Ny rapport om klimaet i 2023 – WMO slår «rød alarm»

FN-organisasjonen presenterte tirsdag en ny rapport om tilstanden til jordas klima i fjor. Den oppsummerer en svært lang rekke værrekorder og naturkatastrofer.

– Det vi var vitne til i 2023, særlig havtemperaturer uten sidestykke, isbreer som trakk seg tilbake og tap av sjøis i Antarktis, gir stor grunn til bekymring, sier generalsekretær Celeste Saulo i WMO.

Organisasjonen bekrefter at snittemperaturen på kloden i fjor var den desidert høyeste som noen gang er registrert. Både til lands og til vanns ble varmerekorder knust.

Marine hetebølger

I løpet av året ble over 90 prosent av verdenshavene rammet av det som kalles marine hetebølger. En lang rekke land ble rammet enten av hetebølger, tørke, flom, store skogbranner eller uvanlig kraftige orkaner.

– Klimakrisen er selve den epokegjørende utfordringen som menneskeheten står overfor. Og den er tett knyttet til ulikhetskrisen, sier Saulo.

Hun kunngjør at WMO nå slår «rød alarm» om klimaendringene.

Den gradvise globale oppvarmingen skyldes økende mengder klimagasser i atmosfæren, fastslår organisasjonen. I tillegg bidro det naturlige værfenomenet El Niño til ekstra store temperaturhopp i fjor.

Tidligere har EUs klimaovervåkingstjeneste C3S slått fast at den globale snittemperaturen har ligget på rekordhøye nivåer i ni måneder på rad.

Enorme områder brant

Snittemperaturen globalt i fjor lå omtrent 1,45 grader over nivået i førindustriell tid, ifølge WMO. Dette var soleklar ny rekord.

Beregninger av global snittemperatur, basert på temperaturmålinger, strekker seg 174 år tilbake i tid. Den forrige rekorden var fra 2016, som også var et år preget av El Niño.

Canada var ett av mange land som ble rammet av hetebølger og tørke i 2023. Her brant 14,9 millioner hektar skog, noe som var ny rekord. Røyken fra brannene forurenset luften nordøst i USA.

Samtidig smeltet isbreer raskt over hele verden, særlig i Alpene og USA. I løpet av to år har breene i Sveits mistet 10 prosent av sitt gjenværende volum.

Isbreer i den vestlige delen av Nord-Amerika anslås å ha mistet 9 prosent av sitt gjenværende volum mellom 2020 og 2023.

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

– Skjer raskere

– Den globale oppvarmingen skjer raskere og med mer dramatiske konsekvenser enn før. I dag er over tre milliarder mennesker sårbare for konsekvensene av klimaendringer, og dette tallet vil fortsette å stige med økende temperaturer, sier generalsekretær Karoline Andaur i organisasjonen WWF Verdens naturfond i en kommentar til rapporten.

WMO peker på klimaendringene som en medvirkende årsak til matmangel og sult i fattige land, i tillegg til konflikter, økonomisk nedgang og høye priser.

I flere land sørøst i Afrika ble jordbruksområder oversvømmet som følge av syklonen Freddy i februar i fjor. Freddy satte rekord som den «lengstlevende» tropiske syklonen som noen gang er observert, og det uvanlige uværet ble knyttet til klimaendringene.

Også en rekke land i Sør-Europa, Nord-Afrika og Asia ble i fjor rammet av ulike former for uvanlig ekstremvær.

Les også: Eg himlar med auga

Les også: Først da hun ble voksen skjønte Stine (29) at hun var blitt utsatt for overgrep som barn

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen