– Etter at president Joe Biden trakk seg fra å stille til gjenvalg, ser vi nå en ny politisk situasjon i USA. Svært mange i USA – og i verden for øvrig – er veldig, veldig overrasket over hvor mye vind i seilene Kamala Harris har fått og hvor bra det går for henne, sier Kåre R. Aas til Dagsavisen.
Aas, som har en bred utenrikspolitisk bakgrunn, var Norges ambassadør til USA i perioden 2013-2020. Han er nå strategisk rådgiver i kommunikasjons- og rådgivningsselskapet Kruse Larsen.
Barack Obama-sammenligning
Han trekker en parallell til presidentvalget for 16 år siden.
– Demokratene er begeistret, mens Trumps kampanje sliter. Det er litt som det vi så med Barack Obama i 2008, sier Kåre R. Aas til Dagsavisen, og viser til at Obama da hadde voldsom medvind under valgkampen.
Den tidligere ambassadøren sier videre at det er vanskelig å ha en sterk formening om hva Donald Trump nå tenker.
– Men han og hans nærmeste rådgivere må også være veldig overrasket over utviklingen og det de ser utspiller seg nå. For nå er det ikke lenger Trump, men Kamala Harris, som er på offensiven, påpeker Aas.
Harris knapper innpå Trump
– Flere meningsmålinger viser at Harris har tatt igjen forspranget Trump hadde på Joe Biden, også i viktige såkalte vippestater. På hvilken måte ser du dette bildet utvikle seg i tiden før valget?
– Kamala Harris representerer en ny generasjon politikere. Hun er yngre, hun er farget, hun er kvinne med bred erfaring.
Hun appellerer dessuten til det brede lag av velgerne og skaper begeistring og håp, mener Aas.
– Dessuten har Harris en framtoning som skiller seg fra både Biden og Trump, som jeg tror gjør at mange har en større tro på fremtiden. På Demokratisk side blir de glade og fornøyde over å være en del av dette, sier Aas og fortsetter:
– Det har vært en voldsom mobilisering rundt Harris, også når det gjelder økonomisk støtte til valgkampen hennes. Og penger betyr veldig mye i amerikansk politikk. Det har rett og slett skjedd et stemningsskifte i USA nå. Så er spørsmålet om det kan holde hele veien ut.
– Har du svaret på det?
– He-he, nei. Men personlig virker det på meg som det kan gå hele veien for Harris. Hun har vind i seilene. Det har ikke Donald Trump i samme grad. Det avgjørende vil være hvem som vinner vippestatene hvor Trump og Harris står forholdsvis likt i oppslutning, men hvor Harris begynner å få et lite overtak i noen av dem.
Clintons tap mot Trump
Aas minner dog om at han ikke er noen spåmann. På et arrangement under Arendalsuka mandag, skapte han latter blant tilhørerne da han fortalte om valgnatten i USA i 2016.
Demokratenes Hillary Clinton ble spådd seier den gang, og daværende ambassadør Aas følte seg trygg på Clinton-triumf. Det meldte han også hjemover til den norske regjeringen. Men det gikk ikke slik Aas – og mange med ham – spådde. Donald Trump sjokkerte ved å slå Clinton.
– Midt på natten lokal tid ringte daværende statsminister Erna Solberg meg. «Kåre, hva skjedde nå?» var det første hun sa, forklarte en humrende Aas.
– Da måtte jeg jo bare svare statsministeren at «jeg tok feil», sier han smilende til Dagsavisen.
Amerikanere som sliter
– Hvordan har det politiske landskapet i USA endret seg siden Trump ble president i 2016?
– Det har ikke endret seg så mye. Men jeg tror motsetningene er blitt enda større. Joe Biden har fått til mye de siste fire årene, mener jeg. Likevel er det millioner av mennesker i USA som føler seg utenfor, og som ikke har tillit til det politiske systemet, svarer Aas og tilføyer:
– Millioner av amerikanere er marginaliserte og sliter tungt med å få endene til å møtes. Mange har ikke helseforsikring, og i tillegg står mange i fare for å miste den forsikringen de faktisk har fordi de ikke har råd til å beholde den.
