra sentralbankene denne uka. USAs sentralbank Federal Reserve skulle etter planen holde styremøte onsdag, mens Den europeiske sentralbank (ESB) følger opp torsdag.

I forrige uke oppsto en forhåpning om at noe stort kunne være i vente. Det skyldtes først og fremst nye signaler fra ESBs president Mario Draghi, som sa at sentralbanken ville ta «alle nødvendige skritt» for å redde euroen.

– Og tro meg, det vil være nok, sa han.

Denne uka ble stemningen imidlertid mer pessimistisk da Tysklands finansdepartement igjen slo kaldt vann i blodet på investorene.

Strid om EUs krisefond

Det er ikke nødvendig å tildele EUs krisefond banklisens, het det i en uttalelse fra det tyske finansdepartementet. En slik lisens ville ha gjort det mulig for krisefondet å låne penger fra ESB. Disse pengene kunne krisefondet i sin tur ha brukt til å kjøpe obligasjoner fra kriserammede Spania, for på den måten å presse ned den skyhøye renta på Spanias statsgjeld.

Det var nettopp et slikt tiltak finansbransjen hadde håpet på. Nå vet ikke folk lenger hva de skal tro.

– Spørsmålet er om ESB vil kjøpe spanske statsobligasjoner eller ikke. Det vet vi ikke ennå, sier Darren Winder i Oriel Securities.

Det tyske utspillet skaper usikkerhet hos investorene om hvorvidt ESB vil treffe noen konklusjoner torsdag eller bare nok en gang komme med en drøfting av problemene i eurosonen, ifølge Winder.

Venter lav prisvekst

Den tyske avisa Süddeutsche Zeitung skriver at det er Frankrike og Italia som leder an i kampanjen for å sørge for at EUs krisefond blir tildelt banklisens. Tyskland er imidlertid motstander av dette tiltaket fordi det kan føre til økt inflasjon, og fordi tyskerne frykter at ESB gjennom et slikt tiltak skal miste uavhengighet.

Høy arbeidsløshet i eurosonen og utsikter til lavere inflasjon i tida som kommer, gir likevel ESB et visst alburom i saken, mener analytikere. Ny statistikk viser at arbeidsløsheten i eurosonen steg til 11,2 prosent i juni, mens inflasjonen ble liggende stabilt på 2,4 prosent for tredje måned på rad.

Inflasjonen er høyere enn det langsiktige målet på 2 prosent, men det er ventet lavere prisstigning i høst.

– Inflasjon trenger derfor ikke å forhindre ESB fra å ta nye skritt, sier seniorøkonom Jennifer McKeown i Capital Economics.

Frykter nedtur

Hva Draghi og hans styre til slutt vil lande på, er uklart. Men ifølge kilder i banksystemet kommer det ingen avgjørende tiltak allerede nå. Det er fortsatt mye som er uavklart, og større grep er i vente i september, opplyser kildene.

Ifølge Paul Dales i Capital Economics er det et «stort potensial for skuffelse» etter sentralbankmøtene.

– Vi tviler på om Federal Reserve er klar til å godkjenne en tredje runde med storskalaoppkjøp av verdipapirer, og det kan vise seg at ESB bare er stor i kjeften, sier analytikeren til nyhetsbyrået AFP.

Draghi har alles blikk rettet mot seg, fastslår Lex van Dam i investeringsselskapet Hamstead Capital.

– Han bør virkelig trekke ei kanin opp av hatten.