80 håpefulle ønsket i utgangspunktet å stille som kandidat i fredagens presidentvalg i Iran.
Vokterrådet, som består av seks geistlige utpekt av landets øverste leder Ali Khamenei og seks jurister utpekt av nasjonalforsamlingen, godkjente imidlertid bare seks av dem.
Fem av dem regnes som konservative hardlinere som er lojale til Khamenei. Den sjette, tidligere helseminister Massoud Pezeshkian, tar til orde for reformer.
Khamenei-etterfølger
Vinneren av det iranske presidentvalget blir på mange måter landets ansikt utad, men få er i tvil om hvor den virkelige makten ligger.
Ayatolla Ali Khamenei er imidlertid 85 år gammel og har ikke utpekt noen etterfølger.
Avdøde president Ebrahim Raisi ble tidligere regnet som favoritt til å overta etter Khamenei, og det samme kan vinneren av fredagens presidentvalg komme til å bli.
Ayatollaens sønn Mojtaba Khamenei blir også nevnt som en mulig arvtaker etter faren, men han er ikke kandidat i presidentvalget.
Lav deltakelse
Hvor mange iranere som vil avgi stemme fredag, er høyst uklart. 65 prosent av de spurte i en meningsmåling utført av Gamaan Institute i Nederland sa nylig at de vil boikotte valget, men slike målinger er notorisk upålitelige.
Instituttet ledes for øvrig av eksiliraneren Ammar Maleki, som er sønn av en kjent menneskerettsaktivist i Iran.
I en annen måling, utført av det regimevennlige meningsmålingsinstituttet ISPA, svarer 42,5 prosent av de spurte at de «definitivt kommer til å stemme». Da Raisi ble valgt i 2021 var den offisielle valgdeltakelsen på 48,8 prosent.
Hardliner
Et gjennomsnitt av ulike meningsmålinger foran valget, utarbeidet av den statlige iranske TV-kanalen Press TV, gir Saeed Jalili et knapt forsprang.
58-åringen, som mistet det ene beinet under krigen mot Irak på 1980-tallet, står Khamenei svært nær, har ledet landets nasjonale sikkerhetsråd og framstår som alt annet enn reformvennlig.
Jalili har ledet Irans delegasjon i forhandlingene om en atomavtale, men er i dag ingen tilhenger av å gjenopplive avtalen som tidligere president Donald Trump trakk USA fra i 2018.
Han har to ganger tidligere forsøkt å bli president, men uten å lykkes. Ifølge målingene ligger han an til å få 22,5 prosent av stemmene.
Beryktet
Hvem han i så fall møter til omkamp i andre valgomgang, er mer uklart. Mohammad Baqer Qalibaf ser ut til å ha et knapt forsprang med 19,5 prosent oppslutning.
62-åringen har bakgrunn som øverstkommanderende for Revolusjonsgardens flyvåpen, og han var på begynnelsen av 2000-tallet landets øverste politisjef og beryktet for brutal maktbruk mot opposisjonelle.
Fra 2005 til 2017 var Qalibaf ordfører i Teheran.
Også han har stilt til valg to ganger tidligere uten å lykkes, men har de siste årene vært president i landets nasjonalforsamling.
Reformvennlig gynekolog
Ifølge meningsmålingene pustes Qalibaf i nakken av Massoud Pezeshkian.
Den 69 år gamle gynekologen var helseminister under landets reformvennlige president Mohammad Khatami fra 2001 til 2005, og han har sittet i nasjonalforsamlingen siden 2008.
Pezeshkian stilte som kandidat i 2013, men trakk seg. I 2021 nektet Vokterrådet ham å stille.
At han får stille i år er i seg selv overraskende ettersom han har vært svært kritisk til myndighetenes manglende åpenhet og hva som skjedde da den 22 år gamle kurdiske kvinnen Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt for to år siden.
Aminis død utløste massive protester i en rekke iranske byer, men protestene ble slått hardt ned på av landets sikkerhetsstyrker. Over 500 mennesker ble drept og minst 22.000 ble pågrepet.
Protestbevegelse
Protestbevegelsen, der iranske kvinner ledet an, er i dag tvunget i kne, men misnøyen med prestestyret ulmer under overflaten.
Dette kan få mange, særlig unge velgere, til å stemme på Pezeshkian, men det vil komme som en stor overraskelse dersom han går seirende ut av valget.
Mange regimekritiske iranere har mistet troen på det politiske systemet og ventes derfor å holde seg hjemme på valgdagen.
Det eksiliranske miljøet oppfordrer til boikott, og det samme gjør fengslede Narges Mohammadi som i fjor ble tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid for kvinners rettigheter i Iran.
Dersom Pezeshkian skulle gå seirende ut, vil han også utvilsomt bli holdt i sjakk av ayatollaen og Vokterrådet, og få store problemer med å gjennomføre reformer.
At han ender opp som Khameneis arvtaker, regnes som helt utenkelig.
Sjanseløse
De tre øvrige presidentkandidatene – Mostafa Pourmohammadi, Alireza Zakani og Amirhossein Ghazizadeh Hashemi – ser ifølge meningsmålingene ut til å være helt sjanseløse ettersom ingen av dem får over 3 prosent oppslutning.
Pourmohammadi har bakgrunn fra Irans sikkerhetstjeneste og blir av Human Rights Watch og andre knyttet til drap på hundrevis av opposisjonelle.
Zakhani, som har vært ordfører i den iranske hovedstaden siden 2021, har vært sentral i regimets Basij-milits og jakten på opposisjonelle. Blant enkelte går han under tilnavnet Slakteren i Teheran.
Hashemi regnes som svært konservativ og ble i 2021 utnevnt til visepresident under Raisi. 53-åringen lover å videreføre Raisis harde linje dersom han blir valgt, og har blant annet omtalt ytringsfrihet som en vits.
Advarer mot splittelse
Khamenei har ikke stilt seg bak noen av de seks kandidatene, men en av hans nærmeste rådgivere oppfordret nylig velgerne til å «velge en president som ikke har synspunkter som strider mot den øverste lederens».
– Presidenten bør ikke skape splittelse, sa Yahya Rahim Safavi.
Lojalitet til Khamenei er også avgjørende for å holde seg inne med den mektige Revolusjonsgarden, som spiller en sentral rolle både i innenriks- og utenrikspolitikken.
– Dette valget er i likhet med alle andre valg i Iran bare et sirkus. Hvorfor stemme når alt jeg ønsker er å styrte regimet, sier 22 år gamle Atousa til Reuters.
– Selv om valget var fritt og rettferdig, og alle som ønsket fikk stille som kandidat, er presidenten i Iran uten makt, mener hun.
