Det øvre kammeret i den russiske nasjonalforsamlingen, Føderasjonsrådet, vil allerede onsdag oppheve resolusjonen som ble vedtatt mens krisen mellom Ukrainas regjering og russiskvennlige separatister øst i landet spisset seg til.

Nyheten førte straks til kraftig oppgang på børsen i Moskva. På kort tid steg aksjekursene til sitt høyeste nivå på fem måneder.

Ukrainas president Petro Porosjenko roser Putin for å trekke tilbake mandatet for en russisk militærinvasjon i Ukraina. Han kaller også tiltaket for «det første praktiske skrittet som er tatt for å løse krisen i Øst-Ukraina etter at den russiske presidenten formelt ga sin tilslutning til Ukrainas fredsplan».

Ja til avvæpning

Fredsplanen innebærer blant annet en avvæpning av opprørerne, og mandag sa en viktig separatistgruppe i den østlige regionen Donetsk ja til å legge ned våpnene.

Det var imidlertid fortsatt uklart om opprørerne i naborepublikken Luhansk ville gjøre det samme.

Fredsplanen betyr også at grunnloven skal endres slik at befolkningen i de østlige regionene får større selvstyre.

Da planen ble lagt fram fredag, skjedde det etter flere telefonsamtaler mellom Putin og Porosjenko. Samme dag innførte også Ukraina en ensidig våpenhvile som varer fram til fredag.

– Minske spenning

Ifølge Putins talsmann Dmitrij Peskov skal loven som åpner for militær intervensjon i Ukraina, fjernes for å dempe spenningene i Øst-Ukraina, der ukrainske regjeringsstyrker de siste ukene har kjempet hardt for å slå ned opprøret til de russiskvennlige separatistene.

Kort tid etter at Putins initiativ ble kjent, kom beskjeden om at Føderasjonsrådet vil følge presidentens anmodning og oppheve loven allerede onsdag. Det var Andrej Klimov, nestleder i rådets utenrikskomité, som overfor nyhetsbyrået Interfax bekreftet at loven blir opphevet.

– Beskytte russere

Da den aktuelle loven ble vedtatt, begrunnet Russland den med at man ønsket en mulighet til å beskytte russere i nabolandet. Men i vestlige land er dette argumentet blitt oppfattet som et påskudd til å nøre opp under konflikten og på den måten sikre Russland så mye innflytelse som mulig i Ukraina etter at landet fikk en langt mer vestlig-vennlig regjering enn tidligere.

Det har også vært frykt for at Russland ville annektere de østlige regionene på samme måte som Russland annekterte den ukrainske Krim-halvøya tidligere i år.

Ukrainsk offensiv

Vestlige land har lenge bedt Russland iverksette konkrete tiltak for å dempe spenningene i Ukraina, men har så langt vært svært misfornøyde med russernes opptreden.

Både USA og EU har dessuten truet med å iverksette flere sanksjoner mot Russland hvis ikke konfliktnivået trappes ned.

Krisen i Ukraina brøt ut i kjølvannet av at Ukrainas president Viktor Janukovitsj ble tvunget fra makten i februar. Massedemonstrasjonene var utløst av at Janukovitsj noen måneder før overraskende sa nei til en samarbeidsavtale med EU og i stedet reiste til Moskva for å inngå flere nye avtaler med Russland.

– Nye skudd i Ukraina tross våpenhvile

Ukrainske myndigheter beskylder prorussiske separatister for å ha brutt våpenhvilen ved å avfyre skudd mot flere kontrollposter øst i landet mandag kveld.

Det ble ikke meldt om vedvarende kamper eller sårede på ukrainsk side etter episodene.

En viktig separatistgruppe i Øst-Ukraina sa mandag at de støtter president Petro Porosjenkos tilbud om våpenhvile. Våpenhvilen er planlagt til å vare til 27. juni.

– Separatistene slutter ikke med å skyte mot posisjonen til de ukrainske styrkene, skrev Vladislav Seleznjov, talsmann for Ukrainas forsvarsdepartement, på sin Facebook-side tirsdag.

Ifølge Seleznjov angrep opprørsgrupper en kontrollpost i nærheten av den opprørskontrollerte byen Slavjansk med granat- og bombekastere. I et annet angrep lenger øst mot den russiske grensa, brukte opprørerne våpen, sier han.

Han uttalte at ukrainske styrker ikke hadde vært involvert i noen militær aktivitet, i tråd med våpenhvilen som ble kunngjort av Porosjenko forrige fredag. (NTB)