Torsdag skal Stortinget stemme over den nye sivilberedskapsloven. Regjeringen vil ha utvidede rammer i krisetid til å pålegge arbeidsplikt, innføre streikeforbud og bestemme over forhold som lønn, arbeidstid og ferie. Forslaget gir dem også mulighet til å «regulere forberedende tiltak til sivil arbeidskraftberedskap i fredstid».
Rammene er ellers som i den eksisterende Beredskapsloven: «Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».
Det vil alltid være en motsetning mellom styringsdyktighet og demokrati. I et autoritært regime er all makt er samlet hos statsoverhodet, som dermed kan handle raskere. Når trusselen kommer utenfra er det som regel fra en autoritær stat. Da bør også den norske regjeringen ha stort handlingsrom.
Les også: Hvem skal redde republikken?
Det er et åpent spørsmål hvorfor partene i arbeidslivet ikke var konsultert.
Samtidig vet vi, nettopp fra autoritære stater, at unntakstilstand ofte brukes for å ta over statsapparatet og tilsidesette demokratiske prosesser permanent. Norge trues ikke umiddelbart av statskupp innenfra, men alle lover bør ta høyde for misbruk på sikt. Erfaringene fra pandemien gir dessuten grunn til bekymring.
Professor Hans Petter Graver påpekte den gangen at rettsstaten ble satt til side for smittevernsstaten. I 2023 innførte regjeringen dessuten en ny smittevernlov som gjør at myndighetene nå kan pålegge karantene og isolasjon uten å ta veien om Stortinget. Når regjeringen nå nok en gang vil utvide egen makt i krisetider, lover det ikke godt.
Det har vært enighet om at de fleste deler av Grunnloven kan settes til side ved konstitusjonell nødrett. Men bare så lenge «nødrettsgrunnen består» og situasjonen gjør at Stortinget ikke kan behandle lovendringer på vanlig måte.
Les også: Sammenligner Trump-administrasjonen med Nazi-Tyskland
Departementet mener en utvidelse herfra fortsatt må ha «tilstrekkelig presist rettslig grunnlag» og at forholdene må gjøre det nødvendig. Men det er ikke klart hvor grensene går for ulike nivåer av inngripende tiltak.
Som flere, blant andre LO, er inne på i høringssvarene, finnes allerede sektortilpasset beredskapslover. Disse bør heller revideres enn å erstattes av vide, generelle fullmakter. Det er også et åpent spørsmål hvorfor partene i arbeidslivet ikke var konsultert tidlig i prosessen.
Forslaget vil svekke Stortingets kontroll av regjeringen, uten at det begrunnes godt nok hvorfor det er nødvendig.
Om regjeringen vil avklare sentrale beredskapsspørsmål i forkant, bør de starte dette arbeidet nå, med hver sektor og partene der. En endring av loven bør heller gir klarere rammer for Stortingets kontroll enn utvidede fullmakter til regjeringen.
Dagsavisen mener: Vi lever dessverre i en verden der vi må forberede oss på det verste (+)
