De så Syria-krigen begynne

– Det var 3. januar 2013. Klokka var 14. Jeg var hjemme i hagen med kona. Det ble skutt missiler mot huset vårt. Jeg kastet meg ned på bakken. Da jeg reiste meg, var huset mitt bare flammer. Naboer sa at datteren min på 11 år var på badet. «Mahmouds» (50) fingre glir over perler i bønnekjedet han har i hendene mens han snakker om angrepet fra president Bashar al-Assads regjeringsstyrker.

Denne måneden er det fire år siden Syria-krisen startet i «Mahmouds» hjemby, Deraa. Regimet intensiverer nå kampen om provinsen som bærer samme navn.

Pleietrengende

– Jeg begynte å grave med hendene, som om jeg var uten bevissthet. Jeg mistet luktesansen i røyken. Mellom steinene i ruinene så jeg hår. Jeg gravde og kom fram til skuldrene hennes. Jeg fikk trukket henne ut av ruinene. Jeg var sikker på at hun ikke var i live, hun var dekket av blod.

På mobilen leter han fram bilder av datterens blå, opphovnede ansikt.

– På sykehuset sa de at regjeringsstyrkene ønsket å drepe familien vår.

«Mahmoud» bar datteren gjennom et ørkenområde før han passerte grensen til Jordan. Datteren overlevde, men er i dag pleietrengende.

Gnisten

«Mahmoud» var advokat i Kuwait da han reiste tilbake for et familiebesøk høsten 2010. Han skal ha blitt nektet utreise til Kuwait igjen fra Syria av regimet. Et halvår senere ble Deraa gnisten som antente Syrias borgerkrig. Provinsen regnes som den eneste der Den frie syriske hær (FSA) står relativt sterkt. Kampene her vil trolig avgjøre opposisjonens skjebne.

Iran og Hizbollah deltar i kampene på Assads side. Stadig flere flyktninger fra Deraa forsøker å komme over grensen til Jordan på grunn av økt kampvirksomhet, melder FN. Assad-regimet bruker tønnebomber som rammer tilfeldige sivile. Bombene rettes særlig mot Deraa.

Forsvarte demonstranter

Deraa, jordbruksregionen og Syrias brødfat, var en viktig bidragsyter til det som senere skulle bli Hafez al-Assads Baath-parti på 1950-60-tallet. Men i 2011 var den syriske periferien glemt av sønnen Bashar. I 2011 rammet tørke området. Etter inspirasjon fra Egypt sprayet lokale ungdommer slagord på hus i Deraa: «Folket ønsker regimets fall». I mars ble 15 tenåringer fengslet. «Mahmoud» sier at han så at flere av dem var under 13 år. Ungdommene skal ha blitt torturert, under kommando av general Atef Najeeb, Assads søskenbarn. 18. mars 2011 tok flere tusen personer til gatene. Flere ble drept av sikkerhetsstyrker.

«Mahmoud» ønsket ikke bare å se på demonstrasjonene. Han sier at han besøkte opposisjonelle i fengslene og forsvarte dem i retten.

– Jeg var en av få jurister lokalt og jeg var ikke redd for regimet. Jeg ønsket å utføre mitt arbeid i henhold til den syriske konstitusjonen.

«Mahmoud» forteller at to av sønnene hans ble arrestert. Den ene hadde hjerteproblemer. Han lyktes i å kjøpe dem ut av fengselet. Men det ble stadig vanskeligere å praktisere som advokat. 2. januar 2013 fikk han en advarsel.

– Torsdag 3. januar 2013 møtte jeg i retten. Da jeg gikk ut av rettssalen, fant jeg bilen min knust utenfor. Klokken 14 begynte rakettene å falle ned i hagen.

Drømmer om Norge

I dag bor «Mahmoud» med kone og tre barn i Amman. Barna sliter med traumer.

– Vi føler oss ikke som mennesker. Vi har mareritt om nettene. Alt vi drømmer om er blod, bomber og røyk. Det er ingen framtid for våre barn i Jordan. Noen ganger kan døden være bedre enn dette livet.

