Verden

Hamas og Israel
 utfordrer folkeretten

FOLKERETT: Gaza-krigen blusser opp igjen. Men israelere og palestinere virker enige om en ting: Begge hevder de internasjonale lovene om krigføring ikke passer for dem.

JAFFA (Dagsavisen): Våpenhvileforhandlingene i Kairo har kollapset og både Hamas og Israel har gjenopptatt angrepene. Minst elleve palestinere ble drept i angrep mot Gaza-stripen i går morges. Samtidig ble mer enn 100 palestinske raketter avfyrt mot israelske byer.

Under Kairo-forhandlingene nektet Israel å gå med på en oppheving av blokaden av Gaza med mindre en mekanisme kom på plass som skulle hindre Hamas i å gjenoppbygge sin militærstyrke. Hamas, på sin side, nektet å diskutere spørsmål om en demilitarisering av Gaza.

Nå vokser frustrasjonen i det internasjonale samfunnet.

- Gaza kan ikke fortsette slik. Målet må være en demilitarisering av Gaza og en oppheving av blokaden, sier François Hollande, Frankrikes president.

Anklager

Etter over 40 dager med krig hagler beskyldningene om krigsforbrytelser fra begge sider. Men partene er enige om noe: Begge sider hevder at folkeretten som omhandler regler for krigføring ikke passer helt for akkurat dem.

Israel anklages av en rekke menneskerettighetsorganisasjoner for å ha brukt uforholdsmessig stor militærmakt i tettbefolkede områder i Gaza. FN har allerede nedsatt en granskingskommisjon. Men Israel avviser anklagene.

- Våre styrker står overfor en veldig vanskelig situasjon. Hamas gjemmer våpen i moskeer, skoler og sykehus, og angriper fra sivile områder. Hvordan skal Israel forsvare seg fra rakettangrepene uten å angripe disse stedene, spør Gerald Steinberg, statsviter ved Bar Ilan universitetet utenfor Tel Aviv.

- Internasjonal lov må oppdateres for å bli mer anvendelig for mer moderne situasjoner der stater kriger mot geriljagrupper. Men jeg tror ikke det vil skje. FN-systemet er dominert av diktaturer som ikke ønsker slike forandringer, sier professoren til Dagsavisen.

- Unike tiltak

Også Hamas blir anklaget for å ha begått krigsforbrytelser, både for å ha kriget gjemt blant sivile, og for med overlegg å ha angrepet sivile mål som storbyene Tel Aviv, Jerusalem og Haifa. Også her blir anklagene avvist og folkeretten framstilt som ufullstendig.

- Hvis du er i et fengsel som Gaza, hva kan du gjøre, sier Hanan Awad, som leder Det palestinske senteret for studier av politikk.

- Det Hamas gjør er å forsvare seg. Hva skal vi gjøre? Være stille? spør hun retorisk overfor Dagsavisen.

Folkeretten

Folkerettens lover om krigføring ble formulert med en mer tradisjonell krig for øye, der formelle hærstyrker kjemper mot hverandre. Likevel sier lovverket at dersom en sivil infrastruktur, som en skole, blir brukt i krigføring, mister den sin stilling som et sivilt mål.

George Bisharat, en professor i internasjonal rett ved universitetet i California, framholder at det er mer komplisert.

- I teorien er det riktig at Israel kan angripe sivil infrastruktur hvis militær aktivitet finner sted, men det betyr ikke at noen av deres angrep kan rettferdiggjøres, sier han til al Jazeera, og sikter til de store sivile skadene ved slike angrep.

Den israelske akademikeren Steinberg mener derimot at folkeretten ikke lenger handler om rettferd i tradisjonell forstand.

- USA og NATO trenger aldri frykte internasjonal rett for sine angrep mot Irak, Libya og Afghanistan. Folkeretten er blitt politisert, og Israel betaler prisen for verdens dobbeltmoral, mener han.

roger.hercz@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen