Etter at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget nylig, har ett av flere store spørsmål vært «hva skjer med Nato nå?».
Tidligere har Trump krevd at europeiske Nato-land må bruke langt mer på eget forsvar, men han har også truet med å trekke USA ut av alliansen.
Skulle Trump og Republikanerne på kort eller lang sikt ønske å trekke USA helt ut, eventuelt skru USAs engasjement i Nato veldig ned, peker professor Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) på en mulig kriseløsning for noen av de øvrige medlemslandene:
– Jeg ser for meg at en rekke land da vil kunne samles om å skape et nordeuropeisk «mini-Nato». I så fall er det nærliggende å tro at for eksempel Tyskland, Storbritannia, Polen, de baltiske landene, Benelux (Belgia, Nederland, Luxembourg) og landene i Norden vil gå sammen, sier han til Dagsavisen.
Analytiker: – Bør fokusere på å styrke dagens Nato
– Professor Hildes utspill om et mulig «mini-Nato» i Nord-Europa hvis USAs engasjement i Nato reduseres betydelig, er en interessant idé, kommenterer Tomasz Obremski til Dagsavisen.
Han er analytiker i den store, polske tankesmia Casimir Pulaski Foundation, og følger blant annet Nato og USA tett.
– Men fokuset bør fortsatt ligge på å styrke eksisterende rammeverk som EU og dagens Nato, mener analytikeren.
– Hvordan vil et «mini-Nato» fungere i praksis, Paal Sigurd Hilde? Og på hvilken måte kan et slikt samarbeid institusjonaliseres?
Institusjonalisering kan defineres som å bringe et samarbeid inn i faste former, for eksempel gjennom lovverk eller lignende.
– Det er mange måter et mini-Nato i Nord-Europa kan settes opp på. Det mest grunnleggende er en politisk vilje til å samarbeide og støtte hverandre. Denne viljen kan så konkretiseres og formaliseres gjennom en avtale, en traktat, der partene forplikter seg til å støtte hverandre, svarer den norske professoren.
Har du sett denne? Her trener de på krig i Oslo: – Trekk tilbake, trekk tilbake! (+)
Dette kan for eksempel være gjennom en versjon av artikkel 5 i Nato-traktaten, forklarer Hilde videre. Artikkel 5 innebærer at et angrep på et av Natos medlemsland, skal regnes som et angrep på samtlige medlemmer i alliansen.
– Alternativt kan man strengt tatt bare si at forpliktelsen i Atlanterhavstraktaten (traktaten som ligger til grunn for forsvarssamarbeidet i Nato, journ.anm.) fortsatt gjelder, selv om Nato som organisasjon (i et slikt scenario) har gått i oppløsning. Atlanterhavstraktaten er både kollektivt og individuelt bindende, akkurat som artikkel 51 i FN-traktaten, sier Hilde og fortsetter:
– Neste steg vil være institusjonalisering, der man kan få på plass en politisk overbygning, men viktigere at man bygger en evne til felles ledelse av militære operasjoner. Denne vil man nok i stor grad bygge på eksisterende strukturer, som i dag er knyttet til Nato.
– Kampfly som kan avskrekke Russland
Som eksempler på eksisterende strukturer, trekker den norske professoren fram det flernasjonale korpset i Polen (MCN NE) og den nye Nato-basen som skal bygges opp i Finland. Et felles luftkommando- og kontrollhovedkvarter som kan bli etablert i Norge, kan være en annen brikke i et slikt puslespill, ifølge Hilde.
---
MCN NE (Multinational Corps Northeast) har siden 2017 hatt kommando- og kontrollansvar for Natos såkalte Enhanced Forward Presence (eFP), som er Natos forsterkningsstyrker utplassert i de baltiske landene og Polen, som en del av alliansens kollektive forsvar og avskrekking i regionen. (SNL / Nato)
---
– Hvor krevende ville det være å faktisk få til en slik løsning (et mini-Nato, journ.anm.), og hvor lang tid vil det ta å få et slikt samarbeid – og et fungerende sådan – på plass?
– Er det viktig nok, og viljen til få ting i orden stor nok, da kan alt dette komme på plass ganske raskt – fordi byggeklossene i stor grad er der. Så vil det selvsagt ta tid før ting fungerer godt, men «godt nok» kan gå fort, svarer den norske professoren.
Les også: Trump truer med Nato-exit. Men det ligger en forklaring bak (+)
Overfor NTB har Hilde tidligere påpekt at han tror et slikt nordeuropeisk samarbeid vil være sterkt militært, og ha en sterk avskrekkende effekt mot Russland og Vladimir Putin.
– Når alle har kjøpt sine nye kampfly vil Norden til sammen ha 250 moderne kampfly. Det er langt mer enn det Russland enkelt kan stille på en god dag, sa han i sommer.
USA, en «supertanker»
Nylig uttalte professor og USA-ekspert Hilmar Mjelde at han «tror det er en 50 prosent sjanse» for at Trump vil ta USA ut av Nato. Samtidig uttalte Brett Bruen, utenrikspolitisk rådgiver under Obama-administrasjonen, til Reuters at Nato «nå står overfor sin mest alvorlige eksistensielle trussel siden alliansen ble dannet.