«Mahmoud» hjelper andre flyktninger i en lokal humanitær organisasjon og venter på flyktningstatus. Han håper at familien skal bli bosatt i Norge.

– Hva hadde datteren min gjort galt? Hver gang hun hører lyden av et krigsfly eller ser en bevæpnet politimann, kan jeg se at hun er redd.

At USAs utenriksminister åpner for forhandlinger med Assad, forandrer lite for «Mahmoud». Så lenge Assad sitter ved makten, kan han ikke vende tilbake. – Regimet ønsker å ta livet av oss.

Vekkes av bomber

I grensebyen Irbid i Jordan våkner innbyggerne til lyden av bomber i Deraa på den andre siden av grensa til Syria.

Historien til Deraa i Syria og Irbid i Jordan var sammenvevet før den syriske borgerkrigen startet. Bare 25 kilometer skiller dem, litt lengre enn avstanden fra Oslo til Lillestrøm. Folk fra Deraa giftet seg med innbyggere i Irbid. Byene ved grensa var avhengige av hverandres handel.

Med 141.000 syriske flyktninger er Irbid et av områdene som har mottatt flest syrere, og befolkningen har økt med 25 prosent. Ordføreren melder om rekordpress på sanitær- og søppelsystemet. Jordanere frykter at radikale syrere skal komme over grensen til Jordan og styrke islamistiske, radikale miljøer.

Sønn fanget i Syria

I en landsby utenfor sentrum av Irbid sitter «Hadia». I 2012 krysset hun sammen med «Dana» (54) og «Layla» (57) grensen til Jordan fra Deraa. I dag er grensen i praksis stengt. Kun et fåtall slipper over. «Hadias» sønn er ikke en av dem.

– Når jeg snakker med ham på telefon fra Syria, lytter jeg etter bombene. Jeg er redd for ham, sier «Hadia».

Sønnen har en sønn på ett år som han ennå ikke har sett. I familien spør de om de skal holde barnet opp foran videokameraet når de snakker med ham på Skype. Eller om det bare gjør vondt verre. «Hadias» sønn bærer et vanlig navn som forveksles med stridende og blir derfor forfulgt.

Norskfinansiert hus

To av familiens gutter kommer inn. Skoledagen i Irbid blir delt i to: fire timer for jordanske barn og fire for syriske. Men ikke alle foreldre i Irbid setter pris på at skoledagen til de jordanske barna har gått fra sju til fire timer. Bare halvparten av syriske barn får skolegang i Jordan.

«Layla» leier huset i regi av norske Flyktninghjelpen. De støtter jordanske huseiere økonomisk for at de skal ferdigstille påbegynte hus. Eierne forplikter seg til å leie ut boligene til syriske flyktninger for 18 måneder. Det hindrer utnyttelse av syrere, som ofte kastes ut eller får husleien doblet. Programmet gir også flere hus på et stramt boligmarked i Irbid, der jordanere forteller oss at de blir presset ut av desperate syrere som kan punge ut mer i husleie.

– Det er som om halve livet mitt forsvant i løpet av krigen, sier «Dana» (54).

Foreldrene hennes har fått tilbud om å bosettes som flyktninger i USA. De har takket nei. De er for gamle og de vil føle seg fremmedgjort, mener «Dana».

Men heller ikke hun eller de andre naboene ønsker å flytte. De ønsker å vente på denne siden av grensen for å kunne reise hjem til Deraa.

Personene i reportasjen er ikke gjengitt under eget navn, av hensyn til deres sikkerhet. Dette er etter ønske fra personene selv.

Fire år med klrig i Syria

I mars er det fire år siden opprøret mot Bashar al-Assads regime startet i Syria. Opprøret utviklet seg til en brutal borgerkrig. 12 millioner av befolkningen på 21 millioner har flyktet fra hjemmene sine. Minst 220.000 mennesker er drept. I en serie reportasjer ser Dagsavisen på konsekvensene av krigen i Syria.