Innenriks

Raser mot regjeringen etter kutt i FN-kvote

Å fortelle FN at vi bare vil ta imot 200 kvoteflyktninger til Norge er en fornærmelse, ifølge Flyktninghjelpen. Regjeringen gjør noe som Donald Trump kunne gjort, mener de.

– Å fortelle FN at vi bare vil ta imot 200 kvoteflyktninger til Norge er en fornærmelse overfor de land som mottar millioner. En regjering som hevder å stå for internasjonal solidaritet har kuttet flyktningkvoten med over 90 prosent i sin regjeringsperiode.

Slik kommenterer Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 i en pressemelding.

– Vi sender også et signal til FN: «Dere er nå nedprioritert», mener Flyktninghjelpens talsperson Pål Nesse.

– Dette minner meg om det Donald Trump gjorde da han overtok som USAs president etter Barack Obama, sier Nesse, som sikter til at Trump kuttet kraftig i antall kvoteflyktninger i løpet av sin regjeringstid: Fra 80.000 til 10.000.

Pål Nesse, generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).

– En skandale

Da Støre-regjeringen tiltrådte i 2021, mottok Norge årlig 3000 kvoteflyktninger på oppfordring fra FN. En kvoteflyktning eller FN-flyktning, er ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) en flyktning som ikke kan reise tilbake til hjemlandet sitt eller tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg i. De kan bli overført til et tredje land. Det er FNs høykommissær som bestemmer hvem som får denne statusen, og som ber land som Norge om å ta imot dem.

Antall kvoteflyktninger har også vært et politisk stridstema tidligere, som under Solberg-regjeringen, da Frp krevde færre kvoteflyktninger.

Etter at Støre overtok som statsminister har FN-kvoten sunket år for år, inntil regjeringen mandag i statsbudsjettet for 2025 foreslo å ta imot bare 200 kvoteflyktninger.

Reaksjonene på dette kuttet var sterke, både i de humanitære organisasjonene og i partier som MDG, SV og Rødt.

– Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark, sa blant andre MDGs finanspolitiske talsperson Lan Marie Berg til Dagsavisen.

– Det er en skandale at regjeringen foreslår kutte ned antall kvoteflyktninger til 200, sier også UNICEF Norge i en kommentar til Dagsavisen.

– Vi lever i en dramatisk tid, med forferdelige kriger, økende økonomisk ulikhet og dramatiske klimaendringer. Det har aldri vært så mange mennesker på flukt og barn er overrepresentert i denne gruppen. Dette er de mest sårbare av de sårbare og Norge velger å svikte dem, sier Sara Bondø, som er fungerende avdelingsdirektør i UNICEF Norge.

– Regjeringen sier selv at Norge står i en unik posisjon med en sterk økonomi, stor finansformue og høy sysselsetting og skal vise solidaritet med verden. Norge velger å gjøre det stikk motsatte her. FN ber Norge om å ta imot 5000. Det er ikke noe annet enn skuffende, sier Bondø.

– Bærekraftig innvandring

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) understreker på sin side at regjeringen er opptatt av å ha en kontrollert og bærekraftig innvandring til Norge.

– Kapasiteten ute i kommunene nærmer seg bristepunktet, forklarte Mehl i en pressemelding.

Hun begrunnet dette slik: «Siden 2022 har Norge tatt imot omtrent 100.000 flyktninger og fordrevne. De aller fleste av disse kommer fra Ukraina, og det har vært en stabilt lav ankomst av irregulær innvandring», het det i pressemeldingen.

– Derfor er vi nødt til å redusere antall overføringsflyktninger nok en gang for å sikre en god integrering av flyktninger som kommer hit. I lys av ankomsttallene til Norge, mener jeg nå at 200 er et riktig nivå for 2025, sa Mehl.

Les også: – Vanskelig å forstå hvordan Israel skal leve videre i Midtøsten (+)

Emilie Enger Mehl

«Norge først»

Jan Egeland, som selv en gang var statssekretær i to ulike Ap-regjeringer (1990-1997), var ikke nådig i sin omtale av sine tidligere partifeller og Støre-regjeringen da statsbudsjettet ble lagt fram mandag:

– I en tid med mange nye blodige kriger og med rekordmange mennesker på flukt, setter regjeringen med dette budsjettet privilegerte nordmenn først. Dette er et svært usolidarisk signal fra et av verdens aller rikeste land, sa Egeland.

Særlig dette siste punktet trekkes fram av Flyktninghjelpens talsperson Pål Nesse:

– Det er som om vi sier til FN: «Norge først». Dette er uheldig signal, både overfor FN, men også med tanke på Norges omdømme som humanitært foregangsland. Det var Norge som hadde den aller første høykommissær for flyktninger, sier Nesse, og viser til Fridtjof Nansens innsats i Folkeforbundet (FNs forløper) i årene 1922–1927.

I stedet sammenligner han altså Støre-regjeringens forslag med noe Donald Trump kunne funnet på.

– USA har jo alltid vært det store kvoteflyktningslandet. Under det siste året med Obama tok de imot 80.000 FN-kvoteflyktninger. Trump reduserte det til cirka 10.000 i løpet av sin tid som president, sier Nesse, som understreker at USAs avtroppende president Joe Biden har fått opp tallet til gamle høyder.

– Selv om de har et stort press med innvandring fra Latin-Amerika, noe som er en politisk debatt i USA, så har man likevel valgt å si: «Men FN-kvoten er viktig, og det er viktig å beholde den, og ikke undergrave den». Det er det Norge nå gjør. Vi velger en Trump-tilnærming. Og det er vi skuffet over, sier Nesse til Dagsavisen.

Han påpeker at i 2024 er det over 117 millioner mennesker på flukt i verden, ifølge Flyktninghjelpen.

Les også: Midtøsten-ekspert: – Israel har ikke mange venner (+)

– Fullt mange steder

Justisminister Emilie Enger Mehl har fått forelagt uttalelsene fra Flyktninghjelpen, men mener fortsatt det er riktig å kutte i antall kvoteflyktninger. Hun viser til at Norge siden 2022 har tatt imot nesten 100.000 fordrevne og asylsøkere.

– Kommunene gir tilbakemelding på at det begynner å bli fullt mange steder, sier Mehl i en e-post til Dagsavisen.

– Det handler om at vi skal kunne integrere alle som kommer hit på en god måte og ikke overbelaste legekontor, skoler, barnehager og NAV-kontor. Ukraina er i vårt nærområde, og derfor et særlig ansvar når det gjelder mottak av flyktninger. Vi regner med fortsatt høye ankomster av ukrainere neste år. Håndtering av disse vil kreve stor innsats av oss som samfunn og kommunene også i tiden fremover, og innebærer tøffe prioriteringer, fortsetter hun, og understreker at regjeringen mener ankomstene må sees i sammenheng med kvoten.

– Norge styrer sin innvandringspolitikk selv, og mange hensyn skal tas i en slik beslutning. Vi må kunne integrere alle som kommer hit på en god måte, dempe presset på kommunene og styre innvandringen strengt og rettferdig, avslutter statsråden.

Les også: Trump vil ha hevn: – En fare hvis USA slutter å fungere som en rettsstat (+)

Mer fra Dagsavisen