Lokker med normal sommer: Slik kan vaksinesuksess snu britisk mareritt

«En årstid for håp, som vil se og føles bedre for oss alle». Statsminister Boris Johnson snakket om våren og sommeren, og dette var gulroten han kunne oppmuntre sin befolkning med da han tidligere denne uka la fram en lenge varslet tidsplan for veien ut av pandemien i England.

Det var mange på stranda i Bournemouth i august 2020, men det var før epidemien igjen skjøt fart i Storbritannia. Nå håper mange på en tilnærmet normal sommer. Foto: AP/NTB

Statsministeren kan blant annet lokke med en sommer uten påbud om sosiale begrensninger, dersom alt går etter planen – som i stor grad avhenger av vaksineringen som så langt blir beskrevet som en suksess.

Dette skjer etter et år som har vært hardere i Storbritannia enn i mange andre vestlige land, og der statsministeren selv er blitt utskjelt for sin dårlige koronahåndtering.

Johnson håper nå å snu marerittet til suksess. Dette er planen hans, og årsakene til at det er vaksineoptimisme i Storbritannia:

God sommer?

En plan i fire faser var essensen i tidsskjemaet for veien ut av nedstengningen som ble lagt fram tidligere denne uka for England. England er den desidert mest folkerike og hardest rammede regionen i Storbritannia, og har som det meste av landet fortsatt svært strenge tiltak. Blant annet er skoler fortsatt stengt, slik de har vært siden nyttår.

Regjeringen håper å kunne følge følgende plan:

Steg 1:

8. mars: Skolene åpner, utendørs fritidsaktiviteter åpner, to personer kan sitte sammen utendørs. En person kan besøke beboere på pleiehjem.

29. mars: Seks personer eller to husholdninger kan møtes utendørs. Reise utenfor lokalt område tillates.

Steg 2:

Trolig 12. april: Åpning av ikke-essensielle forretninger, treningssentre, svømmehaller.

Steg 3:

Trolig 17. mai: Oppheving av de fleste begrensninger på sosiale kontakter utendørs. Seks personer eller to husholdninger kan møtes innendørs. Hoteller, kinoer, sportsarenaer kan åpne, men med sosial avstand. Opptil 10.000 tilskuere på utendørs sportsarenaer med faste seter, som fotballstadions. Opp mot 30 personer i bryllup, begravelser og lignende.

Krav om vaksinesertifikat vil bli vurdert på dette steget.

Steg 4:

Trolig 21. juni: Alle påbud om sosiale begrensninger oppheves. Håp om å åpne resterende stengte sektorer, for eksempel nattklubber. Muligens oppheving av restriksjoner til reiser utenlands.

Les også: Smittetallene stuper tross mutant – kan være i ferd med å oppnå flokkimmunitet

Vil unngå ny runde

Men planen vil kun gjennomføres dersom fire kriterier oppfylles:

At vaksineringen går som den skal, at det foreligger bevis for at vaksinene reduserer alvorlig sykdom og død, at ikke smitteøkning fører til høyt press på sykehusene, og at ikke nye mutasjoner øker risikoen ved gjenåpning.

Johnson sa han ønsket en «forsiktig men irreversibel» gjenåpning da han presenterte planen denne uka. Regjeringen ønsker absolutt ikke å måtte gå inn i en ny nedstengning igjen etter denne, slik man har måttet gjøre tidligere.

Han la også vekt på at det ikke kommer til å bli noen covid-fri verden med det første.

– Vi kan ikke komme unna at det å oppheve nedstengningen vil resultere i flere smittede, flere innlagte og dessverre flere dødsfall. Det vil skje uansett når nedstengningen oppheves, enten det skjer nå, om seks eller ni måneder, for det vil alltid være noen sårbare mennesker som ikke vil være beskyttet av vaksiner, sa Johnson.

Kritisert

Boris Johnson ble selv koronasyk for nesten ett år siden. 27. mars i fjor ble det offentliggjort at han hadde testet positivt, og noen dager senere endte han opp på intensivavdeling, men kom seg.

Statsministeren hadde allerede før det blitt sterkt kritisert for å reagere for sent og for forsiktig i koronapandemien, og at han selv ikke gikk fram som et godt eksempel – blant annet innrømmet han at han hadde håndhilst på koronapasienter under et sykehusbesøk.

