Frykt for sult i Libanon

Få land i Midtøsten har en så glitrende overklasse som Libanon. Beirut er kjent for sine flotte restauranter og sine elegante butikker. Det er vanskelig å fatte at ting ikke vil fortsette slik de alltid har vært.

Men ingenting vil bli som før.

– 30-40 år med systematisk korrupsjon har bragt oss dit vi er i dag. Økonomien har kollapset, og snart vil ikke staten lenger kunne gi grunnleggende tjenester til sine borgere. Lov og orden vil forsvinne, og vi vil kunne få krig og tilstander som i Somalia, advarer professor Simon Neaime, en økonom ved det velrennomerte amerikanske universitetet i Beirut.

I mars skulle den libanesiske staten ha tilbakebetalt rundt 10 milliarder kroner i internasjonal gjeld, men måtte for første gang melde at den rett og slett ikke var i stand til å betale.

I april og juni skulle liknende summer betales, men nei. Dette undergravde landets evne til å låne penger, og dermed falt den lokale valutaen, liraen, med over 60 prosent, noe som igjen har skapt en dollarkrise.

Les også denne: – Amerikanske byer er langt farligere enn det er her (+)

Kollaps

Økonomen Neaime frykter fullstendig samfunnskollaps.

– Libanon importerer rundt 85 prosent av maten som forbrukes. Men nå har vi ikke lenger penger, og vi kan ikke kjøpe fra utlandet. Om få måneder vil det bryte ut sult her, advarer professoren til Dagsavisen.

Neaime ser ingen lyspunkter i horisonten.

I overkant av fem millioner innbyggere lever i det konfliktherjede Middelhavslandet. Etter første verdenskrig skar franskmennene Libanon ut av Syria for å gi den kristne minoriteten i området en egen stat. Andre grupperinger i landet, spesielt sjiamuslimene, er ofte utsatt for diskriminering.

Men ingen vet helt hvor mange som bor i landet. Av frykt for at en religiøs eller etnisk gruppering skal oppleve at en annen har vokst seg sterkere på deres bekostning, har det ikke vært holdt folketelling siden 1932.

Det er antatt at ytterligere en million flyktninger fra Syria,  som har kommet i løpet av borgerkrigen der, også lever i landet.

Saken fortsetter under bildet

Det verdenskjente utelivet i Libanons hovedstad Beirut er i ferd med å åpne opp igjen etter «lockdownen» som følge av koronaepidemien. Foto: Patrick Baz / NTB scanpix

Les mer: Ingen vil hjelpe Syria-flyktningene

Sterkt splittet

På 1960-tallet var Libanon regionens Paris. Men på grunn av den indre etniske og religiøse splittelsen har landet alltid hatt en svak sentralregjering, og gjerne blitt dominert av fremmede makter.

På 1970-tallet dominerte palestinske geriljagrupper, på 80- og 90-tallet Syria og Israel.

Hizbollah, en iransk-støttet sjiamuslimsk libanesisk geriljagruppe, har i dag siste ord i alle viktige anliggende, og er sterkere enn den libanesiske hæren.

En egen libanesisk nasjonal identitet har vokst fram siden uavhengigheten, men folk identifiserer seg også vel så mye som sunnimuslimer, sjiamuslimer, drusere, gresk-ortodokse og maronitter.

Siden staten er svak, blir tjenester ofte gitt gjennom organisasjoner som tilhører ens etniske eller religiøse gruppe.

Minnene fra den 15 år lange borgerkrigen, som endte i 1990, er også fortsatt sterke.

Følg Dagsavisen på Facebook!

Protester

I oktober i fjor hadde mange fått nok. Da startet en protestbølge som trakk hundretusener fra alle etniske og religiøse grupper ut i gatene med krav om å gjøre slutt på korrupsjonen. Hizbollah svarte da med å sende bøller mot demonstrantene som ble regelrett banket opp av svartkledde menn med køller.

