Verden

Angrepene i Libanon: – Vet ikke om dette er starten på krigen

Intense angrep i Libanon fortsetter for full kraft. Ifølge FN skal minst 30.000 ha flyktet fra Libanon til Syria de siste tre døgnene.

Israel avviste torsdag et forslag om våpenhvile som var utarbeidet av USA og Frankrike. De to landene jobber imidlertid videre med å få til en avtale.

– Vi vil fortsette å angripe Hizbollah med full styrke. Og vi kommer ikke til å stanse før vi har nådd målene våre, først og fremst at innbyggerne i nord skal kunne vende tilbake til hjemmene sine og være trygge der, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu da han landet i New York for å delta på FNs høynivåuke.

Uttalelsen blir sett på som «pinlig» for USAs diplomatiske forsøk på å senke temperaturen i konflikten.

Benjamin Netanyahu

– Vi vet ikke om dette er starten på krigen eller om dette er en veldig hard militæroperasjon. Vi kan være i starten, men Israel har ikke erklært noen krig. Hvis Hizbollah ikke trekker seg tilbake nordover, gjenstår det å se om Israel går inn med bakkestyrker. Sist de gjorde det gikk det ikke så bra. Krigen mellom 1982 og 2000 er den første krigen Israel ikke har vunnet. De trakk seg ut på grunn av de store tapene de opplevde da.

Det sier Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-forsker ved Universitetet i Oslo.

Onsdag ba en Israelsk militærsjef soldatene gjøre seg klar for «mulig innmarsj» i Libanon, melder NTB.

Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo (UiO).

De kraftfulle angrepene i Libanon fortsetter. Tidligere denne uken kom det også meldinger om at Hizbollah rettet et rakettangrep mot byen Tel Aviv på Israels vestkyst. Målet for Hizbollahs angrep skal ha vært Israels etterretningstjeneste Mossad sitt hovedkvarter i byen.

– Det er første gang noensinne at en rakett fra Hizbollah har klart å nå Tel Aviv-området. Den ble avskåret av IDF, sier en talsperson fra Israels militære (IDF), ifølge NTB.

Ifølge FN skal minst 30.000 ha flyktet fra Libanon til nabolandet Syria de siste tre døgnene.

Tuastad beskriver Israels angrepene i Libanon som «massive».

– Dette er massive angrep mot et rystet og til dels paralysert Hizbollah. De er svekket uten at de er avskrekket. Det er en usikkerhet nå om i hvilken grad Israel kan hindre Hizbollah å slå tilbake igjen på et senere tidspunkt uten å gå inn med bakkestyrker i Libanon. Spørsmålet nå er om neste fase er en bakkeinvasjon. Som i Gaza var Israel nødt til å gå inn for å avdekke tunneler og krigere i området, sier Tuastad.

Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)

Har stor støtte i befolkningen

De intense trefningene mellom Israel og Libanon vekker spørsmål om potensialet for en fullskala krig mellom partene, og hva Hizbollah har av kapasitet til å slå tilbake mot Israel.

– Hvor kraftfulle er Hizbollah som enhet?

– Hizbollah er sterkere enn den Libanesiske staten. Det som gjør dem så sterke er at de har 70 prosent støtte av den sjiamuslimske befolkningen i Libanon. Den er mye mer lojal enn hos de andre gruppene i Libanon. Hizbollah er de som har bygget sosiale institusjoner, sykehus, skoler, bensinstasjoner, med finansiering av Iran. De har like mange ansatte i institusjonene som de har militære. Hizbollah er partiet som får flest stemmer ved libanesiske valg. De militære har erfaring fra krigen i Syria. Det å knekke Hizbollah er nesten umulig, fordi de har en enorm støtte, sier Tuastad.

Hizbollah-militsen i Libanon har opptil 100.000 menn under våpen. Mange av dem er topptrente og har lang kamperfaring, blant annet fra krigen i Syria.

