Mandag var det første skoledag, en høytidelig begivenhet i krigsrammede Ukraina, som har vært under angrep fra Russland i over to og et halvt år. En ny undersøkelse gir liten grunn til optimisme på vegne av den oppvoksende generasjon.
I rapporten fra Redd Barna, som har gjennomført sin undersøkelse blant 579 barn, 584 foreldre og 460 lærere i 12 regioner, slås det blant annet fast:
- To av tre barn som bor ved frontlinjen rapporterte at de ikke går fysisk på skole, og nesten halvparten av alle ukrainske skolebarn er avhengig av fjernundervisning.
- Det første året etter eskaleringen av krigen, tilbrakte ukrainske barn i gjennomsnitt 920 timer i underjordiske bunkere og tilfluktsrom.
- Tre av fire barn i Ukraina lever i konstant frykt. Ni av ti barn lider av psykologisk og emosjonelt stress.
- Disse barnas vanligste problemer er at de føler seg utrygge eller redde (73 prosent), at de er uinteressert i å lære (64 prosent) og at de er triste eller har lav selvtillit (54 prosent).
Funnene gir grunn til stor bekymring, mener generalsekretær i Redd Barna Norge, Henriette Westhrin. For et år siden slo Unicef alarm om store kunnskapshull blant ukrainske skolebarn.
– Vi snakker om bekymring for koronagenerasjonen i Norge, mens disse barna først har gått gjennom to år med pandemien for så å overleve to og et halvt år med krig. Så kan du legge til at det er svært mange lavinntektsfamilier og stort behov for fjernundervisning samt teknologi, strøm og internett uten at det alltid er tilgjengelig. I sum har ukrainske barn en oppvekst og en skolegang som er svært dramatisk, sier Westhrin til Dagsavisen på telefon fra Kyiv.
Les også: Kniver om stortingsplass – splittes om Ukraina
Skoleåret startet i bomberom
Natt til mandag fikk hun selv kjenne på hvordan det er å bli vekket av russiske angrep og flyalarm – og måtte søke dekning.
– Det var alarm på app, alarm ute i gata og i tillegg alarm internt på hotellet. Da bråvåkner du! Vi fikk beskjed om at det var et massivt angrep, så det var bare å komme seg i dekning. I kjelleren var vi trygge, og der var det lagt til rette for at folk skal kunne oppholde seg lenge, men det føltes veldig ubehagelig å høre hvordan luftvernartilleriet jobbet der ute over hodene på oss. Jeg tenker på de som opplever dette hele tiden, sier Westhrin.
Etter grytidlige morgentimer i bomberommet, har Redd Barnas norske generalsekretær i løpet av dagen vært på skolebesøk. Mens hun svarer på Dagsavisens spørsmål og deler sine inntrykk, spaserer hun gjennom hovedstadens bygater.
– Det går helt fint her akkurat nå. Jeg opplever Ukraina som et motstandsdyktig samfunn, som lever med krigen. Når flyalarmen går, er det akkurat som at samfunnet kollektivt trykker inn pauseknappen og alt bare stopper opp. Så går alle tilbake til det de holdt på med når det gis klarsignal til det. Så er det klart at det er mindre av dette dagliglivet jo nærmere fronten du kommer, forteller Westhrin.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
Første skoledag startet i bomberom fra halv fem til sju om morgenen også for svært mange barn. Et par timer senere var elever og lærere på plass ved de skolene som er åpne.
Westhrin beskriver første skoledag i Ukraina som noe stort blant folk, veldig seremonielt og barn som opptrer med dans de har øvd på gjennom sommeren. Blant mange var det imidlertid ikke helt uventet at det kom et russisk angrep akkurat i dag, ifølge Westhrin.
– Det ble spekulert i forkant i om dette var en dag som ville bli forsøkt ødelagt med bombing og lite søvn. Etter seremoniene var det obligatorisk undervisning i hvordan barna selv kan redusere sin egen sikkerhetsrisiko – slikt som barn ikke burde kunne noe om. Det sier mye om hverdagen de lever i, mener hun.
I Kyiv, Zaporizjzja og mange av de større ukrainske byene står de overfor de samme problemstillingene og bekymringene som ved skolestart for ett år siden. Da rapporterte CNN at «i krigstid i Ukraina betyr skolestart at man må forberede seg på flyangrep og krype sammen i tilfluktsrom».
Les også: Store skader på Kyiv-kontoret til Kirkens Nødhjelp
Fjernundervisning med store mangler
Som tallene innledningsvis i denne saken viser, har svært mange ukrainske barn ikke tilgang til å møte opp fysisk på skolen.
Årsaker til det er blant annet at trusselnivået er for høyt og at skolebyggene er skadet (3.000 stk) eller totalt ødelagt (300 stk). Fjernundervisning foregår også i utstrakt grad som følge av at mange er på flukt og et krav om at alle barna skal ha plass i et bomberom for at skolen skal få holde åpent, ifølge Westhrin.
