Republikanernes visepresidentkandidat J.D. Vance og Demokratenes visepresidentkandidat Tim Walz møtes tirsdag til TV-debatt på kanalen CBS News klokken 21.00 lokal tid.
Men hvor viktig er duellene mellom Kamala Harris’ og Donald Trumps «nummer to»?
– Det store øyeblikket er 1. oktober. Det kommer til å bli den viktigste visepresidentdebatten i USAs historie, sier historikeren Douglas Brinkley, ifølge The Hill.
– Under «vanlige» omstendigheter ville nok en slik debatt ha betydd veldig lite. Men i år tenker jeg at den betyr en del mer. Det sa man jo sist valg også, da det var Kamala Harris som debatterte mot Mike Pence, sier danske Kasper Grotle Rasmussen til Dagsavisen.
Han er førsteamanuensis ved Center for Amerikanske Studier hos Syddansk Universitet, og følger amerikansk politikk svært tett.
– Denne gangen har visepresidentkandidatene vært enda mer framtredende i valgkampen. Ohio-senator J.D. Vance har fått mye oppmerksomhet rundt sine utspill om «barnløse kattedamer» og haitiske innvandrere i Ohio. Minnesota-guvernør Tim Walz har fått mye oppmerksomhet for å ha satt merkelappen «weird» på Vance og Donald Trump. Så det er lagt opp til en skikkelig kamp i denne debatten, sier Rasmussen.
Buttigieg og Emmer spiller Vance og Walz
Ifølge amerikanske medier bruker de to kandidatene mye tid på forberedelser før duellen. Tim Walz «prøve-debatterer» mot samferdselsminister Pete Buttigieg, som har rollen som J.D. Vance. På den andre siden spiller den Republikanske kongressmannen Tom Emmer rollen som Walz i Vances forberedelser.
– Et viktig poeng å huske på, er at vi fortsatt ikke vet om det blir en ny debatt mellom presidentkandidatene, poengterer Kasper Grotle Rasmussen.
Kamala Harris ønsker en til, for at velgerne skal få vite mer om henne – spesielt siden det er så jevnt på meningsmålingene. Men Donald Trump ønsker ikke en ny debatt, etter han tapte den forrige, poengterer dansken.
– Og siden vi ikke vet om det blir en ny presidentdebatt, kan visepresidentdebatten være siste gang før valget at vi får se partiene mot hverandre på en slik scene.
Danske Rasmussen mener det er vanskelig å si hvem av kandidatene som er den beste debattanten.
– Men den som makter å sette inn et treffsikkert angrep, og samtidig klarer å virke selvsikker og ikke miste temperamentet, vil nok være vinneren av debatten, spår han.
Dansken tror Walz vil snakke om de oppsiktsvekkende uttalelsene fra Vance i valgkampen, mens Vance vil snakke om militærtjenesten til Walz og hevde at Demokraten «smykker seg med lånte fjær».
Walz tjente 24 år i hærens nasjonalgarde, men har i valgkampen fått kritikk fra Republikanerne for at han ga seg like før enheten hans ble utplassert til Irak.
– Om personangrepene «lander», og dermed irriterer den andre kandidaten, kan det være en avgjørende faktor i debatten, mener Kasper Grotle Rasmussen.
Les også: Harris må forsvare «den blå muren». Men ørsmå marginer vil avgjøre (+)
USA-ekspert: – Debatten vil ikke ha betydning
Men der noen tror at debatten kan påvirke valgutfallet, er andre uenige.
– Jeg tror ikke denne debatten vil ha noen som helst betydning for valgutfallet. Jeg kan ikke komme på en eneste visepresidentdebatt som har hatt betydning for et presidentvalg, sier Hilmar Mjelde til Dagsavisen.
Mjelde er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, og føler amerikansk politikk svært tett.
– Presidentembetet i USA samler all makt hos presidenten. Visepresidenten har ingen egen autoritet eller makt. Det vet velgerne, og derfor bryr de seg nesten kun om de to presidentkandidatene, sier Mjelde.
Les også: Advarer Kamala Harris: – Ikke gjør samme tabbe som Clinton (+)
Tror Walz vs. Vance kan slå Harris vs. Trump
Visepresidentkandidatenes tradisjonelle rolle er å være «sluggere som slenger med leppa», forklarer han.
– De skal angripe hverandre og den andre presidentkandidaten hardt. Det er en rolle både Walz og Vance trives i, sier den norske USA-eksperten.
Samtidig mener han at debatten både kan bli mer innholdsrik og underholdende enn presidentdebatten tidligere i september.
– Både Vance og Walz har mer substans enn henholdsvis Trump og Harris, mener Mjelde, som tror debatten kan bli jevn.
– Vance er MAGA-bevegelsens intellektuelle alibi, og han er snartenkt og kan levere gode replikker. Walz på sin side har lang og tung erfaring fra både delstats- og rikspolitikken, og kan også snakke for seg, tilføyer professoren.
«MAGA»-bevegelsen har for øvrig fått sitt navn etter forbokstavene i Donald Trumps slagord «Make America Great Again».
Les også: Donald Trump klarte ikke dy seg. Dét kan koste ham dyrt (+)
Les også: Donald Trump: – Vinner vi her, så vinner vi hele greia (+)
Les også: Freser mot ordstyrerne: – Donald Trump var alene. Det var tre mot én (+)
---
Slik avgjøres presidentvalget i USA
- Amerikanerne velger ny president 5. november. Presidentvalget holdes alltid på «tirsdag etter den første mandagen i november».
- Det er et indirekte valg, der delstatene velger delegater til valgmannskollegiet, som så velger presidenten. Det er dermed ikke nødvendigvis den som får flest stemmer på landsbasis som vinner.
- Hver delstat har like mange valgmenn som de har representanter i Kongressen. California har flest med 55, mens Alaska, Delaware, North Dakota, South Dakota, Vermont og Wyoming har 3 hver. I tillegg har Washington, D.C. – som ikke er representert i Kongressen – 3 valgmenn.
- Til sammen er det 538 valgmenn. For å bli valgt til president kreves det derfor minst 270 stemmer i kollegiet.
- Den kandidaten som vinner i en delstat, får alle delstatens valgmenn. Unntaket er Maine og Nebraska, som fordeler sine valgmenn på kongressvalgdistriktene.
- Fordi det primært kjempes om å vinne «hele stater» – ikke én og én valgmann – er valgkampen i hovedsak konsentrert rundt såkalte vippestater, der det ikke er åpenbart hvem som kommer til å vinne. I år regnes Arizona (11), Georgia (16), Michigan (15), Nevada (6), North Carolina (16), Pennsylvania (19) og Wisconsin (10) som vippestater (tallet i parentes er antall valgmenn fra hver delstat).
- Valgsystemet og det at mange stater regnes som sikre for ett av partiene, gjør at det i praksis er relativt få velgere som avgjør hvem som vinner. Ifølge The Guardian var det 43.000 stemmer – 0,03 prosent – som sikret seieren for Joe Biden fire år siden.
- 5. januar neste år leder visepresidenten et felles møte for de to kamrene i Kongressen der stemmene i valgmannskollegiet telles før resultatet – og vinneren – kunngjøres. Det var i forbindelse med dette møtet Kongressen ble stormet 6. januar 2021.
- Den nye presidenten og visepresidenten blir tatt i ed og overtar formelt embetene 20. januar 2025.
(Kilder: NTB, Reuters, The Guardian, Encyclopædia Britannica, USA.gov, 270towin.com)
---