---

Fakta om Hizbollah

  • Sjiamuslimsk bevegelse dannet i 1982 som et svar på Israels invasjon av Libanon.
  • Støttet av Iran, som også bidro til å grunnlegge bevegelsen.
  • Lyktes i 2000 med å drive israelske styrker ut av Sør-Libanon.
  • Står på USAs terrorliste. Hizbollahs militære gren er oppført på EUs terrorliste.
  • Nekter å rette seg etter en FN-resolusjon som krever avvæpning av alle væpnede grupper i Libanon.
  • Har deltatt med titusenvis av soldater på president Bashar al-Assads side i krigen i Syria.

(NTB)

---

Frykter eskalering

Mandag meldte USA at de sender flere styrker til Midtøsten. Det amerikanske forsvarsdepartementets talsperson Pat Ryder gir ingen detaljer om hvilke styrker det er snakk om eller hva soldatene skal gjøre i regionen. USA har fra før rundt 40.000 soldater i området, skriver NTB.

– I lys av den økte spenningen i Midtøsten, og av forsiktighetshensyn, sender vi et lite antall ekstra soldater for å forsterke styrkene som allerede er i regionen. Men av hensyn til den operasjonelle sikkerheten kommer jeg ikke til å kommentere eller gi noen detaljer, sier Ryder.

Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)

Pentagon-talsperson Patrick Ryder sier at det ikke er noen foreløpige planer om å sende ytterligere styrker til Rødehavet. Foto: Susan Walsh / AP / NTB

– USA har meldt at de sender flere styrker til Midtøsten, hva tror du er bakgrunnen for det?

– Det er nesten sånn at Israel nå må reddes fra seg selv. USA sier en ting, og samtidig tyder dette på en reell frykt for at Hizbollah skal gjenoppstå. De ligger nede nå, men de som blir drept vil bli erstattet. Hizbollah har et stort rekrutteringsgrunnlag. Det som skiller sjiamuslimer fra andre grupper er en dødsforakt. Det er en slags kult rundt det å bli martyr. Dette er fryktinngytende soldater. USA kan også ha en interesse av å virke avskrekkende overfor Iran, sier Tuastad.

– Ikke i Irans interesse

Iran har lenge støttet Hizbollah med militær hjelp. Denne uken uttalte Irans president at landet vil fortsette å støtte Hizbollah så lenge USA støtter Israel. Irans utenriksminister Abbas Araghchi sier at Iran ikke vil forholde seg likegyldig dersom det bryter ut full krig i Libanon.

Iran regnes som en av Hizbollahs nærmeste allierte, men uavhengige observatører ser på det som usannsynlig at Iran vil komme Hizbollah til unnsetning dersom det blir full krig, skriver NTB.

– Hvordan vil Iran stille seg til en krig mellom Israel og Hizbollah?

– Det er ikke i Irans interesse med en krig mellom Israel og Hizbollah. De er en del av deres framskutte forsvar. Det er et produkt av at Iran på begynnelsen av 2000-tallet så at USAs militære styrker ikke var i stand til å slå tilbake mot militser da de invaderte Irak og Afghanistan. Da tenkte Iran at for å unngå å bli invadert, og beskytte atomprogrammet, trenger vi allierte. Hizbollah er en av disse allierte. De bidrar til avskrekking mot et angrep mot Iran, sier Tuastad.

Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)

Masoud Pezeshkian har vært Irans president i litt over en måned. Foto: Iranian Presidency Office via AP/NTB

Midtøsten-forskeren tror at Hizbollah nå vil bruke ressursene sine på å kartlegge interne lekkasjer i organisasjonen. Israel overrasket Hizbollah da personsøkere begynte å eksplodere i Beirut. De har også drept flere sentrale ledere i Hizbollah den siste tiden.

– Er hevn på Israel høyt på agendaen til Hizbollah nå?

– Hizbollah vil på kort sikt ønske å bli rekonsolidert. De har en etterretningskrise, og må avdekke hvor lekkasjen er. Israel har tilsynelatende infiltrert deres indre sirkler og har en overvåking Hizbollah ikke har kontroll over. Dette tyder på en enorm etterretningssvikt. På kort sikt er nok Hizbollah opptatt av å redde stumpene, sier Tuastad.

Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)

Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)

Mer fra Dagsavisen