Verden

Historisk skifte gir håp

For første gang på 54 år får Myanmar en demokratisk valgt regjering. Men militæret har fortsatt et mektig grep.

Bilde 1 av 2

– Aung San Suu Kyi står overfor en vanskelig, nesten umulig, oppgave. Hun må nå balansere på en knivsegg: Hennes store oppgave blir å skape en tillit hos de militære lederne som gjør at de gradvis gir fra seg makt, sier Myanmar-kjenner Audun Aagre, som er daglig leder av Burmakomiteen.

Tatt i ed

Dagen i går var historisk i Myanmar: Aung San Suu Kyis høyre hånd, Htin Kyaw, ble tatt i ed som Myanmars president.

Den nye regjeringen tar over i morgen. Det er første gang på 54 år at landet får en regjering som er valgt av folket gjennom et demokratisk valg. Htin Kyaw tar over etter avtroppende president Thein Sein, som er tidligere juntageneral.

Men i realiteten er det landets ikoniske opposisjonsleder gjennom mange år, Aung San Suu Kyi, som vil ha lederrollen i regjeringen. I tillegg til å være utenriksminister skal hun være statsråd for presidentens kontor, energidepartementet og utdanningsdepartementet.

I regjeringen sitter nå flere tidligere politiske fanger og andre som i en årrekke har jobbet for opposisjonen i Myanmar gjennom opposisjonsbevegelsen National League for Democracy (NLD).

Les også: Flertall gir håp

Gledestårer

Regjeringsskiftet er et resultat av valget som ble holdt i november, og som ga NLD overveldende flertall.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som leder Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, har fulgt utviklingen i Myanmar svært tett. Han gleder seg over utviklingen.

– Mange års kamp er kronet med en betydelig seier, sa Bondevik i forrige uke da det ble klart at Suu Kyi blir utenriksminister.

Det var mange som ikke kunne holde tårene tilbake i går da Htin Kyaw ble tatt i ed. Den nye presidenten lover å være «tro overfor folket i Myanmar».

– Jeg fikk ikke sove i natt. Talen til vår president U Htin Kyaw er noe vi aldri har hørt før i landet, sa det unge parlamentsmedlemmet Thrii Yadana (28) fra NLD til nyhetsbyrået Reuters.

Suu Kyi kunne ikke få presidentjobben selv fordi hennes avdøde ektemann og barna hennes ikke er statsborgere i landet. Det er det grunnloven som sier, og grunnloven kan ikke endres uten militærets støtte.

Militæret har fortsatt et kraftig grep om makten i Myanmar: Det har reservert 25 prosent av plassene i nasjonalforsamlingen og kan dermed blokkere grunnlovsendringer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gir de fra seg makt?

I tillegg har militæret kontroll over tre sentrale departementer i regjeringen: innenriks-, forsvars- og grensesikkerhetsdepartementene. Det er derfor i praksis en koalisjonsregjering som nå ser dagens lys i Myanmar.

Spenningen i Myanmar nå knyttes i stor grad til hvorvidt militæret er villig til å gå videre i demokratiseringsprosessen og på sikt gi fra seg mer makt. Det er langt fra gitt at det skjer.

– Det er i dag demokratiseringen av Myanmar starter for alvor. Først nå får man den nødvendige balansen mellom de sivile statsmaktene og militæret. Det viktigste nå blir å bedre relasjonen mellom dem, slik at man på sikt kan redusere militærets innflytelse. Men dette krever at militæret velger å respektere velgerne ved å jobbe sammen med, og ikke mot, den sivile regjeringen, sier Aagre.

Må få fred

Til tross for at Myanmar ennå ikke er et demokrati, har landet tatt enorme skritt i positiv retning etter at militærregimet innledet en oppmykning i 2011.

Regimet begynte blant annet med å slippe fri politiske fanger. Landet var en paria internasjonalt, og var rammet av sanksjoner fra det internasjonale samfunnet. Etter de varslede endringene ble flere sanksjoner opphevet, og det ble gjort internasjonale investeringer i landet. I dag er det en mer åpen politisk debatt og en friere presse enn før i landet.

Men oppgavene står i kø for en nye regjeringen. Regjeringens første prioritet blir å søke fred med de mange etniske opprørsgruppene i landet, har Aung San Suu Kyi selv varslet. I oktober inngikk myndighetene en våpenhvileavtale med åtte etniske opprørsgrupper, men en rekke grupper var ikke med.

– Samtidig som at fred er viktig i seg selv, vil det også være viktig for å redusere militærets dominerende rolle, sier Audun Aagre.

Mer fra Dagsavisen