– I Myanmar vil hun stå enda sterkere etter dette

– Umiddelbart ser det ut til at hun er tilbake til å være det fengslede demokrati-ikonet med sterk folkelig støtte som hun var, sier professor Kristian Stokke ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo til Dagsavisen. Han har blant annet forsket på demokratiseringsprosessen i Myanmar.

Aung San Suu Kyi var et elsket og beundret ikon både hjemme og i hele verden i mange år. Men i de siste årene med politisk makt har Suu Kyi falt ned fra pidestallen internasjonalt, etter håndteringen av forfølgelsen av minoriteten rohingyaene.

I hjemlandet Myanmar har Suu Kyi imidlertid alltid hatt sterk støtte blant flertallet. Nå er hun igjen pågrepet, etter at militæret mandag grep makten i et kupp.

Hva skjer med Myanmar og med Aung San Suu Kyis rolle nå? 

– Historien gjentar seg

Dette har skjedd: 

* Mandag grep militæret makten, få timer før den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle tre sammen for første gang. Landets leder Aung San Suu Kyi ble pågrepet.

En bil med tilhengere av militære kjører gjennom gatene i byen Yangon i Myanmar. Foto: AP/NTB

* Hærsjef Min Aung Hlaing skal lede landet, mens visepresident Myint Swe rykker opp til å bli fungerende president. Hæren innfører unntakstilstand i ett år.

* Dette skjer etter at Aung San Suu Kyis parti NLD vant valget i november med stor margin. De siste ukene har landets mektige militære påstått at valget var preget av omfattende fusk, og hærsjefen utelukket ikke muligheten for at hæren kunne gripe makten.

* I en uttalelse sier Aung San Suu Kyi at militærets handlinger er et forsøk på å gjeninnføre militærdiktatur.

– Man får umiddelbart en følelse av déjà vu. Det er det tredje militærkuppet i Myanmar, historien gjentar seg, sier Kristian Stokke til Dagsavisen.

Historisk

Forskjellen er at det som nå skjer i Myanmar, skjer etter at landet har gått gjennom en slags demokratiseringsprosess som begynte for ti år siden.

En lang vei var gått fram til det. I 1988 var det en voksende demokratibevegelse som demonstrerte i landet. Militærregimet slo hardt ned på dette samme år. Men regimet kollapset, og man fikk en ny militærjunta, som deretter organiserte et valg i 1990 som var relativt fritt. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med Aung San Suu Kyi i spissen vant et valgskred, men militærjuntaen annullerte resultatet.

Aung San Suu Kyi gikk fra 1989 inn og ut av husarrest fram til hun ble satt fri i 2010. Hele perioden var hun leder av den ikkevoldelige opposisjonen. Det gjorde henne til et internasjonalt demokratisk ikon som fikk Nobels fredspris i 1991.

Etter langvarig press internasjonalt innledet Myanmar demokratiske og økonomiske reformer i 2011. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid.

I valget i november 2015 sikret Aung San Suu Kyis parti NLD seg flertall i nasjonalforsamlingen. I mars 2016 ble det skrevet historie. For første gang på 54 år fikk Myanmar en demokratisk valgt regjering. Aung San Suu Kyi ble de facto-leder av regjeringen, men militæret beholdt fortsatt et mektig grep. Det hadde blant annet reservert 25 prosent av plassene i nasjonalforsamlingen og kunne dermed blokkere grunnlovsendringer.

Les også: Historisk skifte gir håp i Myanmar

– Innser at de taper

Det var likevel forventninger om en varig endring i Myanmar. Nå er alt usikkert igjen.

– Militæret nekter å godkjenne valget til tross for at observatører har konkludert med at det var et fritt valg, og at det ikke er noen bevis om at det var massivt valgfusk. Militæret bruker det som et påskudd til å ta makt, sier Kristian Stokke.

– Jeg tror militæret innser at de er i ferd med å tape makten. De ser at selv det hybridregimet, eller halvdiktaturet, landet har hatt de siste årene, ikke er nok til å holde tilbake det folkelige ønsket om demokrati, sier Stokke.

Han mener situasjonen minner om den i 1990. Også da vant NLD med et valgskred. I likhet med da sier militæret nå at de ikke kan godkjenne valgresultatet, at de må sikre ro, orden og stabilitet.

– Det er veldig stor grunn til bekymring nå. Jeg tror ikke det vil bli en ryddig lov- og ordensprosess. Hvis det blir folkelig mobilisering, vil militæret ta tilbake sine maktmidler, og da kan man få en eskalerende situasjon, sier Stokke.

Reaksjonene fra hele verden er skarpe etter det som har skjedd.

– Norge fordømmer nattens kupp i Myanmar, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en uttalelse.

USA varsler reaksjoner, og FN fordømmer pågripelsen av Aung San Suu Kyi.

Heltinne som falt

Hva som skjer med Aung San Suu Kyi nå er usikkert. Flere land ber om at hun løslates.

