Nå må han overbevise EU

Arbeidsmiddagen i Brussel i kveld er en av Camerons viktigste: han skal forsøke å overbevise de andre EU-lederne om hvorfor de bør imøtekomme den britiske regjeringens krav til EU-endringer.

«En milepæl» kaller statsministerens kontor i Downing street dagen i dag.

Hvor mye Cameron får gjennomslag for hos sine europeiske kolleger den nærmeste perioden er avgjørende for hva han kan legge på bordet overfor egne velgere foran folkeavstemningen om EU i Storbritannia.

LES OGSÅ: Gjør seg klar til dragkamp med EU

Avtale i februar?

Toppmøtet i dag i Brussel vil bane vei for harde forhandlinger mellom Storbritannia og EU. Om det blir enighet allerede i februar, som Cameron håper, kan folkeavstemningen holdes så tidlig som neste sommer. Den skal uansett holdes innen utgangen av 2017.

David Cameron selv ønsker å beholde medlemskapet, men under bedre betingelser. Og britene er mer EU-skeptiske en noen gang, om man skal tro en av de siste meningsmålingene: 50 prosent ønsker seg ut av EU, når man ser bort fra dem som ikke har bestemt seg, ifølge en måling i The Daily Telegraph denne uka. Blant dem som har bestemt seg vil 41 prosent ut og 42 prosent fortsette medlemskapet. Men dersom regjeringen ikke sikrer gode nye betingelser, vil flertallet ut, ifølge en måling tirsdag.

Motstand fra øst

Men motstanden mot de britiske ønskene er stor blant enkelte EU-land. Det mest brennbare temaet handler om EU-migranter: Den britiske regjeringen vil ha slutt på at migranter fra andre EU-land som jobber i Storbritannia har krav på velferdsgoder fra første stund. De bør ha vært i jobb i fire år i Storbritannia før de kan nyte godt av godene britiske arbeidstakere gjør, mener Cameron. Særlig Polen har uttalt seg sterkt imot dette kravet. De såkalte Visegrad-landen (Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia) reagerer på det de mener vil være diskriminering.

Cameron selv har erkjent at dette punktet vil være svært vanskelig å få gjennomslag for, og britene må regne med kraftig hestehandel på dette feltet.

– Noen av forslagene er vanskelige og trenger mer arbeid. Alle er innstilt på å gjøre mer arbeid og å oppnå en avtale, tror jeg, sa Cameron da han var i Polen og møtte landets nye statsminister Beata Szydlo forrige uke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Under press

Britisk presse rapporterte denne uka at regjeringen skal være villig til å fire på kravet om fire års karantene på velferdsgoder for arbeidsinnvandrere i Storbritannia, noe som senere ble tilbakevist av Downing Street. Flere mulige kompromisser er luftet i britiske aviser, blant annet at det kan bli snakk om en kortere periode enn fire år. En mulighet som blir diskutert er også at det i så fall også kan måtte gjelde britiske borgere som flytter hjem igjen etter perioder i utlandet, skriver The Telegraph.

Den profilerte konservative politikeren Boris Johnson, som er London-ordfører, er blant dem som peker på Danmark som argument for at det må være mulig å få unntak for Storbritannia, selv om eksempelet er et annet enn det britene ber om. I Danmark må utenlandske statsborgere ha bodd minst fem år i landet før de kan kjøpe bolig, et unntak fra prinsippet om fri flyt av kapital.

Uansett hva som blir framforhandlet på punktet om migrasjon er det viktig for Cameron at han får innrømmelser fra EU som gir britiske myndigheter mer kontroll over migrasjonen fra EU, et av de mest betente britiske EU-spørsmålene.

Migrasjonsspørsmålet er langt fra det eneste kravet britene vil forhandle om med EU – i tillegg til migrasjon vil britene forhandle om økonomisk styring, konkurransedyktighet og suverenitet (se faktaboks).

Statsministeren har et sterkt press fra egne rekker å ta hensyn til: om lag en tredel av parlamentsmedlemmene i Det konservative partiet regnes som EU-skeptikere som vil ha en «Brexit», eller heller mot det. Får ikke Cameron nok å vise til overfor disse, vil han også få en langt vanskeligere kamp om å overbevise det britiske folket.

LES OGSÅ: Sju spørsmål og svar om Storbritannia og EU