Verden

Det store valgåret: Populært blant diktatorer

Selv om 2024 byr på rekordmange valg over hele kloden, er det likevel ikke et jubelår for demokratiet. Også autoritære regimer ser nytte i å sende folk til valgurnene.

– Diktaturene er ikke som de var før. I dagens verden er det veldig få land som ikke avholder valg, sier demokratiforsker Carl Henrik Knutsen til Dagsavisen.

– Vi ser en økning i autoritære regimer som søker legitimitet gjennom flerpartivalg, slik at de kan si at de har folket bak seg. Der er Venezuela et klassisk eksempel, sier Knutsen, som tenker på de siste dagenes politiske dramatikk etter det omstridte valget søndag 28. juli.

Den sittende autoritære presidenten Nicolás Maduro erklærte valgseier med 51,2 av stemmene, noe opptøyene i gatene etterpå viser at det er et resultat verken opposisjonen eller folk flest tror noe på.

– Bare måten de avrunder valgresultatet på desimalnivå, med et utfall som virker helt usannsynlig: Som statsviter vil jeg si at her er det mange og soleklare tegn på at valgresultatet er manipulert. Ikke tvil om det, sier Knutsen, som ellers er professor ved Universitetet i Oslo. Han har også skrevet bøker og ledet forskningsprosjekter om demokrati og diktatur.

Demokrati på prøve

Knutsen følger derfor med interesse utviklingen i mange av de godt over 60 landene som avholder valg i 2024, som har blitt omtalt som «det store valgåret» og en viktig test på demokratiets stilling på kloden. Når vi kommer til nyttårsaften, har minst halvparten av jordens befolkning hatt muligheten til å gå til valgurnene.

Denne sommeren er vi ved halvgått løp. I løpet av våren har rundt 30 land gått til valg. Det gjelder store, folkerike land som India og Indonesia, og små land som Finland og Slovakia.

Vladimir Putin lot på sin side seg velge som Russlands president for femte gang, med 87 prosent av stemmene i et ellers autoritært valg, mens Frankrikes president Emmanuel Macron syns EU-parlamentsvalget i juni ble så dårlig at han brått oppløste nasjonalforsamlingen og skrev ut nyvalg. Der vant venstresiden, noe som var overraskende for mange etter ytre høyres sterke frammarsj i Europa. Venstresiden vant også i Storbritannia, der Labour fikk tilbake makten etter 14 år.

Les også: Eks-ambassadør til Dagsavisen: – Jeg har aldri sett noe lignende (+)

Emmanuel Macron

Bruk av vold

Siste valg i rekken var Venezuela, der situasjonen fortsatt er uavklart. Både USA, Brasil og EU krever innsyn i resultatene fra det omstridte presidentvalget før de anerkjenner det, og gatene i det latinamerikanske har vært fulle av opprørte og fortvilte demonstranter som mener opposisjonen klart vant valget.

– Her har det skjedd mye i forkant også, mener Knutsen.

– Den mest populære opposisjonskandidaten fikk ikke stille og det har vært bruk av vold. Maduro og hans allierte har tatt i bruk en hel rekke strategier fra den klassiske menyen for å manipulere valg, sier han, som altså ser en økning i autoritære regimer som søker legitimitet i valg.

Det er bare et fåtall diktaturer, som Saudi-Arabia og Kina, som ikke tar seg bryet med å tilby folk stemmesedler.

Carl Henrik Knutsen

Les også: Uro rundt Trumps «nummer to»:– Trodde ikke det var mulig (+)

– Demokratiet har falt

Og selv i et valg-rekordår som 2024 ser Knutsen at demokratiet ikke står like sterkt i verden som det gjorde for 15 år siden.

– Mens det har vært en økning i land som avholder valg, har antall demokratier i beste fall stått stille, og ifølge de fleste mål gått noe ned de siste 10–15 årene. Det skyldes blant annet at demokratiet har falt i store og viktige land som Tyrkia, og at andelen diktaturer som avholder valg har gått opp. Et flertall av autoritære regimer avholder nå valg, sier han til Dagsavisen.

Les også: Saras foreldre løy for 23 år siden. Nå vil UDI sende datteren ut av Norge

USA viktigst

For å gjennomføre det man kan kalle et fritt og rettferdig demokratisk valg, kreves det mer enn bare å tilby folk stemmesedler og en valgurne, påpeker demokratiforskeren.

– Det er alt rundt valgene som avgjør om de er frie og rettferdige; alt fra undertrykkelse av sivilsamfunn til om opposisjonspartier faktisk får lov til å føre politikken sin offentlig uten å være redd for represalier, begrensninger på ytringsfriheten eller klassisk valgmanipulering, sier Knutsen.

Av alle valgene i 2024 mener Knutsen at presidentvalget i USA har størst betydning, gitt landets makt og posisjon i verden. Hvilken politikk som føres i USA, både økonomisk og sikkerhetspolitisk, har store konsekvenser for resten av verden.

– Men det er også viktig på grunn av de kandidatene som stiller, og på grunn av hva som kan skje med det amerikanske systemet om Donald Trump får makten igjen. Han er jo en type som har vist fram autoritære instinkter og har utfordret det amerikanske demokratiet før. Vil han anerkjenne et valgnederlag, og vil det bli tvister eller tvilstilfeller under opptellingen? Og hva vil Trump finne på hvis han blir valgt? Jeg er bekymret for dette, innrømmer Knutsen.

– De amerikanske institusjonene er sterke og skal egentlig skal være ganske robuste, og jeg ville jo satt pengene mine på at det amerikanske demokratiet overlever en periode til. Men jeg hadde ikke satt alle sparepengene mine på det, sier han.

Les også: Hvem er Hizbollah og hva er det som skjer? (+)

De «kjedelige» landene

Det kan dermed bli mer politisk dramatikk når det store valgåret 2024 fortsetter til høsten, men det kan også bli mange «kjedelige», rolige demokratiske valg som går helt etter boka og der valgtaperen trer til side uten å mukke.

– Det gjelder både i mediebildet, men også blant forskere, at det er litt lettere å bli tiltrukket av de stedene hvor det er dramatikk, protester, demonstrasjoner og kanskje kuppforsøk etterpå, sier Knutsen.

– Da kan det hende at vi noen ganger kan tenke at det går mye dårligere med demokratiet i dag enn det det faktisk gjør. Det går dårlig, men det går ikke så dårlig som vi tror, fordi vi biter oss ikke merke de rolige og «kjedelige» suksesshistoriene, mener demokratiforskeren.

Les også: Kjell Werner: Kutt i sykelønna vil være en brannfakkel (+)

Donald Trump

EU-valget

Tidligere var USA ett av de kjedelige eksemplene på et rikt, demokratisk land der valgene som en selvfølge gikk rett for seg, og der presidenter frivillig trådte til side når de tapte. Også Donald Trump trakk seg til slutt etter å ha tapt mot Joe Biden i 2020, men det skjedde som kjent ikke uten bråk. Trump mener fortsatt valget ble «stjålet» fra ham den gangen, og 6. januar 2021 ble Kongressen stormet av Trumps rasende tilhengere. Det er knyttet stor spenning til hvordan Trump vil reagere på valgresultatet 5. november.

Også Signe Segaard ved Institutt for samfunnsforskning (IFS) er ekstra spent på USA-valget. Hun forsker på demokrati, valg og politisk tillit.

– Det er klart at valget i USA har stor betydning, fordi det også vil få betydning for den utenrikspolitikken USA kommer til å føre de neste fire årene, sier Segaard til Dagsavisen.

Men hun vil også trekke fram parlamentsvalget i EU, der 27 land i juni valgte 720 nye parlamentsmedlemmer.

– Jeg sier ikke at det var det aller viktigste valget, men det var viktig, ikke minst for Norge, som merker EUs påvirkning i sitt hverdagsliv på godt og vondt. Men EU-valget hadde også stor betydning for sikkerhetspolitikken på globalt nivå, fordi EU har tatt en aktiv rolle i sikkerhets- og beredskapsspørsmål. EU har blant annet tatt stilling til krigen i Ukraina, og tatt stilling til Russland. Dette mener jeg er underkommunisert, understreker hun.

Les også: Endelig øker bestanden: – Hver tiger teller

På prøve

Om man ser på det store valgåret 2024 som en eneste stor test på demokratiets stilling i verden, mener Segaard at EU i alle fall besto prøven.

– Vi var mange som var spent på hvordan EU-parlamentsvalget skulle gå, med den sterke polariseringen vi så i flere land i Europa. Men det gikk faktisk veldig bra, uten store uroligheter etterpå. At det som en konsekvens ble nyvalg i Frankrike, var en overraskelse, men også det ble håndtert på en rolig måte, sier Segaard, som samtidig syns det er vanskelig å stille en sikker diagnose på hvor sterkt demokratiet som sådan står i verden.

– Det er ulike premisser og ulike forståelser av hva valgdemokrati er. Det finnes ulike systemer og ulike grader av demokratiske systemer. Alle valg er ikke like demokratiske, men alle systemer har behov for legitimitet. Det er også en felles forståelse av hva resultatet kan brukes til, nemlig å legitimere sitt eget styre. Legitimiteten ligger i å kunne si at man har folket bak seg, både overfor egne borgere, men også overfor andre land, sier hun.

– Vil du si at det er et misbruk av den demokratiske institusjonen, når også autoritære regimer bruker valg som legitimering?

– Sett fra et vestlig perspektiv så er det uten tvil misbruk. Vi her i Vesten har en helt grunnleggende felles forståelse av det demokratiske prinsippet, sier Segaard.

– Robuste demokratier skal dessuten kunne håndtere en polarisert valgkamp. Politikk handler om uenighet, diskusjon og debatt. Da har man forhåpentligvis et demokratisk system som kan håndtere den uenigheten. Det greide de i EU-parlamentsvalget. Det skal bli spennende å se om USA håndterer sitt valg like godt, sier hun til Dagsavisen.

Les også: Besteforeldre løy, nå straffes barnebarn: – Ikke en rettsstat verdig (+)

---

Det globale valgåret 2024

  • I 2024 skal etter planen mellom 60 og 70 land avholde valg. Det betyr at rundt halvparten av menneskene på jorden har mulighet til å stemme i år. Det skal være første gang så mange kan stemme i samme år.
  • Ved halvgått løp 1. august har rundt halvparten av landene avholdt sine valg. Dette gjelder EU, og land som India, Indonesia, Mexico, Russland, Pakistan, Sør-Afrika, Frankrike og Storbritannia.
  • Til høsten gjenstår land som Østerrike, Georgia, Sri Lanka og USA.

---





Mer fra Dagsavisen