– Folket oppfordres til å motsette seg kuppet fullt ut og gjøre kraftfull motstand mot det, sier hun i en uttalelse som ifølge NLD ble skrevet før hun ble pågrepet.

Etter å ha vært et frihetsikon i mange år internasjonalt, falt Aung San Suu Kyi internasjonalt ned fra pidestallen etter august 2017, da Myanmars militærstyrker førte en offensiv mot den muslimske minoriteten rohingyaene. Den kostet tusenvis av mennesker livet, og drev over 700.000 på flukt til nabolandet Bangladesh.

FNs menneskerettighetssjef kalte situasjonen for et skoleeksempel på etnisk rensing, og en rekke internasjonale ledere kritisert Myanmars myndigheter kraftig.

Aung San Suu Kyi har fått mye kritikk internasjonalt for ikke å ha stått opp mot forfølgelsen av rohingyaer. Her fra en protest i Kolkata, India, i 2017. Foto: AP/NTB 

Aung San Suu Kyi ble kritisert for ikke å ha gjort noe for å stoppe forfølgelsen av rohingya-muslimene i Myanmars nordlige delstat Rakhine. Hun fordømmes internasjonalt for hendelsene, og er blitt fratatt priser hun har fått tidligere. I 2018 fratok Amnesty International henne æresprisen hun hadde fått i 2009, «Ambassador of Conscience Award», som er Amnestys fremste menneskerettighetspris.

«Aung San Suu Kyi er ikke lenger et symbol på håp, mot og kampen for internasjonale menneskerettigheter», begrunnet Amnesty det med.

I 2019 møtte hun i Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) for å forsvare sitt land mot anklagene om folkemord.

Les også kommentar: Blir hun kritisert, har hun lett for å gå i vranglås

Balansegang

– Hun har et svært motsetningsfylt ettermæle, konstaterer Kristian Stokke.

– Også i Myanmar er hun blitt også kritisert, kanskje spesielt blant etniske minoriteter, men hun har først og fremst en massiv folkelig støtte blant flertallet. Rohingya-saken sees helt forskjellig hos majoriteten i Myanmar og i Vesten. Det hun har stått for, som har vært uspiselig internasjonalt i et menneskerettighetsperspektiv, har hatt klangbunn i Myanmar, sier han.

Han sier at Aung San Suu Kyi har trådt en balansegang.

– Hennes unnlatelsessynd var å ikke stå opp mot det som skjedde med rohingyaene. Men hvis hun hadde gjort det Vesten krever hun skulle gjort, ville det gitt henne problemer blant majoriteten i Myanmar, ved at hun mistet oppslutning. Det er veldig vanskelig å vite hva som foregår i hodet hennes, men hun har på sett og vis forsøkt å gå en balansegang i et vanskelig farvann mellom militæret, burmesisk nasjonalisme, vestlig press og ekstrem humanitær krise, sier Stokke.

– For henne har målet vært å sikre grunnlovsendring som fjerner militæret og etablerer demokrati. Hennes tanker om demokrati er ikke nødvendigvis et demokrati som er helt som i Vesten, men et burmesisk demokrati, som gir prioritet til burmesiske buddhistiske verdier, og ikke minst fremmer stabilitet og sikkerhet. I den situasjonen blir rohingya-spørsmålet nedprioritert, sier han.

Men det er lite som tyder på at det kun er realpolitiske hensyn bak hennes håndtering.

– Ja, det er det sannsynligvis grunn til å være bekymret for. Det hun har sagt har gitt kritikere vann på mølla. Det har vist at det ikke bare realpolitikk som er årsak til hvordan hun har opptrådt, sier Stokke.

– Står sterkere nå

Situasjonen som nå har oppstått vil bare øke hennes støtte blant folk i Myanmar, mener han.

– Innenriks står hun sterkt og vil stå enda sterkere etter dette. Internasjonalt vil dette forsterke det internasjonale engasjementet for demokrati i Myanmar. NLD og Aung San Suu Kyi er de beste vi har som partnere, og de er Myanmars valgte regjering. Presset og kritikken internasjonalt vil fortsette å være der når det gjelder rohingyaene, men det er helt klart at Aung San Suu Kyi vil få en annen rolle og et annet image internasjonalt enn hun har hatt i det siste, mener Stokke.

Selv om han er svært bekymret for hva som nå vil skje, mener han det ikke er riktig å si at man er tilbake på «scratch» i Myanmar.

– Militæret snakker om å «operere innenfor grunnloven» og ha et nytt valg, og landet har levd i 10 år med valgt regjering. Da er det ikke enkelt for militæret å skru klokka helt tilbake. Det vil være veldig vanskelig for militæret å gå tilbake til et rent militærstyre på lang sikt, mener han.

Les også kommentar: Tok Aung San Suus Kyis beundrere feil da de utnevnte henne til «Asias Mandela»?