Demokratene frykter reprise av 2016

Presidentvalget i USA er for jevnt til at en valgvinner kan utropes ennå. Mange demokrater frykter déjà vu fra 2016.

I tida før valget for fire år siden pekte eksperter og målinger på Hillary Clinton som USAs sannsynlige neste president, på valgdagen var seierssjanse hennes på over 70 prosent, ifølge statistikknettsida FiveThirtyEight. Men Donald Trump gikk som kjent til slutt seirende ut.

Dagen før årets valg lå Joe Biden drøyt 8 prosentpoeng foran Trump på et gjennomsnitt av store meningsmålinger. Etter hvert som stemmene er blitt telt opp tirsdag og onsdag, har det blitt jevnere enn hva mange hadde ventet. 

Det endelige resultatet av thrillervalget er i skrivende stund ikke klart, men både Trump og Biden har tatt flere viktige seire. Biden vinner blant annet den tradisjonelt republikanske delstaten Arizona, mens Trump klarte å holde fast på den viktige vippestaten Florida.

Florida var valgnattas eneste overraskelse, sier Nathaniel Rakish i podkasten til FiveThirtyEight. Det er den eneste delstaten som har gått motsatt vei av hva som var ventet, ifølge ham.

Les også: Trump mener han leder stort og at demokratene prøver å stjele valget

Obduksjonsrapport

Valgvinneren kan bli avgjort med seier i Pennsylvania, Michigan og Wisconsin. Clinton tapte alle tre i 2016, og Biden trenger minst to av dem for å bli president. Det er særlig mye spenning knyttet til hvordan poststemmer vil slå ut i Pennsylvania og Michigan. Mange av post- og forhåndsstemmene som nå gjenstår, kommer fra storbyer der Demokratene tradisjonelt står sterkt.

– Det gjenstår å se hvordan målingene treffer når alt er klart. Men snittmålinger er bedre enn enkeltmålinger. Så blir det en del av en obduksjonsrapport etter dette valget, på samme måte som det har vært tidligere, sier redaktør Are Tågvold Flaten i Amerikanskpolitkk.no.

Han svarer «kanskje» på spørsmål om meningsmålinger bør vies mindre oppmerksomhet i amerikanske presidentvalg, og understreker at vi må se hvilken vei de siste delstatene tipper før en endelig konklusjon trekkes.

– Går det Bidens vei i flere av de som gjenstår, vil valgkartet plutselig kunne fortelle en historie om hvordan han vant. Vi har snakket om at det tidlig ville gis et inntrykk av at Trump ledet, for at Biden så kunne komme tilbake flere steder. Det er det vi venter på nå, sier han. 

Les også: Kan ta dager å telle: Derfor er Pennsylvania så viktig

Fanget opp alle?

USA-kjenner Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen (UiB) sier resultatet så langt er jevnere enn hva han hadde ventet ut fra målingene i forkant.

Han mener meningsmålinger fortsatt er nyttige, blant annet fordi de kan brukes for å gi et hint om veien et land går. I USA har det antagelig vært en del bevegelser målingene ikke har tatt fullt høyde for, sier han.

Både Donald Trump og Joe Biden kan ennå vinne valget. Foto: Carlos Barria/Reuters/NTB

Etter 2016 ble det gjort endringer i hvordan meningsmålinger gjennomføres, blant annet for å sikre bedre vekting av de ulike velgergruppene. 

– Andelen usikre velgere var mindre i år enn for fire år siden, så det har vært en korreksjon av modellen. Presisjonen har blitt bedre, men i mellomtida kan jorda under føttene skifte, sier Grendstad.

Nok en gang har meningsmålingene bommet, mener USA-ekspert Dag Blanck, ifølge NTB.

– Man kan si at meningsmålingene var ganske korrekt i 2016 angående avgitte stemmer, men det man bommet på, var de veldig jevne delstatene. Det kan nå bli diskusjon om hvor pålitelige disse meningsmålingene faktisk er, sier Blanck, som er professor i Nord-Amerikastudier.

Etter 2016 forsvarte statistikkguru Nate Silver seg blant annet med at det ikke var meningsmålingenes feil at folk ikke så en Trump-seier komme. Problemet var heller at målingene ikke ble tolket riktig og at det ikke ble tatt nok høyde for usikkerhet.

Les også: Før valget i 2016 sa han at Trump ville vinne. Her er hva forskeren sier i år (+)

Tok høyde

Ekspertpanelet fra AmerikanskPolitikk.no kom i podkasten «2020» med sitt stalltips dagen før valget: Klar seier til Biden. De antok at han ville få 351 valgmenn, mot 187 til Trump.

