Verden

Irans president vekker håp i Vesten

TALER: President Hassan Rouhani, Irans nye president, er mannen alle nå snakker om i FNs generalforsamling i New York. I dag skal han selv tale.

JERUSALEM (Dagsavisen): Sjelden har forventingene til en iransk leder vært så høye. Spørsmålet alle stiller seg er om Rouhani kan inngå en avtale med Vesten om landets atomprogram, og dermed kanskje unngå en krig. Og vil han demokratisere sitt hjemland?

Allerede før Rouhani ankom New York, selve hjertet i Den store Satan, var det klart at Irans nye president var en viktig aktør. Frankrikes leder Francois Hollande var raskt til å avtale et toppmøte med ham i håp om å skape politiske endringer i krigsherjede Syria, som jo støttes av Teheran.

Rouhani selv forsøkte å utstråle optimisme.

- Den iranske nasjonen er rede for samtaler med Vesten, sa han i Teheran søndag inne i mausoleet til Ayatollah Khomeini, grunnleggeren av den islamske republikken. Rouhani markerte begynnelsen på den såkalte hellige forsvarsuka. Han understreket at Iran var «imot all krig», og brøt tvert med den heller konfrontasjonspregede linjen til sin forgjenger Mahmoud Ahmadinejad.

Mulig toppmøte

Rouhani og USAs president Barack Obama er ventet å være i FN-bygget i New York på samme tid onsdag, og en talsmann for Det hvite hus «utelukker ikke» et møte i korridorene. Men Obama gjentok i helgen at USA «er ute etter handling, ikke ord» i sin tilnærming til Teheran. Obama og Rouhani har utvekslet to brev, der begge snakket om et bedret bilateralt forhold. Brevene ble overlevert av Sveit, som ivaretar USAs interesser i Teheran.

Sadeq Zibalakam, en iransk statsviter, håper nå at USA og Vesten vil vite å gjengjelde de positive skrittene fra Teheran med tilsvarende positive skritt fra deres side.

- De vestlige regjeringene må forstå at den eneste måten å løse det iranske atomspørsmålet på er gjennom tillitsbyggende tiltak, sa Zibalakam til IRNA, det iranske nyhetsbyrået.

Mange vestlige land, samt Israel, frykter at Iran i det stille er i ferd med å utvikle atomvåpen. Israel anser et Iran med atomvåpenkapasitet som en reel eksistensiell trussel, mens mange vestlige land frykter at et farlig atomvåpenkappløp vil utvikle seg i Midtøsten, der også land som Saudi-Arabia kan søke å få sine egne atomvåpen. Israel er allerede antatt å besitte sine egne atombomber.

Tviler

Det offisielle Israel under statsminister Benjamin Netanyahu frykter nå at verdenssamfunnet vil la seg «sjarmere» av Rouhani, og at Iran i det stille så vil fortsette sitt atomprosjekt. Også Netanyahu er på vei til FN-bygget i New York, og der vil han kreve at Iran stanser all anriking av uran. Men også mange israelere ser imidlertid ut til å ville gi Rouhani en sjanse. Avisen Maariv trykket søndag hele Rouhanis brev til Obama på sin forside under overskriften «De blodige konflikters tid er over».

Ifølge Meir Javedanfar, en iransk-født israelsk politisk analytiker, er sjansene for en fredelig løsning på den lange atomstriden nå større.

- To solrike dager betyr ikke at sommeren er kommet. Men hvis en mer moderat president i Iran kan gjøre atomprogrammet transparent, vil det løse problemet, sier Javedanfar i et intervju med Dagsavisen.

Javedanfar, som underviser ved Det interdisiplinære senteret i Herzlia nord for Tel Aviv, understreker imidlertid at det er den ikke-valgte såkalte øverste lederen i Iran, Ali Khamenei, som sitter med det siste ordet. Rouhani vil ikke bare trenge Khameneis støtte, for allerede i helgen gikk den mektige revolusjonsgarden ut med en advarsel rundt akkurat farene ved en tilnærming til USA.

- Vår erfaring viser at våre diplomater må være skeptiske til Det hvite hus væremåte, slik at vår nasjons rettferdige krav vil bli respektert, het det i en pressemelding fra revolusjonsgarden.

Dragkamp

Spørsmålet om Rouhani vil innlede politiske reformer hjemme i Iran vil dermed også være et resultat av den samme pågående dragkampen innad i den iranske ledelsen. Rouhani er absolutt selv en del av det islamske revolusjonsregimet, men har lovet en liberalisering.

Javedanfar, derimot, beskriver Rouhani som en «sanksjonspresident», noe som også kan gi ham en viss «forhandlingsmakt» på hjemmebanen.

- Hans viktigste misjon er å fjerne sanksjonene som er i ferd med å kvele Irans økonomi. Og riktignok er det Khamenei som styrer, men nettopp fordi det er så viktig å bedre landets økonomi, gir det Rouhani en forbedret forhandlingsposisjon i dragkampen vis-à-vis den øverste lederen, sier Javedanfar.

roger.hercz@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen