Finanskrisen splitter NATO

Ifølge Spanias siste kuttplaner skal 10.000 soldater og 5.000 sivile få sparken. I Storbritannia skal de kvitte seg med 54.000 militæransatte i løpet av de neste tre årene da den britiske hæren skal spare over 4 milliarder pund.

Eurokrisen har ført til store kutt i mange NATO-lands forsvarsbudsjetter. USA, som bruker mer penger på militæret enn alle NATO-land til sammen, kommer med alvorlige advarsler til sine europeiske kolleger.

- Hvis nedgangen i europeisk forsvarskapabilitet ikke blir stoppet eller snudd, kan det hende framtidige amerikanske politikere ikke ser at USAs investeringer i NATO er verdt pengene, advarte USAs forsvarsminister Robert Gates for et år siden.

Siden da har kuttene fortsatt i brorparten av de europeiske NATO-landene.

[ Les også - Aldri mer Afghanistan ]

Kutter Europa

Det er ikke bare kutt som gjør at USA nå ser til Asia, der et økt antall stater blir med som partnerland i NATO. Styrkeforholdene i verden er i endring, og det er både mer makt og mer urolig i Stillehavsområdene enn i Europa.

- NATO vil bli mer en global allianse og mindre en europeisk en, spår NATO-ekspert Richard Longworth.

På alliansens toppmøte i Chigaco i mai var det flere partnerland til stede enn faktiske medlemsland.

Europa betaler bare litt under 25 prosent av NATOs totale kostnader, og store europeiske kutt vil gi USA grunn til å se mot andre samarbeidspartnere, sier Richard Longworth ved Chicago Council on Global Affairs.

- USA, som fram til nå har vært en garantist for europeisk sikkerhet, er i mindre grad opptatt av Europa og mindre villige til å opprettholde den garantien, sier Longworth til Dagsavisen.

Verdens mektigste militærmakt, USA, har også selv store økonomiske problemer, og president Barack Obama har varslet betydelige forsvarskutt og en nedtrapping av USAs baser i Europa.

- Svekker NATO

At både USA og Europa kutter forsvarsbudsjettene, samtidig som den amerikanske frustrasjonen over Europa øker, svekker alliansen, mener Richard Longworth.

Det er sikkerhet og forsvar som er det uttalte målet for den 53 år gamle traktaten, men politiske allianser følger militærsamarbeidet tett. Resultatet av uenighetene på tvers av Atlanterhavet vil derfor også føre til et svakere politisk samarbeid, mener Longworth.

- Militærsamarbeidet har lenge vært mindre viktig for flere medlemsland enn det politiske samarbeidet. NATO er den eneste traktaten mellom USA og Europa, og det er slik vi snakker med våre allierte. NATO-rådet er den viktigste arenaen for transatlantisk handel, sier Longworth.

Også Hendrik Spruyt, professor i internasjonale relasjoner ved Northwestern University, trekker fram den dårlige stemningen mellom USA og NATOs europeiske medlemsland. Mens de NATO-ledede angrepene i Libya blir framstilt som en suksess, var frustrasjonen stor på amerikansk side, sier Spruyt.

- Libya viste hvor begrenset militærkapasitet mange NATO-land har. Bensinfylling og andre logistikkproblemer svekket alliansens evne i Libya Mens USA har et fly for bensinfylling per seks jagerfly, har andre NATO-land ett per 26 fly, sier Spruyt.

Svakt i Libya

Ideelt sett vil USA at europeiske land bruker to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvarsbudsjettet, men den økonomiske krisen gjør dette målet urealistisk.

Helene Forsland Widerberg ved Institutt for forsvarsstudier minner om at kuttene kommer etter et tiår med økte forsvarsbudsjetter.

- Vi må huske at amerikanerne giret opp forsvarsbudsjettet kraftig etter terrorangrepene i 2001. Etter nær ti år med krig er USAs operasjon i Irak avsluttet og det trappes ned i Afghanistan, sier Widerberg til Dagsavisen.

Veier opp

For å forsøke å veie opp for kuttene som kommer på begge sider av Atlanterhavet, skal NATO samordne og koordinere kutt, innkjøp og militæraktivitet bedre.

- NATO ønsker seg mer flernasjonalt forsvarssamarbeid for å håndtere konsekvensene av store kutt. Vi får se i hvilken grad de klarer det. Alle har nasjonale interesser og mange har også industrielle interesser, sier Widerberg.

Forsvarsminister Espen Barth Eide sier til Dagsavisen at han håper kuttene kan gi en sterke og tettere allianse, nettopp fordi NATO-landene blir nødt til å samarbeide bedre.

- Finanskrisen kan føre til mer samarbeid, noe som kan gjøre alliansen tettere heller enn svakere, sier Eide.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no