Professor Paal Sigurd Hilde mener en USA-exit fra Nato vil kunne føre til et nord-sør-skille mellom Nato-landene i Europa. Per nå heller han imidlertid mot at amerikanerne beholder sitt engasjement i dagens Nato.
– Et mini-Nato er mer en kriseløsning. Det er vanskelig å spå så mye om hva Trump og USA kommer til å gjøre, men det jeg tror vil skje, også med Trump ved makten i USA, er at det kommer til å «humpe og gå» noenlunde som sist gang Trump var president (i 2017-2021, journ.anm.).
– Det var mye støy, bråk og oppstyr med Trump da, men de dypere strukturene – for eksempel i det amerikanske forsvaret og i etterretningstjenestene – fortsatte stort sett som før. Det vil forhåpentligvis skje også denne gangen, så lenge Trump og Republikanerne i Kongressen ikke «blokkerer» for mye, sier han til Dagsavisen og mener det nå er klokt å ha en «vent og se»-holdning til hva Trump vil finne på.
– Så må vi huske på at USA er et stort system. Det å snu en slik «supertanker» i løpet av kort tid, er ikke veldig realistisk, sier Hilde.
Derfor tror professoren egentlig ikke på voldsomme omveltninger knyttet til Nato i løpet av denne Trump-perioden.
– Men skulle en Trump-inspirert etterfølger vinne neste presidentvalg i USA, og det ser ut til at et nedskrudd amerikansk engasjement i Nato blir langvarig, kan det hende landene i Europa må se på løsninger lik den jeg nevner.
Frankrikes rolle
Polske Tomasz Obremski peker på at Natos styrke blant annet kommer av at den er en kjernefysisk allianse.
– Professor Hilde trekker ikke fram Frankrike i sitt eksempel. Men Frankrike, som en europeisk atommakt, ville etter mitt syn ha vært et nøkkelland i et slikt konsept. Spesielt siden franskmennene har inntatt en mer «haukaktig» holdning overfor Russland – og da i motsetning til Tyskland, som ikke har atomvåpen. Et mini-Nato uten Frankrike vil ikke ha samme avskrekkende effekt, sier analytikeren.
Ni land har i dag atomvåpen i sitt arsenal. Det er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea. USA og Russland har til sammen 90 prosent av verdens atomvåpen, ifølge NTB.
Til tross for at Obremski ser på Hildes idé som interessant, mener han at en eventuell mini-Nato-løsning kan bli utfordrende å få i stand.
– Det vil være både komplisert, kostbart og tidkrevende å implementere en ny allianse, og det vil kunne ta årevis å institusjonalisere den og gjøre den effektiv. Derfor er det mer praktisk for europeiske nasjoner å forsterke og utnytte eksisterende strukturer i stedet for å skape nye fra bunnen av, gjentar han.
Les også: Island-topp til Dagsavisen: – Vi må bekjempe ondskapen fra Russland
Polens blikk mot Russland
Skulle det likevel bli en kriseløsning som den Hilde skisserer, tror Obremski følgende om sitt eget lands holdning:
– Polen vil sannsynligvis støtte enhver allianse eller ethvert partnerskap som tar den russiske trusselen på alvor, ettersom dette fortsatt er en topprioritet for landets sikkerhet.
Han legger til at Polen i det siste har fått et enda tettere samarbeid med de nordiske landene.
– Landets viktigste sikkerhetspolitiske ankerfeste er imidlertid fortsatt Nato. I en krisesituasjon vil Polen helt sikkert vurdere å inngå partnerskap med likesinnede nasjoner i et mindre, regionalt forsvarsrammeverk, men landet vil veie fordelene opp mot eksisterende forpliktelser, sier Obremski.
Les også: Nato-ekspert om USA: – Europa ser skriften på veggen (+)
– USA trenger Nato like mye som Europa
Med det sagt, så er det ikke slik at analytikeren ikke uroer seg for hva Trump kan gjøre i Nato-spørsmålet.
– En formell utmelding av Nato ville kreve to tredels støtte i den amerikanske Kongressen, noe som gjør det nesten utenkelig, sier Tomasz Obremski.
Han viser til at Kongressen i USA i 2023 vedtok at presidenten ikke kan trekke landet ut av Nato uten å gå gjennom Kongressen.
– Men Donald Trump kan likevel forårsake alvorlige forstyrrelser, påpeker analytikeren videre.
Teknisk sett kan nemlig Trump lamme alliansen ved å trekke tilbake amerikanske styrker eller undergrave Natos operative samhold, mener analytikeren.
– Selv om Trump ikke klarer å trekke USA helt ut, kan hans administrasjon skape et miljø preget av ustabilitet og usikkerhet, sier Obremski og fortsetter:
– Når det er sagt, trenger USA Nato like mye som Europa gjør. Forholdet er ikke ensidig. Trenden med redusert amerikansk engasjement i Europa er ikke bare et Trump-spørsmål; den gjenspeiler et bredere strategisk skifte mot Stillehavet, som har vært i gang i over 15 år.
