Advarslene kom fra flere hold før søndagens delstatsvalg i Brandenburg, øst i Tyskland: Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) lå så vidt best an på meningsmålingene, og spekulasjonene gikk om hvordan valgresultatet også kunne skape trøbbel for den tyske regjeringen.
Valget endte med seier til sosialdemokratene SPD, mens AfD ble nest størst – drøye prosentpoenget bak.
– Det er en viktig seier for meg, det er en viktig seier for mitt parti og det er en viktig seier for delstaten Brandenburg, sa Brandenburgs delstatsleder Dietmar Woidke søndag til nyhetsbyrået AP.
Han understreket at AfDs sterke resultat viser at partiet har jobb å gjøre, ifølge NTB.
– De fikk rundt 30 prosent, mange velgere har stemt på AfD, det er for mange. Vi må tenke på disse resultatene, og vi må gjøre politikken vår bedre, sa Woidke.
Utrygg regjering
Selv om det «bare» var et delstatsvalg i en stat med 2,1 millioner stemmeberettigede, har utfallet betydning også på politikken nasjonalt, skriver den tyske kringkasteren DW. Det er det tredje delstatsvalget i løpet av tre uker, og det er tredje gang AfD har gått betydelig fram.
AfD gjorde tidligere i september brakvalg i de tyske delstatene Thüringen og Sachsen. Muligheten for nok en ytre høyre-seier i Brandenburg, bidro til spekulasjoner om hvorvidt Tysklands regjering, som består av SPD, De grønne og det liberale partiet FDP, vil klare å holde stand til neste nasjonale valg – ett år fram i tid.
Som Dagsavisen skrev før valget er Tysklands kansler, eller statsminister, Olaf Scholz under press og målt som den minst populære regjeringssjefen siden gjenforeningen i 1990, ifølge Financial Times. Selve regjeringskoalisjonen har også nådd ett nytt bunnpunkt på målingene. Valgene i Thüringen og Sachsen ble tolket som et uttrykk på å vise misnøye med både Scholz og regjeringen, men også hele det politiske systemet.
Selv om SPD gjorde et godt valg søndag, gikk det dårligere med regjeringspartnerne. Verken De grønne eller FDP kom over sperregrensa på 5 prosent for å få en plass i delstatsforsamlingen i Brandenburg. Særlig har det gått dårlig for FDP i de tre september-valgene, og partiet la ifølge DW skylden på regjeringen for det svake resultatet.
Valgresultatet bidrar videre til spekulasjoner om hvorvidt FDP vil bli værende i regjeringssamarbeidet, eller om de vil felle det. FDP-nestleder Wolfgang Kubicki sier at han ikke tror at koalisjonen vil vare til jul.
Les også: Kan sosialdemokratiet stå for fall? Ytre høyre flyr høyt i Øst-Tyskland (+)
Mobiliserte mot slutten
SPDs seier i Brandenburg, en delstat partiet har styrt siden gjenforeningen av Tyskland i 1990, gir Olaf Scholz en pustepause, i alle fall midlertidig, skriver Politico. Valgdagsmålinger gir likevel Scholz og SPD lite grunn til å juble: Rundt 75 prosent av dem som stemte på partiet, sa at de gjorde det først og fremst for å holde AfD unna makta.
Viktige nasjonale saker, og særlig innvandring, dominerte valgkampen og bidro til AfDs framgang, ifølge nettsida. Hadde SPD tapt ville det trolig ha satt en stopper for Scholz’ plan om å stille til gjenvalg, i tillegg til at det kunne tvunget ham til å utlyse nyvalg, ifølge nettsida.
– Et bra resultat, bra for SPD, og også for oss alle, sa Scholz på valgkvelden.
For SPDs del får delstatsleder Dietmar Woidke honnør for å ha bidratt til partiets oppslutning. Flere enn 60 prosent av velgerne sier at de har et godt inntrykk av Woidke, som har ledet delstaten siden 2013.
Både før og etter søndagens valg har både medier og andre trukket fram at Woidke tilsynelatende forsøkte å distansere seg selv og SPD i Brandenburg fra partiet nasjonalt. I valgkampen stilte han ikke opp på valgkamparrangementer sammen med Scholz, og kort tid før valget sa Woidke at det var et valg mellom SPD og AfD. Woidke sa også at han kun ville bli værende i delstatspolitikken hvis SPD vant.
– Vi oppnådde en historisk seier etter å ha ligget bak, sa Woidke søndag.
På forhånd var Tyskland-kjenner Anette Homlong Storeide spent på å se om det kom til å bli en motmobilisering mot AfD i Brandenburg, på samme måte som man så i Frankrike før parlamentsvalget der i juli. Da lå ytre høyre-partiet Nasjonal samling lenge an til å bli største parti, men etter en storstilt mobilisering mot slutten endte det med at en nystartet venstreallianse fikk flest seter i nasjonalforsamlingen.
Les også: Advarer Harris: – Hun ser ut til å gjemme seg (+)
Hvorfor så store i øst?
I Brandenburg klarte ikke bare SPD å slå AfD, valgdeltakelsen var også høyere enn ved valget i 2019. Både SPD og AfD gjorde det bedre enn ved forrige valg (se faktaboks).
AfD har sagt at de er fornøyd med resultatet, men partilederne har også lagt skyld på mediene for at de ble nest størst. AfDs førstekandidat i Brandenburg, Hans-Christoph Berndt spår at det kun er et tidsspørsmål før partiet hans får makt. Brandenburgs etterretningsmyndighet anser flere ledende AfD-skikkelser i delstaten, deriblant Berndt, som høyreekstrem.
---
Valgresultatet i Brandenburg (2019-resultat i parentes)
- SPD: 30,9 prosent (26,2)
- AfD: 29,2 prosent (23,5)
- BSW: 13,5 prosent (nytt parti)
- CDU: 12,1 prosent (15,6)
- De grønne: 4,1 prosent (10,8)
- Die Linke: 3 prosent (10,7)
- Valgdeltakelse: 72,9 prosent
Kilde: Land Brandenburg
---
Flere har spurt hvorfor AfD har vokst seg så store i delstater som Thüringen, Sachsen og Brandenburg, som alle var del av tidligere Øst-Tyskland. Linjene trekkes flere tiår tilbake, men gjenforening av Øst-Tyskland (DDR) og Vest-Tyskland (BRD) i 1990 nevnes ofte.
– Det er en håpløshet som har bredt om seg som er viktig, og veldig typisk for steder som slutter høyt opp om ytre høyre. På 90-tallet var det en oppblomstring av nazisme og nynazisme i det tidligere DDR-området, som en protestkultur. Det er mange av de samme folkene og strukturene som gjør seg gjeldende nå, sa Tyskland-kjenner Astrid Sverresdotter Dypvik til Dagsavisen.
Innvandring har hatt betydning for AfDs vekst siden 2015, ifølge både Dypvik og Anette Homlong Storeide.
– Grunnen til at AfD gjør det sterkt nå har med innvandringsspørsmålet å gjøre, men også en bredere økonomisk og sosial kontekst der folk i tidligere DDR føler seg som annenrangs borgere, at de ikke blir hørt, er usikre på framtida og at folk har mindre tillit til de etablerte institusjonene, sa Storeide til Dagsavisen.
– AfD klarer å utnytte den generelle mistilliten og frykten som en god del borgere har.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
