Verden

– Helt utelukket at Russland vil klare å ta hele Ukraina

Forsvarsekspert Tom Røseth tror ukrainerne vil lykkes med å ta tilbake mer av eget territorium fra russerne fram mot vinteren.

– Nå er det helt utelukket at Russland vil klare å ta hele Ukraina. Russerne kan håpe at de greier å opprettholde den militære situasjonen som var før invasjonen og at de i tillegg sikrer en buffersone i sør og landbruen til Krim, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

Han mener det ikke er noen tvil om at krigen nå er inne i en ny fase etter at ukrainerne har gjenerobret mange tusen kvadratkilometer i fylket Kharkiv.

– Den første fasen var å bremse invasjonen. Den andre var å holde en statisk linje i øst. Nå er vi inne i den tredje fasen med motoffensiv, sier han og legger til:

– Jeg tror at ukrainerne kommer til å vinne mer territorium fram mot vinteren. Det medfører en risiko, men russerne er såpass på hæla at de nok vil klare det.

Røseth tror de ukrainske styrkene vil bevege seg inn i Luhansk fra Kharkiv, men at det blir vanskelig å ta tilbake de okkuperte områdene i Donbas og på Krim-halvøya.

– De er ikke sterke nok militært, spesielt med tanke på Krim. Ambisjonen nå er nok å slå tilbake der Russland er svake. Det gjør de etter nøye vurderinger, slik vi har sett i Kharkiv.

Tom Røseth. Pressefoto:

– På langt nær vunnet

Røseth ser ingen snarlig slutt på krigen. Han tror det blir «større kamphandlinger i høst og deretter mindre justeringer av frontlinjen til vinteren» – og at russerne vil konsentrere seg om kjerneområdene i Donbas og å sikre buffersonen opp mot Kherson og landbruen til Krim.

– Krigen er på langt nær vunnet, selv om ukrainerne nå har styrket sin posisjon. Moskva kan fylle på med mindre styrker og holde det gående i lang tid.

Han tror de russiske styrkene som befinner seg vest for elven Dnipro i Kherson, vil trekke seg tilbake fordi de er isolert etter at ukrainerne har ødelagt forsyningslinjene.

Det skal være snakk om flere titalls tusen russiske soldater som befinner seg i dette området, og ukrainske myndigheter hevder at flere avdelinger ønsker å overgi seg.

Den ukrainske offensiven har ført til nye spekulasjoner om Russland nå kommer til å gå inn for full mobilisering. Røseth tror ikke det vil skje.

– Generalene og de militære lederne ønsker det for å få mer slagkraft, men det vil være problematisk fordi Putin har bygget opp et narrativ om en begrenset militæroperasjon, der de har kontroll og at alt går etter planen. Om han plutselig skulle innrømme at det er krig og at de må mobilisere, vil mange føle seg lurt, sier Røseth.

Kreml har også avvist at de planlegger full mobilisering.

– Ikke for øyeblikket, vi diskuterer ikke det, sa Kremls talsperson Dmitrij Peskov på en pressebrifing tirsdag.

– Har sabotert planen

Russiske myndigheter hadde planlagt å holde folkeavstemning i flere av de okkuperte regionene i løpet av høsten, der folk skulle få si sin mening om de ønsker å tilslutte seg Russland.

Mandag skrev den russiske nettavisen Meduza at Kreml nå har gått bort fra disse planene og at det verken vil skje i de selverklærte folkerepublikkene Luhansk og Donetsk eller i fylkene Kherson og Zaporizjzja. Avisen viste til kilder med kontakter i Kreml, som skal ha bekreftet at folkeavstemningene er utsatt på ubestemt tid.

Cecilie Hellestveit, jurist og forsker ved Folkerettsinstituttet, mener dette får stor betydning for Russlands langsiktige strategi.

– Folkeavstemningene har vært planlagt lenge og ble annonsert i vår. Russlands plan var at disse avstemningene skulle gi dem legitimitet til russiske krav over disse områdene og legge til rette for anerkjennelse også fra andre stater – etter kopi av Krim i 2014. Både form og timing på den ukrainske offensiven har sabotert denne strategiske planen, sier hun og legger til:

– Det viser også at denne offensiven har vært svært godt planlagt.

Hellestveit tror russerne nå vil prioritere å opprettholde kontrollen over kystlinjen ved Azovhavet som grenser til Krim-halvøya. Hun viser til at russerne sliter på vestsiden av elven Dnipro i Kherson.

– Russerne har gitt opp å ta hele Ukrainas kystlinje. Slik jeg leser situasjonen, vil de nå bruke styrkene sine til å hindre at ukrainerne når kysten, sier hun og legger til:

– Det kan hende at russerne velger generell mobilisering for å hindre det.

Folkerettsforskeren mener det er for tidlig å si hva den ukrainske offensiven vil ha å si for krigens utvikling på lengre sikt.

– Spørsmålet er hvilken funksjon områdene i nord har hatt for Russland. De var kanskje del av en mer ambisiøs plan, som de nå trekker seg tilbake fra.

Forsker Cecilie Hellestveit mener krigen i Ukraina ikke kan kalles et folkemord.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Hellestveit tror det skal veldig mye til før Kreml gir opp områdene de anser som mest strategisk viktige, som Krim og Donbas. Samtidig påpeker hun at offensiven er svært viktig for ukrainerne, både når det gjelder å opprettholde kampmoralen og støtten fra vestlige land.

– Det er blitt en uthalingskrig som går på moralen løs. Ukraina trengte denne boosten. Jeg tror også risikoen for at penge- og våpenhjelpen skal tørke ut, er mye mindre etter at ukrainerne har vist at de kan ta tilbake så mye territorium på så kort tid. Offensiven har vist at Ukraina klarer å gjennomføre svært smarte militære operasjoner.

Krever Putins avgang

Mye tyder på at stadig flere russere vil ha slutt på krigen i Ukraina. NTB skrev tirsdag at rundt 40 folkevalgte i Russland har undertegnet et opprop, der de krever at president Vladimir Putin må trekke seg fra posten.

Uttalelsene til politikeren Boris Nadezjdin har også fått mye oppmerksomhet de siste dagene. Det tidligere Duma-medlemmet sa søndag at det er umulig å beseire Ukrainas hær og ba om umiddelbar slutt på krigen.

Myndighetene i Russland har slått hardt ned på kritikere av krigen, men Nadezjdin er ikke redd.

– Jeg har ikke brutt noen russisk lov. Det var ingen falske opplysninger i det jeg sa. Det var kun rene, åpenbare fakta, sier han til det amerikanske nyhetsbyrået AP.

Fra offisielt hold i Russland er det lite som tyder på at russerne har tenkt å gi seg. Det russiske militæret hevdet tirsdag at de har satt i gang massive angrep langs hele frontlinjen i Ukraina.

– Luft-, rakett- og artillerikrefter gjennomfører massive angrep mot det ukrainske forsvarets enheter i alle retninger, hevder det russiske forsvarsdepartementet i sin daglige brifing om krigen.

Ukrainas etterretning tror også at Russland planlegger nye angrip mot atomkraftverket i Zaporizjzja.

– Putin ønsker å kaste Ukraina og hele Europa ut i en mørk, kald vinter, sier Jurij Jusov, talsmann for Ukrainas militære etterretning, til avisen The Guardian.

NTB skriver at advarselen kommer etter gjentatte russiske angrep på området rundt kraftverket de siste dagene som førte til det omfattende strømbruddet i Kharkiv-regionen søndag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen