- Det er en uendelig lang vei å gå

INTERVJUET

Hvem: Hanne Eggen Røislien, førsteamanuensis ved Cyberforsvaret og Israel-ekspert.

Hva: Følger Gaza-konflikten med stor interesse fra sidelinjen.

Torsdag ble en FN-drevet skole truffet av israelske bomber. FN gikk hardt ut og fordømte drapene. Mer enn 100 barn skal ha mistet livet og mange tusen personer er såret siden den israelske offensiven startet. Førsteamanuensis Hanne Røislien har Israel som spesialfelt og følger situasjonen tett.

Hvordan forholder israelerne seg til mengden sivile tap i Gaza?

- Du angriper dette fra feil vinkel. Problemstillingen vitner om et perspektiv som kommer utenfra, og det vil i praksis si det generelle internasjonale standpunktet som er i sympati med palestinernes sak og ser deres lidelser.

Hva blir «riktig» perspektiv om man ser det fra israelsk side?

- Israelerne er part i en konflikt som pågår, og i en slik konflikt konsentrerer man seg om seg selv. Derfor blir det misvisende om man skal forstå det israelske perspektivet ved å ta utgangspunkt i sivile dødsfall på palestinsk side. Skal man forstå det israelske perspektivet, må man også se konflikten fra israelernes side - og det er ikke i Gaza.

Hvor ille skal det bli før Israel føler at nok er nok?

- Når du sier «nok er nok», vil man i Israel i større grad tenke på at det er «nok» rakettskyting fra Hamas i Gaza inn i Israel. Men med tanke på palestinske sivile lidelser, er vi nok fremdeles et stykke unna det punktet hvor Israel sier «nok er nok» og begynner å gå i seg selv. Men det er klart det punktet finnes. I 2006, da Israel skulle knuse Hizbollah, strakk konflikten ut i tid. Og det endte med at de spurte seg selv: Hva i all verden skjedde her?

Hva skjedde da?

- Det er en enighet om at i 2006-situasjonen var alle dømt til å tape. Det var murring underveis blant de militære styrkene som var involvert, og det endte med at myndighetene satte ned en granskningskommisjon.

Ser vi noe lignende i dag?

- Situasjonen vi har i dag er ikke usammenlignbar med 2006-situasjonen, men Palestina er også noe helt annet enn Libanon. Nå snakker vi om at Israel vil trygge sine grenser og sin sivilbefolkning. Men det er viktig å huske at vi sitter på en annen type informasjon enn det de fleste israelerne gjør. De blir ikke overlesset med bilder av palestinske barn som dør, men heller av bilder av redde israelske barn i bomberom, israelske familier som løper for å gjemme seg fra rakettene og slikt. Det er med andre ord en annen informasjon den israelske offentligheten jevnt over får.

Hvor stor støtte har aksjonene på Gazastripen i den israelske befolkningen?

- Kritikken mot myndighetene for disse aksjonene er ikke veldig stor - enn så lenge i hvert fall - fordi israelerne opplever at det er de som blir beskutt. Det ses ikke på som en aksjon mot Gazas barn. Israelere både på høyresiden og venstresiden blir kalt ut til å avtjene reservetjeneste, og gjør sin plikt uten store innsigelser. Samtidig har israelerne blitt relativt vant til konflikt, og engasjerer seg ofte mindre enn vi tror.

Samfunnstjeneste er ikke noe alternativ?

- Nei, det er ikke noe alternativ for israelske rekrutter. Generelt sett er det en bred oppslutning om militærtjenesten i Israel. Det er normen og noe man skal gjennom. Militærtjenesten har lenge ligget i ryggraden til israelerne.

Du nevner høyre- og venstresiden. Forholder de seg forskjellig til konflikten?

- Til en viss grad har det vært tradisjon for at en skillelinje i israelsk politikk har vært hvilke virkemidler man vil ta i bruk i konflikten med palestinerne. Historisk sett har høyresiden har stått for en mindre kompromissvillig linje, med større bruk av militære midler. Men denne konflikten er noe annerledes, siden den ikke forstås som en konflikt med palestinerne som sådan, men med Hamas. Vi hadde nok sett større forskjeller på blokkene hadde det vært Abbas eller andre moderate krefter som nå var Israels motpart. I stedet er det Hamas, og da er en mye bredere enighet på tvers av det politiske spekteret.

Hvor lenge vil konflikten vare?

- Israel kan ikke trekke ut denne konflikten veldig lenge, de har ikke mulighet til det og ingen tjener på det. Det vil overraske meg om konflikten varer mye lenger enn et par uker til. Det er et relativt kort tidsvindu vi snakker om - selv om det naturligvis allerede har vart altfor lenge.

Hva vil skje da?

- Israel vil nok i hvert fall måtte tåle noen grundige irettesettelser i FN. I tillegg vil det nok bli en oppvask på hjemmebane, og den vil mest sannsynlig få politiske følger. Hoder vil rulle, men jeg har vanskelig for å se at det er statsminister Netanyahu som må gå. Samtidig har ikke Netanyahu all verdens oppslutning, så det er ikke umulig.

Så holdningen til militæraksjoner mot Palestina vil forbli uendret?

- Det er vanskelig å si. Vi ser at det finnes stemmer blant militære ledere og folk i etterretningen som sier at aksjonene i Gaza er en veldig dårlig idé, og at Israel ikke kan vinne sine konflikter militært, men snarere diplomatisk. Om det er et synspunkt som brer seg er usikkert.

Har du noen tro på forsoning?

- Hvis du med forsoning tenker på enighet og vennskap er det vanskelig å tro på så lenge Netanyahu sitter ved makten i Israel og Hamas styrer i Gaza. Det er en uendelig lang vei å gå før de vil se hverandre i øynene.

iver.kleiven@dagsavisen.no