Også siden har han blitt kritisert for å ha dratt beina etter seg flere ganger i pandemien, og for å ha ventet for lenge med å fatte upopulære tiltak.

Storbritannia er et av landene med de høyeste dødstallene i verden, både i reelle tall og i forhold til befolkningen. Landet, som har 68 millioner innbyggere, har rundet 120.000 døde. Det er på femteplass i antall registrerte døde etter USA, Brasil, Mexico og India.

Med den britiske mutasjonen ble smittetallene til slutt så høye rundt nyttår at en ny nedstengning måtte til, og Johnson måtte gå til det skritt å stenge skolene igjen.

Les også: Full nedstengning igjen i Storbritannia etter spredning av britisk mutasjon

Vaksinesuksess

Men nå har Storbritannia og Boris Johnson et trumfkort som gir grunn til optimisme: En rask utrulling av koronavaksiner. 

– Det er mulig for oss å gå til disse skrittene på grunn av innsatsen hos det britiske folk og den ekstraordinære suksessen i helsevesenet med å ha vaksinert 17.5 millioner mennesker, sa Johnson om gjenåpningsplanen for England denne uka.

Vaksinasjonen går stort sett som planlagt i Storbritannia. Her er Boris Johnson med en AstraZeneca-vaksine. Foto: AP/NTB

Siden har tallet steget til 18 millioner mennesker som har fått minst en dose. I midten av februar hadde alle over 70, sykehjemsbeboere, helsearbeidere og sårbare fått tilbud om første dose. Nå er man i gang med de over 60 og andre risikogrupper. Målet er at alle over 50 skal være vaksinert i midten av april, og alle voksne innen slutten av juli. Det siste er en måned raskere enn tidligere kunngjort.

Bare Israel og De forente arabiske emirater har satt flere vaksinedoser enn Storbritannia per innbygger.

Derfor har man lykkes

Med vaksinekampanjen ser det ut til at situasjonen er snudd i Storbritannia, konkluderer Sarah Schiffling ved John Moores universitet i Liverpool og Liz Breen ved Universitetet i Bradford i en artikkel for nettstedet The Conversation, som publiserer nyheter og analyser om forskning.

De mener dette er årsakene til at Storbritannia har vaksinert mange:

* Landet har inngått gode avtaler. I avtalen med AstraZeneca sikret britiske forhandlere seg en forpliktelse fra legemiddelselskapet om at den britiske forsyningen skulle være tilstrekkelig for dosene landet har kjøpt, og at selskapet måtte dekke inn en eventuell mangel fra et annet sted i nettverket sitt i verden. «EUs kontrakt inneholder ikke en tilsvarende klausul», skriver de.

* Tidlig inngåtte kontrakter med vaksineprodusenter.

* Høy produksjonskapasitet som følge av investeringer over lang tid fra britiske myndigheter. «Som et resultat var produksjonsinfrastrukturen allerede på plass på begynnelsen av pandemien og kunne enkelt oppskaleres, noe som resulterte i at tre vaksiner lages i Storbritannia», skriver de.

* Langvarig investering i forskning, blant annet ved Universitetet i Oxford. Storbritannia sto først i køen for vaksinen fra AstraZeneca/Oxford.

* Landet har et «utmerket distribusjonsnettverk», der både større vaksinasjonssentre og mindre lokale sentre sørger for god distribusjon. Man har en effektiv planlegging og logistikk, mener artikkelforfatterne.

I tillegg er andre faktorer blitt trukket fram tidligere: 

* Storbritannia var svært tidlig ute med å hastegodkjenne vaksiner. Dette er imidlertid omdiskutert – andre land og enheter, som EU, har vært opptatt av ikke å gå for raskt frem med hastegodkjenning før man visste nok.

* Storbritannia har prioritert å gi en dose til mange og vente tre måneder med neste dose, i stedet for fullvaksinere flere mennesker tidligere. Dette gir et høyere antall vaksinerte mennesker tidlig (men ikke et høyere doseantall totalt).

Les også: Slik har Australia et ganske normalt liv – uten vaksiner (+)