Thunberg ønsker å gi megafonen videre til de som er rammet, de som lever i frontlinjen av klimakrisen. Hun blir heller ikke å se på klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh i Egypt. Menneskerettsorganisasjoner og deler av klimabevegelsen er kritiske mot valget av Egypt som vertsnasjon for klimatoppmøtet, landet der hærsjefen Abdel Fattah al-Sisi grep makten i et militærkupp i 2013.
Demonstrasjoner er forbudt, og regimet har strammet grepet ytterligere for å hindre protester når verdens ledere ankommer Sharm el-Sheikh på Sinaihalvøya.
– Det blir knapt mulig å protestere, sier Thunberg.
Hun mener dessuten at COP-møter stort sett er en arena for verdensledere til å score PR-poeng og drive med «grønnvasking». Å gå på toppmøter og møte verdensledere er heller ikke noe hun liker særlig godt.
– Ingen ønsker vel egentlig gå på arrangementer som dette og blottstille makthaverne? Det er ikke noe vi gjør frivillig. Vi gjør det fordi noen må og fordi det er så smertelig få som utnytter muligheten til å gjøre det, sier Thunberg som altså ikke har store forventninger til utfallet i Egypt.
Vitenskapen
Ingen tidligere møter med mektige ledere har gitt henne mer håp for fremtiden. De har heller gjort henne mer pessimistisk, forklarer Thunberg.
Hun mener mangelen på kunnskap hos verdens mektigste mennesker er sjokkerende.
«Hør på vitenskapen», har vært Thunbergs viktigste budskap. Hun har utvidet budskapet over tid.
– Vi må også lytte til historier og erfaringer fra mennesker som er mest berørt av klimakrisen, understreker hun.
Fire år etter at skolestreiken hennes ga gjenlyd rundt om i verden, føler Thunberg nå at hun nå bør tre til side.
– Det er på tide å overlevere megafonen til de som faktisk har historier å fortelle. Vi trenger nye perspektiver, sier hun.
Thunberg forteller at hun i begynnelsen var svært opptatt av fremtiden, å redde verden for fremtidige generasjoner. Men ved å bli kjent med mennesker i mange forskjellige deler av verden forsto hun at klimakrisen allerede i dag ødelegger folks liv.
– Da blir det enda mer dobbeltmoral når folk i for eksempel Sverige sier at vi skal kunne tilpasse oss, og ikke skal være for redde for det som skjer i fremtiden, understreker hun.
[ Greta Thunberg dropper klimatoppmøtet i Egypt ]
Klimaboka
Thunberg har i høst fått utgitt en bok om klima. Det var pandemien som førte henne på boktanker.
– Hvordan kan du være aktivist når du nesten ikke kan reise noe sted, og ikke har lov til å samles for å protestere? Under pandemien opplevde vi et stort dilemma, sier Thunberg, som dermed bestemte seg for å lage Klimaboka.
– Å lage en bok var noe som føltes ganske bra i pandemisituasjonen, sier hun.
Klimaboka er en samling tekster som har til hensikt å gi et bredt og dyptgående bilde av klimakrisen.
I tillegg til Thunbergs egne tanker inneholder boken 100 tekster fra en rekke eksperter, filosofer og forfattere, blant dem forsker Michael Oppenheimer, økonom Thomas Piketty og forfatter Naomi Klein.
Bokens forfattere viker ikke tilbake for å kritisere kapitalisme og global urettferdighet. Lesere som forventer en melding om at vi i den vestlige verden kan fortsette å leve som vanlig hvis vi bare bygger flere elbiler, blir skuffet.
– Men det er kanskje nettopp disse leserne som trenger å lese boka. Den går i dybden og forklarer nettopp hvorfor vi ikke kan ha en nykolonialistisk løsning på klimakrisen. Jeg bruker denne muligheten til å gå litt hardere ut og ta opp ting som vi kanskje ikke har snakket så mye om før, sier Thunberg.
[ Greta Thunberg tviler på klimatoppmøtes effekt ]
Kunstverk-protester
Den siste tiden har klimaaktivister limt seg fast i, eller kaster suppe, potetmos eller kaker på kjente kunstverk rundt om i Europa.
Blant verkene som har fått gjennomgå, er da Vincis «Mona Lisa» i Paris, Van Goghs «Solsikker» i London og «Pike med perleøredobb» i Haag. Alle maleriene var dekket med glass, og ingen av verkene ble skadd i aksjonene.
Greta Thunberg er forsiktig med å karakterisere disse protesthandlingene.
Hun sier mange tror at alle som demonstrerer for klima, tilhører den samme bevegelsen.
– Men alle er langt fra like, og det er svært forskjellige metoder som brukes. Det er vanskelig å sette alle i samme bås, sier hun.
Samtidig hilser hun flere protester og sivil ulydighet velkommen.
– Vi er i en nødsituasjon. Jeg tror at sivil ulydighet, hvis vi gjør det riktig og ingen blir skadd, er noe vi må gjøre mer av. Men det er viktig at det ikke gjør mer skade enn nytte, understreker hun.
[ «Hva er alternativet til bla-bla-bla?» ]
Vil gjerne studere
19 år gamle Thunberg går nå siste året på videregående. Hva hun skal gjøre etter endt skolegang, er ennå ikke bestemt, men hun har ønsker om å studere videre.
– Gjerne noe med samfunnsspørsmål å gjøre, sier hun.
Hun har uansett tenkt å drive med en form for aktivisme i fremtiden også. Å skrive er også noe hun kan tenke seg å fortsette med.
– Jeg liker det. Det føles som noe du kan gjøre uansett hva annet du gjør. Vi må få ut budskapet nå, raskt, og vi må nå ut til mange mennesker. Alle som kan skrive og har mulighet til det, mener jeg bør bruke muligheten til å øke bevisstheten om klimakrisen, avslutter hun.
[ Klar for sitt 14. klimatoppmøte: – Jeg er mer bekymret nå ]