– Det kunne se sånn ut på målingene, sier Flaten onsdag, og trekker fram både Florida og North Carolina.

Gjennomsnittet begge steder pekte mot Biden-seier, men i morgentimene onsdag ble det klart at Trump har vunnet Florida. I skrivende stund er ikke vinneren i North Carolina erklært, men presidenten ligger foreløpig best an, viser oversikten til The New York Times. Det har også vist seg å være langt jevnere enn ventet i flere vippestater, sier Flaten.

– Jeg vil si at vi var ganske klare på mulighetene for at det fortsatt kunne bli Trump, hvis bestemte ting skjedde. Men vi mente det ikke var så sannsynlig. Nå er vi jo her, fortsetter han. 

Flaten understeker at utfallet i flere delstater endres etter hvert som tida går og flere stemmer telles opp.

– Det bidrar til en usikkerhet om resultatet. Noen steder har det lenge sett ut som det er en klar ledelse til Trump, men så tikker det inn resultater her og der som gir det til Biden. Biden har vunnet Arizona, og det hadde vi tipset om, sier han.

Nyhetsbyåret AP har erklært Biden-seier i Arizona. Det er andre gang på 70 år at en demokratisk presidentkandidat har vunnet delstaten. Forrige gang var Bill Clinton i 1996.

Les også: Om Trumps uttalelser: – Har aldri opplevd dette

Florida i sentrum

Trump har fått flest stemmer blant eldre og hvite menn, skriver NTB. Flest kvinner og svarte gikk for Biden, det samme gjorde velgere med latinamerikansk bakgrunn og dem med asiatisk bakgrunn.

På forhånd var det spådd at menn med latinamerikansk bakgrunn kunne få en avgjørende rolle i utfallet av valget. Det kan ha blitt synlig i Florida, som er den delstaten der det bor flest cubansk-amerikanere.

Allerede på valgkvelden var det klart at Biden hadde gjort det dårligere i fylket Miami-Dade i Florida, sammenlignet med Hillary Clinton i 2016, sier Flaten.

– Mye tyder på at Demokratene ikke har hatt den brede appellen de håpet på, og at cubansk-amerikanere, der mange tradisjonelt stemmer republikansk, har møtt opp for Trump i ganske mye større grad enn forutsett, fortsetter han. 

Donald Trump har forsøkt å hanke inn flere velgere med latinamerikansk bakgrunn. Et flertall av dem stemte på Joe Biden, men flere cubansk-amerikanere har stemt på Trump. Foto: Andre Harnik/AP/NTB

Modell tilsa Biden-seier

Det var ikke bare meningsmålinger som pekte mot Biden-seier. Det samme tilsa en modell Grendstad ved UiB har utarbeidet sammen med seniorforsker Hilmar Mjelde ved NORCE forskningssenter. Den ser på sannsynligheten for hvem som vinner presidentvalg, og sist ga den 85,3 prosent sannsynlighet for Trump-seier.

Modellen tar utgangspunkt i to enkle faktorer, har Mjelde forklart for Dagsavisen: At det normalt blir skifte etter to perioder med samme parti, og økonomiens tilstand.

Modellen tar ikke utgangspunkt i hvem kandidaten er, og den første faktoren er basert på presidentvalg tidligere i historien. I år tilsa modellen Biden-seier, gitt den økonomiske kollapsen i USA i andre kvartal. Mjelde sa likevel at meningsmålinger i år nok var en bedre modell enn deres mer strukturelle, som er ment for et normalår.

– Det Hilmar helt riktig peker på, er at dette er et eksepsjonelt år valgmessig sett. Det er to kjempeutfordringer, den første er økonomiske problemer og arbeidsledighet. Den andre er at en pandemi hersker samtidig, sier Grendstad.

Det gjør det vanskelig å finne paralleller som gir trygge antagelser om utfallet. Trump burde tradisjonelt hatt en fordel, siden presidenter ofte får to perioder. Samtidig er den effekten svekket over tid, sier Grendstad. På den andre siden antok de at økonomien skulle spille inn.

– Det burde egentlig effektivt røske Trump ut av Det hvite hus. Det er to krefter mot hverandre der, fortsetter han. 

Grendstad har også understreket at valget ennå ikke er over, og at det trengs dager for å få de endelige resultatene.

Les også:  Blir en valgthriller - se resultatene her