Han har selv flyktet fra krig. Nå frykter han blodig, urban strid i Gaza

Lørdag 7. oktober våknet verden til nyheten om et storstilt, koordinert Hamas-angrep mot Israel. Siden har Israel og statsminister Benjamin Netanyahu lovet en kraftfull gjengjeldelse, som nå er i gang.

Statsviter, forfatter og samfunnsdebattant Sylo Taraku, som jobber i Tankesmien Agenda og er aktuell med boken «Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen», flyktet selv fra krigen i Kosovo til Norge tidlig på 1990-tallet. 49-åringen frykter nå konsekvensene for sivile etter Hamas’ angrep.

– Det er forferdelig. Jeg skrev selv på Facebook at jeg opplevde nyhetene fra Israel som et slags 22. juli. Først kom nyheten om et angrep på ungdommer på en musikkfestival. Så fikk man høre om barnefamilier som ble massakrert i kibbutzer. Det gikk fra vondt til verre. Og så ser vi nå at det kommer en kraftig motreaksjon fra Israel, mot Gaza, sier Taraku til Dagsavisen.

[ Israel nekter å gi vann og strøm til Gaza før gisler er frigjort ]

Gaza-parallell til Sarajevo og Groznyj

Han trekker paralleller til tidligere kriger.

– Det som skjer i Gaza med total blokade og kutt av både vann og elektrisitet, kan minne om beleiringen av Sarajevo (1992-1996, red.anm.), som er den lengste i moderne krigshistorie. Og hvis Israel går inn med bakkestyrker, vil det være mer sammenlignbart med Groznyj. Det vil bli blodig og trolig også ganske langvarig, sier Taraku.

Svært mange flyktet fra Tsjetsjenias hovedstad Groznyj under Tsjetsjenia-krigene i periodene 1994–1996 og 1999–2009, som ble utkjempet mellom tsjetsjenske separatister og russiske føderale styrker. Over 100.000 mennesker ble drept.

– Forskjellen på Groznyj og Gaza, er at sivile kunne flykte fra Groznyj til landsbyer og opp i fjellene, for så å komme tilbake når det roet seg. Det samme kunne tsjetsjenske krigere gjøre. De kunne omgruppere og komme tilbake, sier han.

– Den muligheten har man ikke i Gaza, for der er alle fanget. Da FN kom til Groznyj i 2003, sa de at «Groznyj er den mest ødelagte byen i verden». Det kan fort bli slik i Gaza også. Selv når vi også har det som pågår i Ukraina i bakhodet, tilføyer Taraku.

[ Netanyahu: Hamas må knuses slik som IS ]

Advarer mot polarisering

– Du har selv flyktet fra krig. Hvilken sinnsstemning har de sivile i denne konflikten nå, tror du?

– Hvis vi tenker på israelerne først, så har de opplevd et stort nasjonalt traume. Med tanke på de historiske erfaringene jødene har, oppfatter mange dette som en eksistensiell kamp, svarer Taraku.

– Folk i Gaza er på sin side ikke bare engstelig for ødeleggelser, drap og om de kommer til å overleve, men også for framtiden til sitt eget folk. Med andre ord kan situasjonen ikke være mer alvorlig enn dette for begge parter.

Forfatteren har et bredt kontaktnett i minoritetsmiljøer i Norge. Han frykter økt polarisering også her hjemme, som følge av konflikten i Midtøsten.

– Jeg har både palestinske og jødiske venner her i Norge, som jeg kommuniserer med i disse dager. De er selvsagt svært preget. Vi bør vise medfølelse og prøve å forstå hvordan de opplever situasjonen. Samtidig pågår det en informasjonskrig. Nå må vi alle prøve å være konstruktive slik at debatten om Israel-Palestina-konflikten ikke polariserer oss for mye, formaner han.

Dagsavisen omtalte torsdag at mye av innholdet som deles fra Israel og Gaza er tatt ut av kontekst eller manipulert. Når noen deler en video som gir seg ut for å være fra troverdige kilder, kan det være lurt å sjekke hos originalkilden for å se om det stemmer, minner Faktisk.no om i saken.

[ Iran advarer Israel ]

Hva vil Israel gjøre nå?

I «Krigens kontinent» viser Taraku hvordan kriger i Europa siden 1990 – deriblant den pågående krigen i Ukraina – kan sees som en følge av oppløsningen av Jugoslavia og Sovjetunionen og de store omveltningene som fulgte i kjølvannet av dette. 49-åringen trekker de store linjene fra tiden etter den kalde krigen og fram til i dag.

– Hvor tror du konflikten i Gaza vil gå, spesielt i den nærmeste tiden?

– Krig er uforutsigbart, det er alltid vanskelig å spå. Men jeg husker det man sa om 11. september, at det var et «før og etter». Jeg tror det samme gjelder her. Dette vil endre Midtøsten.

Han mener Israels strategi har vært å la Hamas beholde makten i Gaza, men redusere trusselen fra dem til et minimum.

– De har prøvd å unngå en fullskala invasjon i Gaza. Hvis de nå går inn for total eliminering av Hamas, så vil vi se en blodig, urban krig med både store militære og sivile tap, sier Taraku.

[ Jan Egeland ber om unison fordømmelse av Israel ]

Falsk krigsoptimisme

– Hvordan tror du Hamas har forberedt seg på det som vil komme etter angrepet?

– Jeg er ingen ekspert på Hamas, men i boken min skriver jeg om «krigsoptimisme», som jeg mener er en god og beskrivende definisjon av de klassiske problemene ved krig, svarer forfatteren.

I boken skriver Taraku at falsk krigsoptimisme øker faren for krig. Dette skjer når man feilberegner krigens pris og har en overdreven tro på egne evner til å oppnå en rask seier eller oppnå sine strategiske mål, samtidig som man undervurderer fienden. Historien er full av eksempler på dette, forklarer han.

– Vi antar kanskje at de som tar beslutningen om krig, veier alle konsekvenser nøye og tenker grundig gjennom dem i forkant. Men nei. Historien viser at dette ikke alltid er tilfelle. Hamas’ brutale angrep på Israel kan vise seg å være fatalt, også for dem selv. Dessverre er det sivile palestinere som nok en gang vil betale den høyeste prisen, avslutter Taraku.

Les mer om Israel-Palestina-konflikten her

[ Huitfeldt fordømmer blokkaden av Gaza ]

[ Ekspert om invasjon av Gaza: – Israel har ikke noe valg ]