– Vi kommer med løfter vi ikke klarer å holde, det er det største problemet vi har.
Det sa den tidligere hjertekirurgen og helseministeren, Masoud Pezeshkian (69), i en kaotisk pressekonferanse etter valgresultatene ble godkjent 5. juni, ifølge Euronews.
Pezeshkian gikk av med seieren i det iranske presidentvalget med 54 prosent av stemmene. I motsetning til den erkekonservative konkurrenten Saeed Jalili, anses Pezeshkian som mer progressiv og åpen for reform. Blant annet har han tatt til orde for lettelser av lovene om sensur og hodeplagg for kvinner. Den nye presidenten ønsker også å bedre forholdet med Vesten, og vil gjenoppta dialogen med både USA og Europa for å få slutt på spenning mellom stormaktene om atomvåpen.
– Den vanskelige veien foran oss kan ikke møtes uten deres samarbeid, sympati og tillit. Jeg strekker ut hånden til dere og sverger på min ære at jeg ikke vil la dere stå alene i denne perioden. Ikke la meg stå alene, skrev Pezeshkian i en melding til Irans folk på X etter valgseieren.
Khamenei har siste ord
Presidentvalget ble framskyndet da Irans daværende president, ultrakonservative Ebrahim Raisi, og utenriksministeren, Hossein Amirabdollahian, omkom i en helikopterstyrt i mai.
Presidenten i Iran er regjeringssjef og har den øverste utøvende makt, men har mindre makt enn ayatolla Ali Khamenei (85). Khamenei har vært statsoverhode, religiøs leder og øverstkommanderende for de væpnede styrkene siden 1989. Rettsapparatet, forsvars-, sikkerhets- og etterretningsorganer samt media ligger under Khameneis kontroll. Det er derfor begrenset hvor mye president kan få gjennom uten Khameneis godkjennelse.
Det var lenge usikkert om den nå nyvalgte presidenten i det hele tatt kom til å få lov til å stille. Alle presidentkandidater i Iran må forhåndsgodkjennes av Irans prestestyre, det såkalte Vokterrådet og Khamenei, som i forkant av valget blokkerte de fleste moderate og progressive kandidatene fra å stille. Seneste i forrige valg i 2021 ble Pezeshkian nektet å stille, ifølge nyhetsbyrået AP.
– Det at Pezeshkian i det hele tatt ble tillat å stille kan være et tegn på at regimet ønsker å moderere den ultrakonservative politikken som kjennetegnet Raisis styre.
Det sier professor i midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo (UiO), Bjørn Olav Utvik. Han tror Khamenei og regimet på dette viset delvis anerkjenner behovet for å lette på den sosiale og politiske misnøyen i landet.
– I presidentvalget i 2021 var det ingen reformkandidater som ble godtatt, så noe har jo endret seg.
Les også: – Presidentvalg gjør det iranske regimet sårbart (+)
Masseprotester og politisk uro
De siste årene har Iran vært preget av omfattende politisk uro både lokalt og internasjonalt. I 2022 tok demonstranter til gatene i tusentall for å vise sin misnøye med det islamske regimet som har styrt landet med jernhånd siden revolusjonen in 1979. Masseprotestene brøt ut etter den 22 år gamle kurdiske kvinnen Mahsa Amini døde etter hun ble pågrepet av det iranske moralpolitiet for å ikke ha dekket til håret sitt godt nok. Pezeshkian selv kritiserte det som skjedde.
– Det er uakseptabelt i Den islamske republikk å arrestere en unge kvinne over hijab-bruk for å deretter levere liket hennes til familien, skal han ha uttalt ifølge AP.
Samtidig skal Pezeshkian ha advart mot at de som fornærmer Khamenei og regimet kun vil skape langvarig sinne og hat i samfunnet etter masseprotestene brøt ut.
Til tross for at myndighetene slo ned på demonstrasjonene med jernhånd, fortsatte de i månedsvis. 500 ble drept og over 22.000 ble arrestert. I ettertid har myndighetene blitt anklaget for å føre en «krig mot kvinner» som en respons på demonstrasjonene, ved å utsette unge jenter og kvinner for konstant overvåking, arrestasjoner og vold ifølge Amnesty International.
