På utsiden av frihandelsavtale

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

– At vi skal stå utenfor verdens største frihandelsområde, hvor mer enn 80 prosent av vår eksport går, er ikke en attraktiv tanke, sier EU-statsråd Vidar Helgesen (H) om handelsavtalen EU og USA i disse dager forhandler om.

Selv om avtalen vil gi store konsekvenser for Norge, kan ikke regjeringen gjøre stort annet enn å følge med fra sidelinjen.

– Dette får konsekvenser for oss. Derfor er det så utrolig viktig at vi holder oss opplyst inn mot EU og USA, sier næringsminister Monica Mæland (H) til Dagsavisen.

Formålet til TTIP (se fakta) er å åpne markedene og gjøre handel lettere mellom EU og USA. Det vil gjøre konkurransen vanskeligere for land på utsiden, slik som Norge. Men det er konsekvensen av å stå utenfor EU, mener Helgesen.

– Vi har jo 20 års erfaring med å akseptere at beslutninger tas andre steder, sier han spøkefullt.

Ramme sjømatnæringen

Men TTIP er lite å spøke med. Når TTIP-avtalen er i boks, vil EU og USA selge fisk på tvers av landegrensene uten toll – og dermed til en billigere penge enn den norske sjømaten som er tollbelagt.

Sjømateksport er Norges viktigste næring etter oljen: I dag er 20 prosent av EUs sjømat importert fra Norge. USA importerte norsk sjømat for over 2,5 milliarder kroner i 2014. Med TTIP vil europeiske produsenter få bedre vilkår og bedre tilgang til amerikansk marked enn norske, og eksporten fra USA til EU vil trolig øke.

– Det er allerede en avtale mellom Canada og EU som innebærer en gradvis utfasing av toll på fisk og sjømat. Hvis vi nå også får en avtale mellom EU og USA, betyr det en helt annen konkurransesituasjon for våre eksportører, sier Helgesen.

Vil ha debatt

TTIP vil også påvirke norske regler for matproduksjon: Ett av målene med TTIP er at amerikanske og europeiske reguleringer skal bli så like som mulig. Endringer i EUs regler, vil i stor utstrekning endringer i norske regler, som følge av EØS-avtalen. I dag bygger 90 prosent av det norske regelverket for matsikkerhet på EU-regler.

TTIP-kritikere frykter at en harmonisering av regelverkene vil svekke europeisk, og deretter norsk, standard. For dem med mer optimistisk TTIP-syn, håper man at en stram regulering i verdens største finansielle områder, vil det løfte standarden i nye markeder, som Kina og Brasil.

– Ikke bare savner vi en debatt om hva det betyr at Norge står utenfor, men om hva TTIP kan bety. Vi ønsker debatt og at ulike bransjer skal forberede seg, sier Helgesen.

Sover ikke i timen

Mæland og Helgesen erkjenner at det er lite Norge kan gjøre annet enn å klistre seg tett opp til prosessene i Brussel og Washington.

– EU og USA er våre viktigste markeder. Selv om vi ikke sitter ved det forhandlingsbordet må vi følge med i timen, sier Mæland.

Hva Norge gjør når avtalen er inngått, kan ikke ministerne svare på.

Et scenario er at Norge selv inngår en egen handelsavtale med USA, et annet er at Norge får forhandlet en tredjelandsavtale til TTIP. Norge kan også velge å stå helt utenfor.

– Det er viktig at vi jobber for at når en avtale er klar, så kan Norge få muligheten til å være med, hvis vi vil, sier Helgesen.

Hva partene forhandler har ikke bare vært utilgjengelig for Norge. Hemmeligholdet rundt TTIP har vært et problem, noe konspirasjonsteoretikerne har nytt godt av, mener europaministeren.

– Visekansleren i Tyskland har sagt at denne diskusjonen må handle mindre om klorin-kylling og mer om geopolitikk, sier Helgesen.

Kritiske uker

Forhandlingene mellom USA og EU har pågått siden 2013 og ønsket var å lande avtalen allerede i 2014, men på flere store områder, sliter partene med å komme til enighet.

– Energi er et felt som EU vil ha det med i avtalen, mens USA vil ikke ha det med. Her må vi ligge på hele tida, sier Helgesen.

– Det kan se ut som partene nå rydder bort de vanskeligste sakene for å konsentrere seg om det de kan bli enige om. Dette fordi det er ønske om å komme i mål i god tid før det amerikanske presidentvalget, sier Mæland.

De neste ukene skal den amerikanske Kongressen skal ta stilling til om de skal gi president Barack Obama rett til å forhandle handelsavtalen.

Skulle Kongressen vende tommelen ned, bremser det fremdriften betraktelig: I 2016 er det presidentvalg i USA, og ingen tror amerikanske politikere vil vie dette året til å få på plass en handelsavtale.

– Det er noen kritiske uker som ligger foran oss, sier Helgesen.

Vilje

Tidstyver til tross: Det er stor politisk vilje til å komme til enighet. Etter finanskrisen har det tatt lang tid for særlig den europeiske økonomien å bli friskmeldt. En frihandelsavtale mellom EU og USA kan gi begge økonomier en stabil vekst, noe både EU og USA ønsker seg.

Et stadig mer uforutsigbart Russland og et Kina som øker sin dominans på verdensmarkedet, har det vekket drømmen om et tettere samarbeid mellom EU og USA.

– Det er ikke noe mystisk med dette. Partene har vært helt åpne på sin agenda, sier Mæland.