Trumps trusler og forhandlingstaktikk er alarmerende, men inngår i et mønster som har som mål å presse Nato-medlemmene til å bruke mer penger på forsvaret, tror Obremski.
– Den amerikanske forsvarsindustrien drar også betydelig nytte av europeiske kontrakter og investeringer, noe som betyr at det er en underliggende gjensidig avhengighet. Uansett hvem som sitter i Det hvite hus, vil Europa måtte ta mer ansvar for sin egen sikkerhet, og det transatlantiske forholdet vil fortsette å utvikle seg.
Les også: Trump har vært en maktfaktor i sitt eget «hvite hus»: – Svært uvanlig (+)
Nupi-forsker: – Trump kan undergrave Nato
Karsten Friis, Nato-ekspert og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), har tidligere snakket om at alliansen ønsker å unngå intern blokkdannelse.
– Paal Sigurd Hilde peker nå på en mulig løsning med et «mini-Nato» bestående av flere nordeuropeiske land hvis Trump trekker USA ut av Nato. Er det noe du tenker at kan skje?
– Jeg tror landene vil være ekstremt forsiktige med å sette slike merkelapper på det. Det har jo vært forsket på at de rike Nato-landene – de som bruker over to prosent på eget forsvar – ligger nord for Alpene. Så det er jo et nord-sør-skille der allerede. Men at man bevisst vil gjøre det som en slags politikk, tror jeg ikke på, svarer Friis til Dagsavisen.
Selv tror han ikke at Trump kommer til å trekke USA ut av Nato.
– Men han kan undergrave Nato veldig mye. Trump kommer til å ha en transaksjonell tilnærming om at «jeg hjelper bare de landene som har betalt nok». Poenget er uansett at Europa må gjøre mer for egen sikkerhet, sa Friis under et Nupi-arrangement i Oslo nylig.
Les også: Sabler ned Putins håp: – Kan bare irritere USA (+)
Eide: – Tror vi lykkes med å holde USA inne
Norges utenriksminister Espen Barth Eide mener, som Hilde og Friis, at Trump til syvende og sist ikke kommer til å trekke USA ut. Dermed ønsker han ikke å spekulere på et mini-Nato-scenario.
– Jeg tror vi kommer til å lykkes med å holde USA inne i alliansen. Jeg tror måten å gjøre det på er å forklare USA og Trump hvorfor det er lurt for dem å bli værende, samtidig som man viser at man betaler mer for eget forsvar, som mange land nå gjør, sier Eide til Dagsavisen.
Så er det riktig at de nordisk-baltiske og tysk-polske områdene står særlig nært hverandre, fortsetter utenriksministeren.
– Men jeg tror ingen av oss ønsker å erstatte Nato med noe annet. Nå som hele Norden er samlet i Nato, betyr jo det at drømmen om nordisk forsvarssamarbeid endelig er realisert – men i Nato. Dét er vårt hovedspor.
– Så har eksperter som Paal Sigurd Hilde som jobb å kunne spekulere på slike scenarioer. Jeg er mer opptatt av hva jeg som utenriksminister kan gjøre for å prøve å påvirke. Og det jeg vil, er å gjøre det jeg kan for å holde USA inne og engasjert ved å argumentere for at det er lurt av dem å holde orden på den europeiske bakgården sin, avslutter Eide smilende.
Les også: Hva er planen til «Trump-hviskeren»? Nato-ekspert har svar (+)
Les også: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)
Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
---
Fakta om Nato
- 4. april 1949: Atlanterhavspakten undertegnes av 12 land – Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA.
- 1952: Tyrkia og Hellas går med.
- 1955: Tyskland blir medlem.
- 1999: Alliansen blir ytterligere utvidet med Polen, Tsjekkia og Ungarn.
- 2004: Stor utvidelse med Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia.
- 2009: Kroatia og Albania blir Nato-medlemmer.
- I 2017 går Montenegro inn. Nord-Makedonia følger etter i 2020.
- Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 blir Finland medlem i 2023 og Sverige i 2024. Nato teller nå 32 medlemsland.
- Atlanterhavspaktens artikkel 5, som sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle, har kun blitt utløst én gang – etter terrorangrepet i USA 11. september 2001.
- Angrepet utløste en 20 år lang USA-ledet Nato-operasjon i Afghanistan. Nato trakk seg ut i 2021, noe som førte til at Taliban på ny grep makten.
- Som et svar på Russlands annektering av Krim-halvøya i Ukraina i 2014 besluttet Nato-landene at de skulle bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
- I 2024 er det ventet at 23 medlemsland når toprosentmålet.
- I 2024 er det også 25 år siden Nato opprettet en styrke i Kosovo (KFOR). Operasjonen er den mest langvarige i Natos historie.
- Ingen medlemmer har noen gang trukket seg ut av Nato. Men Frankrike trakk seg ut av den militære kommandostrukturen i 1966 i protest mot amerikansk dominans. Det førte til at Nato-hovedkvarteret ble flyttet fra Paris til Brussel.
(Kilde: NTB)
---
