Kinas kommunistparti frykter «innflytelsen av Vestens moralske standarder» blant sine tjenestemenn. For å styrke troen på kommunismen varsler partiet nå at de vil skjerpe utdanningen for tjenestemenn. Professor Mette Halskov Hansen ved Universitetet i Oslo mener partiet gjør dette for å hindre spredning av demokratiske ideer.
- Men siden det kommer nå, midt i antikorrupsjonskampanjen, er det først og fremst en del av partiets kamp mot korrupsjon, sier Hansen til Dagsavisen.
Sosiale og økonomiske reformer, både ute og hjemme, skal ha forårsaket en «rekke distraksjoner» blant tjenestemenn og ført til «svekket tro og moralsk forfall», heter det i en kunngjøring fra partiet.
- Dette har vi sett også i andre kinesiske samfunnsgrupper, som for eksempel journalister. Man vil utdanne dem til å bli tro mot partiet, sier Hansen.
Vil ikke ha kritikk
Kina ligger på 80. plass blant 176 land på organisasjonen Transparency Internationals korrupsjonsindeks.
Det er utbredt korrupsjon i offentlig sektor og når det offentlige kjøper tjenester fra næringslivet. Kommunistpartiet har i flere år kjempet mot korrupsjon blant offentlige tjenestemenn.
Da Hu Jintao gikk av som landets president i 2012, startet han avslutningstalen sin for kongressen med å advare mot at korrupsjon kan knuse både partiet og staten. Kinas nåværende president Xi Jinping har i sine drøye to år som president slått hardt ned på enkelttilfeller. Strenge straffer mot tjenestemenn som har sikret seg både penger og posisjoner, skal virke avskrekkende. Heller ikke dyre middager og flotte partilokaler er akseptert.
- Kampen mot korrupsjon er en stor og viktig kamp i Kina, men den er ikke fri for risiko, sier Hansen.
For med kampen, kommer også kritikk mot korrupsjonen. Spørsmålet blir da hvem som skal kritiseres.
- Noen vil velge å kritisere korrupte personer, mens andre vil velge å kritisere partiet for å gjennom årtier ha lagt opp til korrupsjon. For å unngå at kritikken rettes mot partiet ønsker man å styrke lojaliteten, og bygge opp tilliten rundt partiet, sier Hansen.
Hun får støtte fra Bjørnar Sverdrup-Thygeson som er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han mener «det moralske forfallet» allerede har gjort seg godt gjeldende i partiet.
- Kommunistpartiet har i praksis lite med kommunisme å gjøre. Undersøkelser viser at personer ofte ikke blir med i partiet av kommunistisk overbevisning, men i jakt på posisjoner, makt og penger, sier han.
Frykter «arabisk vår»
Partiet har gjentatte ganger advart mot at medlemmer blir ledet på villspor av «vestlige konsepter» som demokrati og menneskerettigheter, skriver den britiske avisen Guardian.
Kommunistpartiets oppstramming av tjenestemenn har to hovedårsaker mener Sverdrup-Thygeson, begge handler om regimets behov for å sikre egen overlevelse:
- Å få slutt på korrupsjonen.
- Folkeopprør andre steder i verden som Den arabiske våren anses som en stor trussel.
Årsaken til disse opprørene er at landene som opplever dem, har gitt for mye rom til at vestlige ideer spres i befolkningen, ifølge partiets tolkning. Strengere skolering i marxistisk tankegang er løsningen.
Kina har siden slutten av 70-tallet gjennomført en rekke markedsøkonomiske reformer, og landet har hatt den raskeste urbaniseringen verden noensinne har opplevd.
