Om nøyaktig tre uker går innbyggerne i EUs 27 medlemsland til urnene for å stemme i det som er blitt omtalt som et skjebnevalg for Europa.
Nordmenn kan som kjent ikke stemme i valget på nytt EU-parlament. Men utfallet kan bety mye for norsk politikk framover.
Importeres til Norge
For svært mye av det som blir vedtatt i parlamentet, blir «importert» til Norge i form av nye lover og regler som må innlemmes i EØS-avtalen.
EU-parlamentet velges for fem år av gangen. De siste ti årene har parlamentet hatt status som lovgiver på linje med de 27 EU-landene i EUs ministerråd.
EU-parlamentet kan minne om Stortinget. I alt skal det velges 720 representanter, 15 flere enn i dag, fra alle EU-landene, fordelt ut fra landenes størrelse.
Les også: Politisk usikkerhet truer eurosonens stabilitet, advarer ESB
Høyresiden ruser fram
De innvalgte sitter i ulike partigrupper som samler partier fra forskjellige land som har (noenlunde) samme politikk. Den konservative partigruppen Europeisk folkeparti (EPP) er størst, dernest følger sosialdemokratiske Sosialister og Demokrater (S & D).
I valget blir det imidlertid strid om tredjeplassen. Den har liberale Renew hatt til nå, men partigruppen Identitet og Demokrati (ID) på ytterste høyrefløy ligger ifølge meningsmålinger an til å gå forbi.
Også høyrepopulistene i Europeiske konservative og reformister (ECR) puster Renew i nakken.
Høyresidens frammarsj ser først og fremst til å gå ut over De Grønne og sosialistene i The Left.
Les også: Dette er Putins nye mål for Europa: – Tydelige tegn
Vold kaster skygger
Samtidig kaster vold skygger over valget.
I Tyskland har det vært en bølge av angrep som høyreektsreme mistenkes å stå bak, mot grønne og røde kandidater til EU-valget.
I Slovakia overlevde statsminister Robert Fico såvidt et attentat tidligere denne uka.
Angrepet skaper frykt for mer vold de siste tre ukene av valgkampen og ble møtt med sterke reaksjoner.
– En trussel mot demokratiet, slo EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fast.
Hun har lovet å bygge et "demokratisk skjold" i EU dersom hun blir gjenvalgt.
– Dette er ekstremt alarmerende, sier Belgias statsminister Alexander De Croo. Belgia har formannskapet i EU dette halvåret.
I tillegg pøses det ut falske nyheter og desinformasjon på nettet.
Les også: Valget til Europaparlamentet: Slik vil partiene styre Europa
Vanskeligere å få flertall
Det politiske landskapet i EU er også gjenstand for økende polarisering.
I motsetning til Stortinget finnes det ingen majoritet i parlamentet som stiller seg bak en regjering. I stedet dannes det gjerne ulike flertall for ulike saker.
Med det kan bli vanskeligere med en sterkere høyreside. Mange frykter at økt polarisering kan få saksbehandlingen til å stoppe opp.
I den siste femårsperioden har EPP, S & D og Renew, samt De Grønne, ofte gått sammen om å danne flertall.
Men for første gang kan høyresiden bli stor nok til å danne flertall alene.
Les også: EU ruster seg til valget: – Blir viktig for Norge
Grønt i revers?
Ursula von der Leyen, som er EPPs spisskandidat og altså søker gjenvalg som kommisjonspresident, har i tillegg hintet om at hun ikke utelukker mer samarbeid med ECR og ID.
Det kan i tilfelle bety at blant annet grønn politikk går i revers.
En lang rekke klimasaker som man ikke rakk å få behandlet før valget, ligger nå på vent i parlamentet.
Les også: Macron: Det er fare for at Europa dør
Ønsker mer makt
Parlamentet må gi grønt lys for alt fra klimapolitikk til asyl- og landbrukspolitikk. Utenrikssaker og skattepolitikk ligger derimot ikke på deres bord.
Men om et flertall i EU-parlamentet fikk bestemme, så ville de gjerne hatt mer makt, blant annet til å legge fram egne lovforslag, skriver TT.
I dag kan parlamentet kun foreslå ting for EU-kommisjonen og drive gjennom endringer av kommisjonens forslag.
Disse må imidlertid Ministerrådet være enig i før en ny lov kan bli vedtatt.
Samtidig finnes det partier på ytre høyre fløy som vil redusere og endog fjerne EU-parlamentets makt.
Les også: EUs utenrikssjef advarer om storkrig i Europa: – Alarmistisk