– Vi hjelper blant annet til med å bygge bomberom og gjøre dem barnevennlige – ikke bare kalde, mørke og dystre. Vi har også bidratt til å lage et system for å spore opp elever på flukt med mål om å beholde dem i undervisning. Jeg møtte en familie som har flyktet seks ganger og periodevis vært i Polen, forteller hun.
Med vilje og kreativitet er det etablert klasserom under bakken, på t-banestasjoner, og kapasiteten fordeles for at flest mulig skal få fysisk skolegang, ifølge Redd Barnas rapport. Likevel er altså nesten halvparten av elevene i Ukraina avhengig av fjernundervisning.
Til tross for en generelt positiv holdning til fjernundervisning som et alternativ, er det likevel ingen holdbar løsning over tid, viser rapporten:
79 prosent av de spurte i undersøkelsen pekte på dårlig internettforbindelse som en stor hindring for fjernundervisningen. 42 prosent rapporterte om mangel på datautstyr og nær 40 prosent oppga strømbrudd som en avgjørende hindring.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Om sønnen (5): – Han sluttet å snakke
Redd Barna-rapporten er foruten spørreundersøkelsen også basert på kvalitative intervjuer av 57 nøkkelpersoner samt diskusjoner i fokusgrupper med barn.
Åttendeklassingen «Nina» fra Kyiv-området er blant dem som er sitert i rapporten: «Vi kan høre det på lyden, om det er et missil eller en drone som flyr. Men jeg vil ha en fredelig himmel uten raketter».
Under tittelen «Når bombene tar skolen fra deg», fastslo Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, i et debattinnlegg i Dagsavisen i fjor høst: «Barn i Ukraina har mistet så altfor mange timer av barndommen sin i bomberommet».
En av de intervjuede i Redd Barna-rapporten er trebarnsmoren «Ivanna» fra Kharkiv, den østlige storbyen som tidlig ble satt under massive angrep. Eldstesønnen «Danil» (16) telte flere enn 700 eksplosjoner mens familien gjemte seg i kjelleren før den kollapset, forteller hun.
De ble tvunget til å flykte vestover i landet. Datteren «Alina» (7) har følt seg isolert og er blitt mer tilbaketrukket enn hun pleide, ifølge moren. Jenta har begynt å stamme, forteller hun. Og yngstemann, «David» (5), har sluttet å snakke.
– Min yngste sønn pleide å snakke, pleide å synge sanger, men en natt raste kjelleren sammen over oss. Og «David» sluttet å snakke. Han var nesten tre år gammel. Det er veldig smertefullt når sønnen din pleide å snakke, men så ble han stille. Han sier ikke engang «mamma», forteller «Ivanna» i Redd Barna-rapporten.
Les også: – Dette er knusende for Vladimir Putin
– De deler savn og frykt
Om møtet med skolebarna mandag, forteller Westhrin i Redd Barna:
– Det var så fint, for unger er unger uansett hvor vanskelig de har det. De yngste ville at jeg skulle bli med og spille spill, de ville vise meg hva de hadde laget og de ville gi klemmer og sitte på fanget.
– De eldre barna er naturligvis mer bekymret, og jeg fikk også triste og såre historier. Noen har ikke sett pappa på to år fordi han er i krigen, mens andre har opplevd å få familien splittet på andre måter. De deler både savn og frykt og står i en utrolig vanskelig og vond situasjon. Jeg har samtidig fått erfare at det også er mulig for en del av dem å ha det bra hvis det legges til rette for det. Derfor jobber vi i Redd Barna for at de skal ha tilbud om aktiviteter innen både idrett og kultur, forteller Westhrin.
Hjelpeorganisasjonen er også involvert i psykologisk oppfølging av elevene. Det er en stor del av skolehverdagen deres.
– Skoleansatte, foreldre og elever er dessuten alle inkludert i arbeidet med sikkerhetstiltak for skolene de tilhører, noe som også er med på å trygge barna. Aller mest jobbes det med oppfølging av alle de som ikke kan møte fysisk på en skole. De har for eksempel tilgang til digitale læringssteder med mulighet for sosial omgang med andre på nett, forteller Westhrin, og viser til rapportens tall på psykisk uhelse blant barna.
93 prosent av barna i undersøkelsen svarer at de mottar skoleundervisning i en eller annen form uten avbrudd den siste tiden – «et bevis på myndighetenes, lærernes, foreldrenes og barnas innsats for å fortsette utdanningen til tross for enorme utfordringer», ifølge rapporten.
Ukrainske myndigheter har vært nødt til å omprioritere penger til skolesektoren, noe som gjør at pengene ikke strekker til. Det har ført til stor mangel på fagfolk i skolen, ifølge Westhrin.
45 prosent mangler i finansieringen av humanitære organisasjoners plan for utdanning av ukrainske barn.
FN har siden eskaleringen av krigen i februar 2022 registrert 32.100 sivile tap, med 1.800 barn blant de drepte eller skadde. Krigen har også forårsaket den største sivile fordrivelsen i Europa siden andre verdenskrig. Nesten en tredjedel av ukrainerne ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine i 2022.
Kommentar: Ryktene har kostet Ukraina mulige allierte
