Av Fredrik Moen Gabrielsen/NTB
– Dette kan føre til en helt uforutsigbar opptrapping og til borgerkrigens hjemkomst i Syria, uten at vi i dag egentlig kan si noe om omfanget, sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker i Prio, til NTB.
– Men dette er både overraskende og alvorlig, påpeker hun.
Sjokkoffensiven i nord i Syria startet onsdag i forrige uke, samme dag som våpenhvilen trådte i kraft i nabolandet Libanon. Den ytterliggående opprørsgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS) og allierte fraksjoner innledet et stormangrep mot regjeringskontrollerte områder i Nord-Syria. De hadde inntil nå stort seg holdt seg i provinsen Idlib i tråd med en avtale fra 2020.
Mistet kontrollen
Opprørerne møtte tilsynelatende liten motstand da de rykket inn i Aleppo, og på få dager hadde Assads regime mistet all kontroll over millionbyen, ifølge eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Til sammenligning pågikk det forrige slaget om Aleppo i over fire år – fra 2012 til 2016.
Det endte med at opprørerne til slutt ble drevet ut av byens østlige nabolag av syriske regjeringsstyrker med støtte fra Russland, Iran og allierte grupper. Rundt 21.500 sivile ble drept, anslo SOHR.
– Hvor langt kan dette utvikle seg nå, tror du?
– Det tror jeg ingen av oss helt vet. Aleppo er det største kommersielle senteret i Syria. Men det ligger jo samtidig ganske langt nord og nær Idlib, så vi snakker ikke om et angrep som truer regimet i Damaskus. Det ser i alle fall ikke sånn ut foreløpig, sier hun.
– Maktvakuum
Og timingen på sjokkoffensiven synes ikke å være helt tilfeldig, påpeker Waage, som for to år siden kom med boken «Spillet om Syria».
Hun trekker fram Israels krigføring mot Iran-støttede Hizbollah i Libanon og i Syria, et Russland som har flyttet mesteparten av sine styrker til Ukraina, og et Iran som har mer enn nok med å holde regimet og prestestyret på plass.
– Dette maktvakuumet gjør at opprørerne plutselig har slått til, og med stor suksess, sier Waage.
– Dette viser hvor farlig det er når dominobrikkene i Midtøsten rører på seg, når man trekker Hizbollah ut av Syria, så svekker man veldig situasjonen på bakken der.
I løpet av den to måneder lange krigen mellom Israel og Hizbollah i Libanon har israelerne også trappet opp kraftig angrepene mot Hizbollah og Iran-tilknyttede mål i Syria, inkludert i Aleppo, ifølge nyhetsbyråer.
Les også: Vekter i rusmiljø: – Folk har prøvd å brekke armen min
Antyder at Tyrkia er involvert
Waage er overrasket over at opprørerne, som tidligere har hatt mer enn nok med å slåss mot hverandre, nå har gått sammen om et koordinert angrep på regjeringsstyrker.
– Det er egentlig ikke mulig uten at det er andre sterkere makter som står bak og som ønsker dette, sier hun.
Hun mener dette må ha skjedd enten med Tyrkias aksept, at de er med på det eller i alle fall ser gjennom fingrene på det. Tyrkia sitter med betydelige interesser, fremhever hun.
– Og det kan nå tyde på at de også kan ha interesse av å svekke regimet i Damaskus sånn at de kan komme i en bedre dialog med dem på Tyrkias premisser. Det er faktisk den eneste rimelige forklaringen jeg ser på hvordan disse opprørsgruppene klarer å gjennomføre et såpass koordinert og sterkt angrep.
HTS er listet som en terrororganisasjon av både USA og Tyrkia. Gruppen, som tidligere het Nusrafronten og hadde bånd til al-Qaida, konkurrerer med mer moderate opprørsgrupper som støttes av Tyrkia. De tyrkisk-støttede opprørerne kontrollerer også fra før store deler av syrisk territorium langs grensa til Tyrkia.
Les også: Ap i strupen på Høyre: – Satsingen på yrkesfag kan falle fullstendig sammen (+)
Vil ikke la al-Assad gå fra tronen
Assad støttes i likhet med Hizbollah av Iran, og ikke minst av Russland. Russiske kampfly har flere ganger de siste dagene bombet opprørere i et forsøk på å stoppe frammarsjen deres. Det er første gang Russland har gjennomført slike angrep siden 2018, understreker Waage.
– De står ved Syrias side når det røyner på. Russland har store problemer med sin kapasitet som følge av krigen i Ukraina, men Russland vil ikke la Bashar al-Assad gå fra tronen i Damaskus. Det vil russerne sørge for, sier hun.
– Og det er ingen som heller er sterke nok til å utfordre både Iran, Syria og Russland på én gang. Det vil heller ikke NATO-landet Tyrkia gjøre, sier Waage.
Les også: Ekspert tror «ny» allianse kan vokse fram i Europa (+)
Les også: Her trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
---
Fakta om krigen i Syria
- Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.
- Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.
- En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.
- Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og den libanesiske Hizbollah-bevegelsen.
- En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS. Den støtter den kurdiskledede SDF-styrken i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både IS og kurdisk milits.
- SDF erklærte i mars 2019 at IS var territorielt nedkjempet i Syria. I oktober trakk USA ut de fleste av sine styrker fra Nord-Syria. Få dager senere innledet Tyrkia en militæroffensiv mot de kurdiske styrkene.
- I mars 2020 inngikk Russland og Tyrkia en våpenhvileavtale i Idlib som fikk en slutt på kampene mellom regjeringsstyrkene og opprørerne. Idlib-provinsen er fortsatt opprørsstyrkenes siste bastion.
- Krigen i Syria har ifølge den syriske eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights ( SOHR ) kostet nesten 618.000 mennesker livet siden 2011, blant dem nesten 165.000 sivile.
- Syria hadde før krigen 23 millioner innbyggere. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har registrert over 5 millioner syriske flyktninger i andre land og anslår at ytterligere 6,6 millioner lever som flyktninger inne i Syria.
- 16,7 millioner mennesker i Syria har i dag behov for nødhjelp og beskyttelse, ifølge FN.
- FNs forsøk på å få i stand en politisk løsning har så langt ikke ført fram.
Kilde: FN, SOHR, NTB
---
