Demokrater og Republikanere har aldri før stått så langt fra hverandre i amerikansk politikk. Etter valget til Kongressen 6. november tyder det meste på at frontene kommer til å bli enda steilere, spår forfatter Thor Steinhovden. Han er rådgiver i Tankesmien Agenda.
Det republikanske partiet har lenge gått i konservativ retning, nå svarer Demokratene med å gå lenger til venstre.
– Det er flere tydelige tegn på at Demokratene går til venstre, antallet kandidater som kaller seg progressive har økt, og demokratiske velgere har nå tydeligere holdninger i spørsmål om innvandring og segregering, sier han.
[ Valget ses som en folkeavstemning over Donald Trump, skriver Bjørn Hansen ]
Mer polarisert
I boka «Det amerikanske marerittet - hvordan USA ble et splittet land» som kom ut tidligere i høst, viser Steinhovden hvordan amerikansk politikk har utviklet seg i stadig mer polariserende retning siden 1970-tallet.
Det var et villet valg fordi partiene ønsket å tydeliggjøre sin profil, men partiene måtte ikke bli så uenige som de er i dag, mener Steinhovden. Det har mektige interesseorganisasjoner bidratt til, som våpenlobbyen NRA. I tillegg har et stadig mer giftig debattklima fjernet de to partiene stadig lenger fra hverandre.
Fram til 1980-tallet var amerikansk politikk kjennetegnet av anstendighet og respekt for embetet, ifølge Steinhovden.
Det skulle forandre seg dramatisk med den republikanske politikeren Newt Gingrich på 1980- og 90-tallet. Han tok i bruk en skitten, men svært effektiv, taktikk med å gå til harde og ydmykende personangrep på motstanderne.
President Donald Trump er et produkt av dette polariserte politiske klimaet og den forgiftede debattkulturen, konkluderer Steinhovden i boka.
– Samtidig som Trump også selv har sørget for å forsterke tendensene. Han har tatt det til et nytt nivå.
Les mer: Alle Trumps løgner bryter ned demokratiet i USA
Motarbeider hverandre
Konsekvensene av økende polarisering og et aggressivt debattklima er alvorlige. Det gjør det nærmest umulig å få på plass varige politiske løsninger.
Når partiene avviser ethvert kompromiss og samarbeid blir politikken kortsiktig, understreker Steinhovden og illustrerer med å vise til tidligere president Barack Obamas store prestisjereform, helsereformen. Den ble vedtatt nesten utelukkende med Demokratenes stemmer i Obamas første presidentperiode. Da Republikanerne fikk flertall i Kongressen i 2016, var Obamacare det første de angrep. I dag er reformen i stor grad satt ut av spill.
– På samme måte er det stor sannsynlighet for at Demokratene vil prøve å endre Trump-administrasjonens skattekutt, sier Steinhovden, som også er rådgiver i Tankesmien Agenda.
Tirsdag 6. november skal amerikanerne velge nye medlemmer til Kongressen. Alle medlemmene i Representantenes hus (435 seter) er på valg, i tillegg til en tredjedel av Senatet (33 seter). I dag har Republikanerne flertall begge steder, men ifølge meningsmålingene ligger Demokratene godt an til å kunne vinne Representantenes hus.
Les mer: Mot seier for Demokratene
Progressive kandidater
Det vil gjøre det vanskeligere for president Donald Trump å få gjennomslag for politikken, og det vil mest sannsynlig føre til en enda mer aggressiv debatt, tror Steinhovden.
– Det foregår en stor debatt internt i Demokratene om hvor langt til venstre de skal gå. Mange demokrater vil si at det er helt nødvendig for å svare på den politikken som føres fra Trump nå, men resultatet på lang sikt vil være mer polarisering. Om man er overbevist om at det rette svaret er å gå til venstre, så gjør man det likevel, men det er det republikanerne og de konservative har gjort i alle år. Resultatet er at man ikke får til noe i politikken, sier Steinhovden.
Flere av Demokratenes store håp i det kommende valget, er såkalte progressive kandidater. Det unge stjerneskuddet Alexandria Ocasio-Cortez som kjemper om et sete til Representantenes hus i New York, kaller seg til og med sosialist. Et svært ladet ord i USA.
Kvinneåret 2018: Aldri før har så mange kvinner stilt til valg i USA
Borgerkrig
Enkelte kommentatorer har stilt spørsmål ved om splittelsen er så dramatisk at det kan bryte ut borgerkrig. Steinhovden hinter også om det i boka si. Men han tror voldelige opptøyer er mer sannsynlig.
– Demonstrasjoner som kommer ut av kontroll ser vi allerede. USA er ikke nærheten av borgerkrig i dag, men det skal ikke mye til før det bryter ut vold under protester. Situasjonen er ekstremt anspent.
Donald Trumps retorikk bidrar heller ikke til å roe situasjonen, understreker han.
– Trump er x-faktoren vi ikke har sett før. Han er en president som ikke prøver å mane til ro, men heller utnytter splittelsen.
Situasjonen ser mørk ut, men det betyr ikke at den er umulig å snu, mener Steinhovden. Han har imidlertid ingen tro på at Demokratene og Republikanerne skal greie det.
– Håpet er at det kan komme et tredje parti inn utenfra som kan løse opp i de fastlåste strukturene. Det er vanskelig siden Demokratene og Republikanerne har så mye makt. Samtidig kan sosiale medier bidra til at det ikke lenger er helt utenkelig at noen kan greie å etablere noe helt nytt i USA.
Slik fungerer Kongressvalget i USA
* Mellomvalget 6. november omfatter hele representanthuset, en tredel av plassene i Senatet og guvernører i delstatene. Foruten en rekke lokale poster.
* Senatorene velges for seks år og medlemmene av Representantenes hus for to år.
* Hver av USAs 50 delstater har to senatorer og et antall medlemmer av Representantenes hus som står i forhold til folketallet. I Representantenes hus er det til sammen 435 plasser.
* Tynt befolkede stater som Wyoming og Alaska har bare ett medlem av Representantenes hus, mens den mest folkerike, California, har 53.
* Det er 100 medlemmer av Senatet. I år er 33 senatorer på valg: 23 demokrater, åtte republikanere og to uavhengige som politisk ligger nærmest demokratene.
* I dag er 51 av senatorene republikanere, mens 49 er demokrater eller uavhengige. Også i Representantenes hus har republikanerne flertall. (NTB)