For svært mange unge amerikanere er det også økonomisk umulig å få seg høyere utdanning, poengterer den tidligere ambassadøren.
– Det koster rett og slett for mye. Mange av disse menneskene erfarer og føler dermed at systemet ikke gir dem noe. De blir desillusjonerte og sinte.
– I tillegg er ulovlige innvandrere et problem, noe Republikanerne gir Harris og Demokratene skylden for. De kommer til å bruke det mot Harris for alt det er verdt før valget, legger han til.
Les også: Han blir Kamala Harris’ «nummer to»: – En allrounder
Trump og alder
Hvor mye Republikanerne klarer å få ut av det, og av øvrige strategier som skal skade Harris politisk, er mer usikkert.
– Det er fordi Republikanerne ikke vet hva Trump kan finne på å si fra én dag til den neste. Han er så uforutsigbar. I tillegg mener jeg at man ikke ser samme «trøkk» i Trump som det han hadde i 2016.
Aas peker på at alderspoenget, som bidro sterkt til Joe Bidens avgjørelse om å trekke sitt kandidatur i 2024-racet, nå kan brukes mot 78 år gamle Trump.
– For nå er det Donald Trump som er «den gamle mannen» i racet, konstaterer han.
Les også: «Stjernelaget» skal senke Donald Trump: – De beste i bransjen (+)
– Ikke avskriv Donald Trump
– Strategisk sett: Hva blir viktigst for Demokratene og Republikanerne i den korte tiden før valget?
– For Harris blir det å beholde momentumet. Hun må unngå å skli på glattisen, ikke si noe feil, men bare fortsette det hun gjør nå. Mobilisere velgere. Mobilisere enda mer økonomisk støtte.
– For Trump og Republikanerne blir det nok å forsøke å diskreditere Harris så mye som mulig. Samtidig må også de unngå å tråkke feil – ethvert feilsteg kan slå tilbake på dem.
– Lettere sagt enn gjort?
– Ja. Det er en vanskelig oppgave. Men Donald Trump har overrasket før, så man kan ikke avskrive ham.
– Er det en feil mange virkelig gjorde i 2016, så var det å tro at Washington D.C. og New York representerer «alle» amerikanere. Men slik er det jo ikke. Hadde man reist mye rundt i USA den gangen, tror jeg man hadde opplevd å se at stemningen gikk en helt annen vei enn Clinton-seier, sier Aas og tilføyer:
– Men det var da. Trump kan fortsatt mobilisere, men er som nevnt blitt en gammel mann. Han er gått litt ut på dato, men slår godt fra seg og blant hans støttespillere og entusiastiske velgere er han den eneste som kan redde USA.
Les også: Harris vraket flere stjerneskudd. Det kan ha gitt dem en fordel (+)
USA-ekspert mener Kamala Harris kan vinne
Likevel heller altså eks-ambassadøren mot Harris-seier på valgdagen 5. november. Han støttes av amerikanske Merrick Tabor, som foreleser i statsvitenskap ved Stockholms Universitet.
– Jeg vil si at Kamala Harris og hennes visepresidentkandidat Tim Walz har en liten fordel. Jeg tror personlig at Donald Trump og hans visepresidentkandidat J.D. Vance kommer til å «gjøre seg bort» mer og mer fram mot valget. Jeg mener vi ser tegn på at de kan ha vanskeligheter med å håndtere denne nye situasjonen, etter at Biden gikk ut og Harris kom inn som Demokratenes kandidat, sier Tabor til Dagsavisen.
– Jeg tror mange sliter med å få tak på hvilken konkret politikk de vil føre. Så det kan skape trøbbel for Trump og Vance, legger han til.
Også Tabor minner dog om at mye kan skje, selv om Harris er i dytten og det er godt under 100 dager igjen til valget.
