Verden

Håper Tsjernobyl-ulver kan bidra til å bekjempe kreft

Ulvene i Ukrainas Tsjernobyl-område ser ut til å ha utviklet et forsvar mot kreft.

En studie viser at ulvene ikke har utviklet kreft til tross for at de har levd hele sine liv i sikkerhetssonen i Tsjernobyl, som har vært avstengt for mennesker i 35 år.

Funnene ble lagt fram på årsmøtet til Society for Integrative and Comparative Biology i Washington av biolog Cara Love, skriver Sky News. Håpet er at funnene kan hjelpe forskere å bekjempe sykdommen hos mennesker, skriver kanalen.

Forskerne oppdaget at Tsjernobyl-ulvene utsettes for i overkant av 11,28 millirem stråling hver dag hele livet – som er mer enn seks ganger sikkerhetsgrensen for mennesker.

Nå viser det seg at ulvene kan ha utviklet en immunrespons mot kreftfremkallende stoffer.

Ti år med data

Tsjernobyl-ulykken er historiens verste kjernekraftulykke. Den skjedde natt til 26. april 1986 i Tsjernobyl, Ukraina (den gang Sovjetunionen) og forårsaket en dampeksplosjon som medførte at 3–4 tonn kjernebrensel ble slynget ut fra reaktoren og bidro til betydelig nedfall av radioaktive og kreftfremkallende stoffer.

Biolog Cara Love fra Princeton University og et forskerteam var i Tsjernobylsonen i 2014. Der fanget de flere ulver som ble utstyrt med radiohalsbånd, slik at de kunne overvåke bevegelsene deres.

– Halsbåndene gir forskerne sanntidsmålinger av hvor ulvene er og hvor mye stråling de er utsatt for, forklarer Love.

Forskerne tok også blodprøver for å forstå hvordan ulvenes kropper reagerer på kreftfremkallende stråling.

Det er ikke bare ulver som trives i det omlag 2600 kvadratkilometer store området, store flokker av hester, hjort, gauper og rever finnes også her.

Immunrespons mot kreft

Forskerne fant at ulvene har endringer i immunforsvaret, lignende det man ser hos kreftpasienter som gjennomgår strålebehandling. Love har også identifisert endringer i dyrenes genetikk som gjør dem motstandsdyktige mot økt kreftrisiko.

Kreftforskning hos mennesker har identifisert genmutasjoner som gir økt kreftrisiko, BRCA-genet (ekstern lenke), som kan påvise risiko for arvelig bryst- eller eggstokkreft.

Cara Loves arbeid har derimot forsøkt å identifisere beskyttende mutasjoner, som kan øke sjansene for å overleve kreft.

Professor James Beasly ved universitetet i Georgia forklarer til National Geographics at ulvene og andre dyr trives i området.

– De formerer seg og mange blir i forbudssonen, ettersom det ikke finnes mennesker på mils omkrets. Det er en uhyggelig påminnelse av hva menneskelig påvirkning gjør med naturen, sier han.

Les også: Få kjenner til årsaken til livmorhalskreft

Les portrettet med Ingrid Bjørnov: – Når du får kreft, trenger man å bli minnet på at man kan bli frisk (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: