Ifølge Worldometer er gjennomsnittet for menneskets forventede levealder nå på 73,3 år i 2024. Det er betydelig høyere enn hvis man ser på tallene tilbake til 1950, da forventet levealder var 46,4 år. Levealderen har dermed økt betraktelig, men samtidig viser ny forskning ved University of Oxford og University College London (UCL) at vi har fått dårligere helse enn før.
Konklusjonen er klar og det er at babyboomerne lever lenger, men med dårligere helse enn tidligere generasjoner. Det skriver The Guardian.
Babyboomer er et begrep for generasjonen født i årene etter andre verdenskrig fra og med 1946 til rundt 1964. Det navnet fikk de rett og slett på grunn av økte fødselstall i etterkrigsårene.
Det viser seg at de som ble født i denne perioden hadde større sannsynlighet for å ha alvorlige helseproblemer enn folk som var født før eller under andre verdenskrig da de nådde den samme alderen.
– Større utgifter
Det er tilstander som overvekt, diabetes type 2, kreft, hjertesykdommer og andre sykdommer som rammer folk i yngre alder nå, forteller ekspertene.
– Selv med fremskritt innen medisin og større bevissthet om en sunn livsstil, har mennesker som er født etter 1945, større risiko for kronisk sykdom og uførhet enn sine forgjengere, sier hovedforfatter Laura Gimeno fra UCL og legger til:
– Til tross for at uførheten har gått ned for førkrigsgenerasjonene, kan kroniske sykdommer og økende fedme føre til alvorlig uførhet for babyboomerne, sier hun.
Om denne trenden fortsetter og den forventede levealderen holder seg stabil eller fortsetter å øke, kan disse bekymringsfulle trendene føre til at yngre generasjoner må tilbringe flere år med dårlig helse og uførhet, ifølge Gimeno.
Forskerne analyserte helsedata for flere enn 100.000 personer mellom 2004 og 2018, som dekker flere generasjoner av personer over 50 år i England, USA og Europa.
– Når opptil en femtedel av befolkningen i vestlige høyinntektsland nå er over 65 år, vil det økende behovet for helse- og sosialomsorg få enorme konsekvenser for de offentlige utgiftene, sier Gimeno.
Les også: Trump vil ha hevn: – En fare hvis USA slutter å fungere som en rettsstat (+)
Eldrebølgen
Når flere lever lenger med dårligere helse kan det bety ekstra utgifter for staten. Dette er noen politikere i Norge også er bekymret for, fordi det er generasjon babyboomers som blir den mye omtalte eldrebølgen som kommer.
En rapport av Folkehelseinstituttet (FHI) viser at siden 2011 har den totale sykdomsbyrden økt i befolkningen. Ifølge rapporten skyldes dette i stor grad at vi har blitt en eldre og større befolkning, men det alene forklarer ikke en økning i bidraget til sykdomsbyrden i Norge. Dårlig psykisk helse er blant disse og utgjør en stor utfordring for folkehelsen både i Norge og i globalt.
Sterk økning i andelen eldre fram mot 2060 kan føre til at helse- og omsorgstjenester blir en av de største vekstnæringene i Norge. Og i 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn her i Norge viste Helsedirektoratets rapport i 2022.
– Den økende andelen av eldre fram mot 2060, og det lave antallet yrkesaktive, vil by på utfordringer knyttet til både bemanning og finansiering dersom man skal ivareta dagens tilbud innen helse- og omsorgstjenestene, sa forsker Erling Holmøy i SSB for ett år siden.
En artikkel skrevet av TV2 viser at ifølge beregninger som er gjort, så står vi med et udekket behov på rundt 618 milliarder kroner i 2060 for å dekke utgiftene som kommer med eldrebølgen.
Les også: Kritiserer regjeringen: – Minner meg om det Trump gjorde (+)