Vil fortsette Israel-motstand
Iran har også vært dypt involvert i den pågående konflikten mellom Israel og Palestina. Landet har i årevis støttet militære grupper i Libanon, blant dem Hizbollah, Syria, Irak og palestinske territorier i et forsøk på å motarbeide USA og Israel, som har vært ansett som fiender av regimet siden det ble etablert i 1979.
– Det er ingenting som tyder på at Pezeshkian ønsker noe endring av denne politikken. Støtten til Hizbollah og motstanden til Israel vil fortsette, sier Utvik.
I april i år angrep Iran Israel med hundrevis av raketter og droner. Angrepet var et svar på Israels bombing av Irans konsulat i Syria 1. april. Det har lenge vært svært spent mellom de to landene, men dette angrepet var første gang i historien Iran utførte et direkte angrep mot israelsk territorium. Selv om endringer i Irans politikk på dette området framstår som usannsynlig, tror Utvik den nye presidenten potensielt kan bedre forholdet mellom Iran og Vesten på andre måter.
– Pezeshkian er tydelig på at Iran må komme seg ut av sanksjonsregimet som har hemmet den iranske økonomien lenge. På dette skiller han seg tydelig fra de mer konservative kreftene.
Iran har lenge vært mistenkt for å ha atomvåpen, men myndighetene i landet har aldri anerkjent anklagene, skriver AP. Den kjernefysiske avtalen mellom Iran, USA og en rekke vestlige land ble inngått i 2015. Den skulle begrense Irans utvikling av kjernekraft i bytte mot en slutt på de økonomiske sanksjonene mot landet. Avtalen falt i grus da tidligere president, Donald Trump, trakk USA ut i 2018, ifølge The New York Times.
– Mye tyder på at Pezeshkian vil få på plass en ny avtale, sier Utvik.
Les også: – Dette er et nytt kapittel i den iransk-israelske skyggekrigen
Rekordlav valgdeltakelse
Forrige presidentvalg i 2021 hadde den da laveste valgdeltakelsen noensinne i Iran, etter at alle de store motkandidatene til Raisi ble diskvalifisert, ifølge NBC News. Første runde av årets presidentvalg endte opp med enda lavere deltakelse, hvor kun 39.9 prosent av befolkningen stemte og rundt 60 prosent av befolkningen avsto fra å stemme, skriver The Guardian.
– Det spiller ingen rolle om det er Pezeshkian eller Jalili som vinner. Presidenten er bare en marionett, sa iranske Maryan til avisen i forkant av valgets siste runde.
Valgdeltakelsen i siste runde av årets presidentvalg var 46.9 prosent, som er lavere enn tidligere valg men høyere enn i den første valgrunden 28. juni. I tillegg ble det registrert 607.575 avviste stemmesedler, som blir sett på som en protest fra de som ikke føler har tillit til politikerne, skriver Euronews.
– Jeg forventer ingenting av han (Pezeshkian), men jeg er glad vi fikk satt en brems på de ultrakonservative kreftene, sa bankansatte Fatemeh Babaei til Euronews.
Utvik tror den lave valgdeltakelsen er et tegn på omfattende misnøye med hele systemet.
– I de siste årene har det skjedd en utvikling, og det kan virke som flere har gitt opp på hele det politiske systemet. Spesielt den unge generasjonen er lei, og enkelte er helt apatisk til både politikerne og valget.
Les også: – Israel har tapt kampen om opinionen over store deler av verden
Spill for galleriet?
– Han regnes som en mild reformist som er lojal mot systemet, sier Utvik om presidenten.
Irans politiske system preges av ulike fløyer, hvor de to største omtales som reformistene og de konservative. Pezeshkian tilhører førstnevnte, og var helseminister under Irans forrige reformative president, Mohammad Khatami (1997–2005). Deretter har han vært representant i parlamentet samtidig som han har jobbet som kirurg. Under valgkampen har han tatt til orde for en nedtoning av lovene om at kvinner må tildekke seg, og har også lovet å sette en stopper for moralpolitiets omfattende trakassering og kontroll av kvinner, ifølge Financial Times.