– Ting kan utvikle seg i Midtøsten, på børsen og så videre. Og når man vet hvor få stemmer relativt sett som kan avgjøre i vippestatene, og dermed valget i sin helhet, er det små marginer som skiller. Så det er helt åpent. Men jeg tror Harris og Walz har en liten fordel per nå, gjentar amerikaneren.
Les også: Tydelig irritert Trump: – Vi er nær en verdenskrig
Nostalgi vs. framtidshåp i USA
Merrick Tabor tror ikke Trump og Vance har gått for riktig strategi etter at Harris erstattet Biden.
– Trump og Vance blir engasjert og oppspilt av det publikum de har foran seg. Men det er ikke de velgerne som er interessante. Folk som stiller opp på valgmøtene deres, vil jo uansett stemme på dem. Det tror jeg de «glemmer» litt – og det er en ulempe for dem.
– Trump-kampanjen prøver dessuten å spille på en slags nostalgi hos velgerne, med at alt har gått i utforbakke i USA siden 1950-tallet. Men mange av dagens velgere var ikke engang født da, de får bare presentert et romantisk bilde av fortiden. Trump snakker om at «alt går til helvete». Men Demokratene og Harris forsøker på sin side å heller se framover – de snakker om at «vi må ikke gå bakover», tilføyer statsviteren.
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene (+)
Republikanerne og grensespørsmålet
Som Aas mener Merrick Tabor at Republikanerne vil angripe Harris for situasjonen ved den sørlige grensen.
– Men Demokratene og Harris kan slå tilbake med at Republikanerne sa nei til Demokratenes foreslåtte grensepakke. Så det blir spennende å se hvordan den diskusjonen utvikler seg, sier Tabor, og viser til at et forslag som omfattet grensetiltak og militær hjelp til Ukraina og Israel gikk på grunn i Senatet i februar.
Forslaget ble forhandlet fram av senatorer fra begge partier, og tok mange uker å utforme. Det kom i stand etter at Republikanerne krevde at to saker – militærstøtte til utlandet og tiltak langs USAs grense mot Mexico – måtte vurderes i sammenheng, ifølge NTB.
Da resultatet forelå, med en rekke innskjerpinger langs grensen som resultat, trådte imidlertid Donald Trump inn og bidro sterkt til at forslaget falt.
– Ikke vær dumme! Vi trenger en separat grense- og immigrasjonslov. Den skal ikke være knyttet til utenlandsk hjelp på noen måte eller form, skrev Trump på sin plattform Truth Social.
President Joe Biden uttalte da at Donald Trump heller ønsket å gjøre grensesikkerhet til et politisk våpen i hans egen valgkamp enn å gå inn for å faktisk løse problemet.
Les også: Trump og Harris frykter ham. Men nå har vinden snudd for RFK Jr. (+)
Les også: Tror Donald Trump kommer til å angre: – Det er en historisk tabbe (+)
Les også: Russland-ekspert: – Dette er ydmykende for Vladimir Putin (+)
---
Fakta om Donald Trump
- Donald J. Trump ble født 14. juni 1946 i Queens, New York
- Gift med Melania Trump. Fem barn fra tre ekteskap
- Studerte økonomi ved Wharton School of the University of Pennsylvania
- Startet i selskapet til faren, eiendomsmagnaten Fred Trump. Etablerte sin egen eiendomsvirksomhet og overtok etter hvert også farens. Kjøpte opp flyselskaper og kasinoer, og ble etter hvert svært rik.
- Selskapene hans måtte refinansieres etter økonomiske problemer tidlig på 1990-tallet.
- Uttrykte i 1987 interesse for å gå inn i politikken. I 1999 forsøkte han å bli nominert som presidentkandidat for Reformpartiet, men trakk seg. Han vurderte også å stille som presidentkandidat i 2004 og 2012.
- I 2015 kastet han seg inn i den republikanske nominasjonskampen. Til manges overraskelse vant han valget i november 2016.
- Tapte valget i 2020 mot Joe Biden og har siden hevdet at valget ble stjålet fra ham.
- Tiltalt i en rekke saker, blant annet for forsøk på å omgjøre valgresultatet i Georgia i 2020.
(Kilde: NTB)
---
