Verden

Forhandler bak lukkede dører

Skal selskaper eller nasjonalstater ha mest å si? Det er kjernen i EU og USAs forhandlinger om frihandelsavtalen TTIP.

SPØRSMÅL OG SVAR

Hva: Frihandelsavtale TTIP

Hvorfor: Ellevte runde av forhandlinger avsluttes i dag

NEW YORK (Dagsavisen): I dag avsluttes den ellevte runden i forhandlingene om frihandelsavtalen TTIP i Miami. Hundrevis av delegater fra EU og USA har forsøkt å komme til enighet om blant annet reguleringer og handelsbarrierer.

TTIP, altså Transatlantic Trade and Investment Partnership, kan lett skape matte blikk og virke overveldende kjedelig. Men vi bør alle følge med på samtalene mellom USA og EU. De vil få store konsekvenser for hvordan internasjonal handel foregår framover, sier Roland Zullo, forsker ved University of Michigan.

– Hva er kjernen i konflikten?

– Den store konflikten her handler om selskapers rettighet versus nasjonale rettigheter. Dette handler om stater, byer og lokalsamfunns rett til å si nei til et produkt, enten det er på grunn av hensyn til miljø, arbeidere eller forbrukere, og selskapers rett til å trekke slike avgjørelser for retten, sier Zullo til Dagsavisen.

– Hvorfor vil partene ha på plass en slik frihandelsavtale?

– Den offisielle årsaken å redusere handelshindre, og er basert på ideen om at økt handel på tvers av nasjoner har positive konsekvenser for alle. En annen uoffisiell grunn kan være ønsket om å veie opp mot Kina, som ikke er inkludert i noen frihandelsavtalene.

– Hvem skal avgjøre disse konfliktene mellom selskaper og nasjoner?

– Det vet vi ikke ennå, og er noe å følge med på. Etter mitt syn bør det være en domstol som enten inkluderer folkevalgte eller folk som står til ansvar for folkevalgte. Det var problemet med frihandelsavtalen NAFTA (Nord-Amerikansk frihandelsavtale, journ anm.), der tvistedomstolen var hemmelig og uten demokratisk legitimitet. Dette undergraver suvereniteten og bør unngås.

LES OGSÅ: På utsiden av frihandelsavtale

– Mange er bekymret for det omfattende hemmeligholdet som preger forhandlingene. Er det et problem?

– Veldig få mennesker vet særlig mye om detaljene i forhandlingene. Alt er veldig vagt. Det ville vært umulig å få på plass en bred avtale hvis alle delene av det skulle være oppe til diskusjon i alle landene som deltar.

Etter sterkt press fra sosialisten Bernie Sanders, fikk skeptikere i både Europa og USA nylig en overraskende alliert i Hillary Clinton. På demokratenes første presidentdebatt erklærte hun seg mot avtaleteksten til TPP, den asiatiske storebroren til TTIP.

– Det tviler jeg på. Clinton har selv vært med på forhandlingene om TPP-avtalen, og var veldig vag i sin kritikk. Historisk sett har hun alltid støttet denne typen frihandelsavtaler.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer fra Dagsavisen