Verden

Duoen som skal redde Europa

Angela Merkel og Theresa May er den nye superduoen i europeisk politikk. Sammen får de ansvaret for Storbritannias EU-skilsmisse.

De står begge for sentrumspolitikk på hjemmebane, er pragmatiske politikere og har lang erfaring fra innenrikspolitikken. Også på privaten er likhetene mellom Tysklands kansler Angela Merkel og Storbritannias statsminister Theresa May mange: de deler kristne verdier, er prestedøtre, barnløse, har studert realfag og gått på offentlig skole.

Men i europeisk politikk har de motsatte mål: Merkel ønsker å gjøre prisen for brexit for Storbritannia så høy som mulig for å hindre flere EU-utmeldelser. Mens May vil sikre Storbritannia adgang til EUs indre marked og 500 millioner forbrukere uten fri flyt av arbeidskraft inn i Stor- britannia, det vil EU neppe akseptere. May lovet i går at nettoinnvandringen til Storbritannia skal reduseres til «et titalls tusener».

Les også: Derfor ble Brexit-Boris utenriksminister

Første skritt ut

Tyskland var målet for Mays første utenlandsbesøk da hun i går la ut på en kort Europaturné for å møte Storbritannias viktige handelspartnere. Som Europas viktigste regjeringssjef vil Merkel spille en sentral rolle i forhandlingene om Storbritannias utmeldelse og EUs framtid.

Storbritannia tok i går også første skritt ut av EU ved at de sa fra seg formannskapet i Unionen for andre halvdel av 2017.

May sier at det britiske parlamentet trenger tid for å aktivere den såkalte artikkel 50 som iverksetter utmeldingen, og at det ikke vil skje før i 2017. Først da kan forhandlingene med EU starte.

May ser ut til å prioritere å bygge gode relasjoner med Europas ledere.

Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo mener likhetene mellom May og Merkel kan virke positivt inn på brexit-forhandlingene.

– At May og Merkel har så mye felles, er et fruktbart utgangspunkt for videre forhandlinger. Det er kjempeviktig at man finner tonen for at utmeldelsen skal framforhandles, sier han.

David Cameron ble kritisert for et dårlig utviklet forhold til de andre konservative partiene i Europa.

– Det har vært en hemsko for ham, sier Bratberg.

Er tonen god mellom Merkel og May, kan oppmerksomheten være på skadebegrensninger av Brexit i Europa og mindre symbolpolitikk. Et EU uten Storbritannia kan bevege seg i en retning der den tysk-franske motoren vil dominere, med mer oppmerksomhet mot Sør-Europa. Mens Nord-Europa, og liberalismen Storbritannia har stått for, vil få et svekket nedslagsfelt, tror Bratberg.

I dag møter May Frankrikes president Hollande. Hun møter trolig større motstand der.

– Frankrike har vist størst skepsis mot brexit. Tyskland vil nok være en langt mer konstruktiv partner, sier Bratberg.

Selv om EU presser på for at utmeldelsen skal skje raskt, har de foreløpig ikke stilt krav om en konkret dato.

Les også: May frir til Brexit-velgerne

Brexit-laget

Kvartetten som skal forhandle Storbritannia ut av EU består foruten statsminister May av utenriksminister Boris Johnson, brexit-minister David Davis og handelsminister Liam Fox.

Mens mange i Brussel ble lettet over at det kom en rask utnevnelse av en ny britisk statsminister, mener Brattberg at Davis og Fox ikke lover like godt for forhandlingsklimaet. Begge stemte for brexit.

– De regnes som erkebritiske og antieuropeiske politikere. De står for politisk erfaring, men også stahet og troen på at Storbritannia vil klare seg godt uten EU. Det er kanskje ikke det mest konstruktive utgangspunktet for å forhandle fram en god avtale, sier han.

Nettstedet Politico, som har snakket med EU-politikere og britiske konservative politikere, mener May bruker de ulike ministerpostene for å splitte opp ansvaret og selv beholde kontroll med prosessen. May beskrives som en «arbeidsnarkoman detaljstyrer».

Kristine Solli, som forsker på euroskepsis ved Universitetet i Cardiff, sier spørsmålet om fri flyt av personer vil være en av de største utfordringene i forhandlingene mellom Storbritannia og EU.

– Det er noe overdrevet hvor viktig innvandring var for brexit-velgerne, men mange vil bli skuffet dersom Storbritannia må ta imot en stor andel arbeidsinnvandrere. Det vil også ta seg dårlig ut for andre som vurderer EU-exit, sier hun.

Følg Dagsavisen på

og

!

Mer fra Dagsavisen