Regjeringens forslag til endringer i den såkalte exit-skatten ligger nå ute til høring. LO har sendt inn sitt høringssvar.
«Vi kan ikke ha et skattesystem innrettet slik at de rikeste kan dra nytte av smutthull for å unngå skatt [...]», heter det blant annet i høringssvaret.
---
Exit-skatt
- Forslaget til exit-skatt har sin bakgrunn i behandlingen av statsbudsjettet for 2023, der Stortinget ber regjeringen « … utrede og foreslå en utflyttingsskatt som sikrer at urealiserte gevinster opparbeidet i Norge fram til utflyttingstidspunktet, faktisk skattlegges her.»
- De foreslåtte endringene gjelder for de som flytter ut eller overfører aksjer osv. til mottaker i utlandet fra og med 20. mars 2024.
---
Les også: Advarer mot feriepengefella: – For mange er det helt krise
Har krevd endring
En mer omfordelende skattepolitikk har kommet som et krav fra LO. Det er derfor ikke overraskende at LO i det store støtter forslaget.
Regjeringen må likevel stramme inn forslaget ytterligere, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Hun – og LO – advarer mot at nye regler med intensjon om å fjerne smutthull skal ende opp med å skape nye smutthull. Blant annet mener LO 12 års utsettelse av skattekrav er for lang tid.
– Det er ingen grunn til at Norge skal ha en lengre utsettelsesperiode enn for eksempel Tyskland, som har satt sju år som maksimal utsettelse. Tidsperioden for utsettelse av skattekrav bør derfor reduseres, mener Følsvik.
Les også: Tore Renberg: – Voksne påfører barn og unge unødvendig frykt og angst
Skal bli i Norge
Sveits har et gunstig skattesystem for velstående enkeltpersoner og selskaper. Lavere skattesatser har gjort at flere nordmenn har pakket kofferten og flyttet til dette landet.
Følsvik mener de aller rikeste må betale minst like mye skatt som vanlige lønnsmottakere betaler av sine inntekter.
– Det handler om å gjøre opp for seg før de «sjekker ut» av Norge.
– Verdier som opparbeides i Norge, må bli skattlagt i Norge. Skatten må betales. Det er viktig både for tilliten til skattesystemet og fellesskapet, legger LO-lederen til.
Samtidig advarer LO mot at nye regler med intensjon om å fjerne smutthull skal ende opp med å skape nye «smutthull».
Les også: Kongens flukt i 1940 del 1: Nesten arrestert, gjemt i godsvogn og i skjul hos skipsreder (+)
Kan rømme
Slik det er i dag kan flere av de mest formuende i Norge i praksis velge selv når de vil betale skatt av inntekter fra aksjer og utbytte.
– Og om de i det hele tatt vil betale skatt, eller heller flytte utenlands og dermed rømme fra skatteregningen, sier Følsvik.
Skatteutvalget beskriver i en rapport hvordan personer med store formuer kan plassere utbyttet i selskaper de eier, og på den måten unngå utbytteskatt.
Les også: Kongens flukt del 2: Hytta ble kong Haakons slott og Nord-Norge hans rike (+)
Ikke stort problem
LO-lederen synes det er synd at noen relativt få personer tar familieformuen ut av Norge. Samtidig mener hun dette ikke er et stort problem.
– Det er relativt lett å bli rik i Norge. Det er bra. Og det er jo et faktum at de aller fleste velger Norge framfor Sveits.
– Mange som har bygd seg opp en formue i Norge har vært flinke. Men de hadde ikke klart det uten norsk arbeidskraft, norske naturressurser eller norske forbrukere.
Velferdssamfunnet vårt er bygget opp som et spleiselag. Alle skal være med å betale. De som har mest, må betale mest, sier Følsvik.
– Mange peker på formuesskatten som årsaken til at de flytter?
– Formuesskatten er lavere i dag enn den var da Jens Stoltenberg styrte landet.
Hun mener det er for mange som sier de er imot formuesskatten, uten å si hva de er for.
– Ingen snakker høyt om at de som er mot formuesskatten vil sende regningen til vanlige folk og til bedriftseierne som blir igjen i Norge.
Kutter man i formuesskatten er alternativet enten å øke andre skatter eller å kutte i velferd, poengterer hun.
Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert
Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger
Les også: Klassesamfunnet er overalt, også i Norge
---
Nye regler
Regjeringen foreslår at følgende hovedgrep endres i utflyttingsskattereglene:
- Maks utsettelse av skatteinnbetaling begrenses til 12 år Skattyter gis valget mellom å betale skatten umiddelbart, i rentefrie rater over 12 år, eller ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. Hvis skattyter flytter tilbake med aksjen innen 12 år, bortfaller eller tilbakebetales skatten.
- Utflyttingsskatten begrenses til å omfatte verdiendringer som har oppstått mens eier bor i Norge Norge skal ikke lenger beregne utflyttingsskatt på gevinster som er opparbeidet før innflytting til Norge. Verdifall etter utflytting reduserer den ikke.
- I tillegg foreslås en rekke forslag til justeringer og presiseringer. For å unngå tilpasninger foreslår regjeringen at endringene skal gjelde fra dagen forslagene ble publisert, 20. mars 2024.
---
Les også: På venstresiden har «ingen» brydd seg om gutta