– Jeg vet dagens kvinner ikke vil at andre skal bestemmer over ekteskapene, utdannelsen, karrieren, klærne og livsstilen deres, sa Pezeshkian i valginnspurten.
Men flere er skeptiske til at presidenten kan få til reell endring så lenge det er den øverste lederen og regimet som sitter med det meste av makten.
– Vi lytter til Pezeshkians ord med stor interesse. Men tiden for ord er over, nå må vi se handling, sa en toppdiplomat fra et vestlig land i Teheran til Financial Times.
Til tross for flere løfter om reform har Pezeshkian gjort det tydelig at han ikke vil forstyrre status quo for mye. I sin takketale etter seieren takket Pezeshkian Khamenei for støtten, og uttalte at han ikke hadde lykkes med valget uten den øverste lederens hjelp.
– Han må ha Khameneis støtte for å få til selv moderate endringer. Prisen for å stille til valg i dette systemet og ha rollen som president er at han må vise respekt til regimet, sier Utvik.
Kan bli friere
Det kan likevel være noen positive sider ved valget av Pezeshkian som president.
– Dagen i dag er et vendepunkt i Irans overgang fra tradisjon til modernitet, hvor topplederne endelig anerkjenner at det er teknokratenes jobb å styre regjeringen, uttalte den reformvennlige økonomen, journalisten og tidligere rådgiveren til president Mohammad Kathami, Saeed Laylaz, etter Pezeshkians seier, ifølge Financial Times.
Historisk har periodene med de reformvennlige presidentene i Iran vært preget av mer organisasjonsfrihet og et friere debattklima, ifølge Utvik. Han tror valget av Pezeshkian hovedsakelig er positivt for Iran.
– Det er vanskelig å se på det som noe annet enn positivt. Erfaringsmessig kan det jo lette litt på det politiske klimaet og det autoritære trykket. Det øker også muligheten for en bedre dialog med vesten.
– Men med mindre noe drastisk skjer, er det begrensa hvor mye store endringer han kan få gjennom, avslutter Utvik.
Les også: Seieren er ikke sikret: – Ytre-høyre er fortsatt størst (+)
---
Fakta om Irans politiske system
- Konstitusjonell islamsk republikk, bygget på prinsippet om at staten skal styres av islamske skriftlærde.
- Den politiske makten er delt mellom folkevalgte myndigheter og islamske teologer i ulike organer, samt militæret – først og fremst Revolusjonsgarden.
- Den øverste lederen og Vokterrådet har siste ord.
- Ekspertforsamlingen utnevner den øverste lederen – siden 1989 ayatolla Ali Khamenei (85). Han er statsoverhode, religiøs leder og øverstkommanderende for de væpnede styrkene. Han kontrollerer rettsapparatet, forsvars-, sikkerhets- og etterretningsorganer og medier.
- Presidenten er regjeringssjef og har den øverste utøvende makt – men mindre makt enn Khamenei.
- Lovgivende makt er lagt til parlamentet, med 290 folkevalgte. Parlamentet utformer lover, ratifiserer internasjonale avtaler og godkjenner statsbudsjett.
- Presidenten og parlamentet velges i allmenne valg for fire år.
- Vokterrådet består av seks geistlige utpekt av Khamenei og seks jurister utnevnt av nasjonalforsamlingen etter forslag fra rettsapparatets leder. Alle kandidater som stiller til valg, må godkjennes av rådet, som også overvåker selve valgene.
- De folkevalgtes vedtak må også godkjennes av Vokterrådet, som til tider har skrotet 40 prosent av vedtatte lover.
- Ekspertforsamlingen overvåker den øverste lederen, har makt til å avsette ham og utpeker hans etterfølger. Organet er folkevalgt, men også kandidatene til Ekspertrådet må godkjennes av Vokterrådet.
Kilde: NTB
---
Les også: Raser i nytt brev: – Det vil legitimere Talibans grove overgrep
Les også: Det er bare én løsning for å redde demokratiet (+)
