Livsfarlig arbeid for lite lønn

IWAKI: Vi møter en av de ansatte ved atomanlegget i Fukushima på en diskré plass ute av syne for andre. Det er risikabelt for de ansatte å møte journalister, og mannens arbeidsgiver kan bruke dette som en grunn til å gi ham sparken.

Han er en av de ansatte som er ansvarlig for å sikre og demontere anlegget. Han jobbet for en underkontraktør ved atomanlegget da ulykken skjedde etter tsunamien i mars 2011. Helt siden rett etter katastrofen har arbeidere jobbet med å kjøle ned reaktorene og hindre utslipp.

Flere lekkasjer

- Arbeidernes situasjon er blitt bedre når det gjelder sikkerhet, men lønningene har gått ned, og det er færre og færre kvalifiserte folk, sier mannen, som velger å være anonym.

- Kvaliteten på arbeidet er middelmådig, for ledelsen ber oss om å jobbe raskt, men de fleste er ikke erfarne nok, forklarer oppsynsmannen i et selskap som arbeider med inspeksjon av radioaktivitet.

- Noen ganger vet de ikke engang navnet på redskapene, og arbeidslagene skifter ofte. Det er påbudt å rotere på arbeidet siden arbeidere som har nådd maksimal strålingseksponering, må forlate sonen. Men andre går for tidlig fordi de mener de ikke får nok betalt. Om vi ikke klarer å danne et kvalifisert lag raskt, klarer vi ikke å jobbe raskt og effektivt, sier han.

Disse manglene kan delvis forklare lekkasjene av forurenset vann, som har økt betraktelig de siste månedene.

- Lekkasjene har vært der hele tida, men ingen har snakket om dem før, sier folk vi snakker med på området.

Selv ansatte som jobber direkte for Tokyo Electric Power Company (TEPCO), anleggets operatør, forlater jobbene på grunn av lav lønn og høy risiko, eller at de ikke får betalt for overtid.

- Atomanlegget mangler arbeidskraft. Det er over tusen jobber ledige i Fukushima-området, og knappe kvartdelen blir besatt, sier assisterende direktør ved Iwakis arbeidskontor.

Mangler bolig

Da går arbeidere heller til mindre farlige prosjekter i området, eller lenger unna, til arbeid knyttet til OL i Tokyo i 2020.

Litt mer enn 3.000 mennesker jobber på anlegget. Rundt 1.400 av dem bor i J-landsbyen, et idrettsanlegg som ble omgjort til et mottakssenter for arbeiderne etter ulykken. De andre 1.600 bor i nærliggende hosteller eller i midlertidige boliger som er bygd på parkeringsplasser.

Noen av arbeiderne er fra regionen, blant annet tidligere bønder som mistet gårdene sine på grunn av forurensningen. Andre kommer fra andre steder i Japan.

Hiroyuki Watanabe driver et rådgivningsfirma i Iwaki som ble satt opp for arbeiderne på atomanlegget.

- Folk tror at Japan, som et teknologisk avansert land, bruker de mest sofistikerte metodene med roboter på atomanlegget, men virkeligheten er en annen, sier Watanabe.

Jukser med målingene

De minst kvalifiserte arbeiderne får ikke nok beskyttelse, og deres inntekter reduseres av at rekrutteringsfirmaet som skaffer dem jobb skal ha sin del. De tjener bare 45 euro (360 kroner) per dag.

- Når vi snakker med ansatte ser vi misnøye og engstelse blant dem som er mest utsatt, sier Watanabe.

- Noen prøver å jukse med nivået av stråling de er blitt utsatt for, for å kunne jobbe så lenge som mulig, sier han.

De plasserer utstyret som skal måle strålingsnivået i et mindre bestrålt område slik at nivået i løpet av en dag ser lavere ut. Noen selskaper ønsker å redusere strålingsnivået.

- Men arbeiderne nekter fordi de ønsker å arbeide. Samtidig er de bitre fordi de er blitt ignorert av resten av landet. Tokyo er likegyldig til deres skjebne, sier Watanabe.

I J-landsbyen henger oppmuntrende hilsener på veggene, skrevet av elever fra videregående skoler.

Tida for høye inntekter i panikkåret etter tsunamien er over. Mange landsbyer rundt området er forlatt. Landsbyen Hirono noen kilometer unna er en spøkelsesby. Bare 1.000 av de 5.800 som bodde her har returnert.

Noen av arbeiderne ved Fukushima-anlegget bor i hus som eierne ikke lenger vil bo i. De sees kun når de går på og av minibussene som tar dem til anlegget. Arbeidet med anlegget vil trolig ta 40 år, og vil trenge mange slike arbeidere - usynlige og sårbare.

Copyright: New York Times Syndicate

Dagsavisen gir det utvalgte artikler fra internasjonale storaviser.

Le Monde er en av de største avisene i Frankrike og kommer ut daglig.