Men det ble koronaviruset som endte protestbølgen, og viruset gjorde bare en desperat økonomisk situasjon enda verre.

I diskusjoner om den økonomiske kollapsen nevnes selvfølgelig alltid korrupsjonen, men i tillegg finnes det også en annen hovedforklaring som mange er redde for å røre. Flere økonomer Dagsavisen har snakket med nektet å la seg siteres hvis Hizbollah ble nevnt.

Geriljagruppa har kvelertak på den libanesiske regjeringen, og professor Neaime er ikke i tvil.

– Vi har en elefant i rommet, og den er bevæpnet til tennene. Den er også involvert i en regional konflikt i Syria, noe som legger ytterligere press på den lokale økonomien. Alt dette gjør situasjonen verre for oss, sier professoren.

Les mer: Den nye protestbølgen: – Dette er del to av den arabiske våren (+)

Trenger pengehjelp

Libanons håp nå er å bli berget av Det internasjonale pengefondet IMF. Beirut håper på en milliardinnsprøyting.

Økonomen Walid Marrouch er bekymret.

– Hvis ikke vi greier å sikre oss en støtte fra pengefondet, vil konsekvensene bli katastrofale. Og hvis vi ikke får denne støtten, betyr det at vi ikke greide å gjøre det som ble krevd av oss, å gjennomføre reformer og bekjempe korrupsjonen, sier Marrouch til oss.

Her dukker plutselig et helt annet problem opp. Sist desember flyktet Carlos Ghosn, den tidligere sjefen for Nissan Motors, fra sin arrest i Japan. Ghosn, som var anklaget for korrupsjonsforbrytelser, ble smuglet ut av landet i en boks.

Den sagnomsuste konsernsjefen ankom etterhvert Libanon, der han har statsborgerskap, vel klar over at landet ikke har noen utleveringsavtale med Tokyo.

Men for at Libanon skal få støttepakken fra IMF må imidlertid også Japan gi sitt tilsagn.

– Først ble det sagt at Japan sier «gi oss Ghosn så skal dere få pengene». Men etterpå skal de ha benektet at de sa det. Nå er det ingen som helt vet hva som vil skje, sier Neaime.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Dette er utviklingen i Libanon

* Sunnimuslimen og milliardæren Saad Hariri (49) ledet fra januar 2019 en samlingsregjering med 30 statsråder der de fleste av Libanons partier er representert.

* Regjeringen så dagens lys åtte måneder etter et valg der den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen gikk seirende ut.

* Valget på ny nasjonalforsamling i mai 2018 var det første på ni år i Libanon.

* I henhold til Libanons maktfordelingsprinsipp skal presidenten være kristen, statsministeren sunnimuslim og nasjonalforsamlingslederen sjiamuslim. Plassene i nasjonalforsamlingen skal deles likt mellom kristne og muslimer.

* Krigen i Syria har skapt store problemer for Libanon, der hver sjette innbygger er syrisk krigsflyktning. Landet var fra før hjem for mange palestinske flyktninger.

* Libanon sliter med stor gjeld og stort budsjettunderskudd, høy arbeidsledighet og omfattende korrupsjon.

* Under Pariskonferansen i april 2018 fikk landet tilsagn om rundt 100 milliarder kroner i bistand de kommende årene for å møte de vanskene flyktningkrisen har skapt.

* Giverne stiller imidlertid krav om omfattende budsjettkutt og reformer.

* Forslag om kutt i offentlige lønninger, pensjoner og velferdsordninger har møtt stor motstand. Forslag om økte skatter og avgifter utløste 17. oktober landsomfattende demonstrasjoner.

* 29. oktober kunngjorde Hariri regjeringens avgang, og protestene har fortsatt mens en ny regjering har latt vente på seg.

* 19. desember ble den sunnimuslimske universitetsprofessoren Hassan Diab (60) utpekt til ny statsminister med støtte fra Hizbollah-bevegelsen. (NTB)