Sosialdemokratene (PSD), som sitter i regjering, ligger an til å bli det største partiet med 22 prosent av velgerne i ryggen, men ytre-høyre-partiet Alliansen for rumensk enhet (AUR) ser ut til å ha fått hele 18 prosent.
De to høyreekstreme partiene SOS Romania og det nydannede Partiet for unge (POT) har også gjort det godt, og til sammen ligger disse tre partiene an til 32 prosent.
Den ytterliggående høyresidens frammarsj kommer bare en drøy uke etter at den partiløse ytre-høyre-kandidaten Calin Georgescu, som er en uttalt beundrer av Russlands president Vladimir Putin, gikk seirende ut i første runde i presidentvalget.
8. desember møter han Elena Lasconi fra det EU-vennlige sentrumspartiet USR til omkamp, men hennes parti fikk bare 12,4 prosent oppslutning i helgens valg på ny nasjonalforsamling.
Blir størst
Med så å si alle stemmene talt opp virker det klart at partiene på ytre høyre fløy vil bli den største blokken i nasjonalforsamlingen, konstaterer professor Sergiu Miscoiu.
PSD kan ikke styre uten støtte fra minst to andre partier, og Romania går dermed ustabile tider i møte, mener Marius Ghincea i ETH Zürich.
De ytterliggående høyrepartiene er langt fra enige om alt, men de er enige om at Romania ikke lenger skal gi militærhjelp til Ukraina.
De er også enige om å forsvare «kristne verdier», men er altfor splittet til å kunne styre på egen hånd, mener Ghincea.
Viktig Nato-rolle
Nato-landet Romania har spilt en viktig rolle i forsvarsalliansens støtte til Ukraina siden den russiske invasjonen.
Over 5000 Nato-soldater er nå stasjonert i landet, som også spiller en sentral rolle i Ukrainas eksport av korn til verden.
Ytre-høyresidens frammarsj har derfor skapt frykt i Vesten, og det har også utløst daglige protester i Romanias hovedstad Bucuresti og andre byer.
