Verden

Klimakutt med leire

Produksjon av sement er en kilde til store utslipp av CO2, men med en ny metode som tar i bruk leire kan utslippene bli lavere. Nå investerer Norge i ny teknologi i sementproduksjon i Ghana.

– Gjennom investeringen bidrar vi til innføring av ny teknologi som vesentlig reduserer utslippene, sier Ellen Cathrine Rasmussen, avdelingsleder for vekstkraftige virksomheter i Norfund.

Både SINTEF og FutureBuilt har stor tro på den nye måten å lage sement på.

Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Norfunds formål er «å skape jobber og forbedre levekår ved å investere i virksomheter som fremmer bærekraftig utvikling».

Investeringen som nå gjøres i Ghana, kommer Continental Blue Investments (CBI), til gode. Selskapet driver i dag et anlegg som produserer 550.000 tonn sement per år i Tema i Ghana. Pengene fra Norge, som omregnet til norske kroner tilsvarer nærmere 70 millioner, skal finansiere en ny enhet som årlig skal levere 405.000 tonn kalsinert leire (leire med kalsiumkarbonat som er brent).

Denne kalsinerte leiren skal erstatte importert klinker, den grunnleggende bestanddelen i sement i dag.

Ved denne fabrikken i Ghana skal det skje – omfattende sementproduksjon med langt lavere utslipp enn det sementindustrien er beryktet for.

Kan kutte utslippene med 20 prosent

Hos CBI i Ghana er planen å erstatte 30-40 prosent av klinkeren med kalsinert leire. Den forventede effekten av det er kutt i de samlede utslippene fra sementproduksjonen med 20 prosent, sammenlignet med dagens produksjonsmetoder, opplyser Norfund.

Globalt sett er sementindustrien en klimaversting. Den står for 7 prosent av verdens CO2-utslipp, ifølge Global Cement and Concrete Association (GCCA).

– Sement er en avgjørende innsatsfaktor som land i vekst er helt avhengige av, men produksjonen er også en kilde til store klimagassutslipp. Det representerer et åpenbart dilemma i møte med klimakrisen, sier Ellen Cathrine Rasmussen i Norfund.

Den nye investeringen i Ghana er Norfunds første direkte investering i ikke-landbruksrelatert produksjonsindustri. Det er i tråd med Norfunds strategi om å satse på denne sektoren i Afrika sør for Sahara, for å bidra til å skape flere jobber.

– Få land har lykkes med å vokse ut av fattigdom uten å utvikle lokal industri, men sektoren er fortsatt svært liten i de fleste afrikanske land. Investeringer i produksjonsindustri er derfor avgjørende for å skape flere jobber og bidra til veksten som er nødvendig for å bekjempe fattigdom i Afrika, sier Rasmussen.

Slik gjør de det

Sjefforsker Harald Justnes i SINTEF Community (tidligere SINTEF Byggforsk), kan forklare hvorfor det er gunstig for klimaet å erstatte importert klinker, den grunnleggende bestanddelen i sement i dag, med leire:

– Klinker produseres ved å varme opp et råmel til 1.450 grader celsius. 85 prosent av råmelet er kalkstein. Når kalkstein varmes opp til over 900 grader celsius, spalter det CO2.

– Leire aktiveres når den varmes opp til cirka 700 til 900 grader celsius, altså ved bruk av mindre energi. Dermed blir det mindre CO-utslipp, samt at det er ikke er noe kalkstein som skal spaltes.

– Vi i SINTEF Community jobber mye med kalsinert leire som klinker-erstatter, tilføyer Justnes.

– Sement er en avgjørende innsatsfaktor som land i vekst er helt avhengige av, men produksjonen er også en kilde til store klimagassutslipp. Det representerer et åpenbart dilemma i møte med klimakrisen, sier Ellen Cathrine Rasmussen i Norfund.

Finnes leire nesten overalt

Det å bruke leire som råmateriale for å skape vekst, er for øvrig ikke det dummeste man kan gjøre.

– Leire er et materiale som er tilgjengelig i rikelige mengder i nesten hele verden, påpeker Erlend Seilskjær, arkitekt og fagrådgiver i FutureBuilt.

FutureBuilt er et «innovasjonsprogram og utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen». FutureBuilts visjon er «å vise at det er mulig å utvikle den bærekraftige og attraktive nullutslippsbyen.»

– Er det noe som tilsier at det ikke er lurt å erstatte klinker med kalsinert leire?

– Nei, jeg kjenner ikke til noen sterke motforestillinger, svarer Seilskjær.

– Foreløpig er leirebetongen noe dyrere enn konvensjonell betong, men det må en regne med i starten.

– Så langt er ikke utslippstallene fra betong med kalsinert leire like lave som de aller beste betongtypene på markedet, såkalt ekstrem-lavkarbonbetong, men vi håper at vi kan få fram blandinger med en større andel leire, noe som vil kunne gi lavere utslipp på sikt, fortsetter han.

Forsker videre

– Er det mange prosjekter på gang i Norge med denne nye typen sement?

– Det første, og så vidt jeg vet eneste prosjektet med denne typen leirebetong i Norge, er Skur 38, i forbindelse med rehabilitering av Oslo havns hovedkontor på Vippetangen.

– Erfaringene derfra er veldig gode, så vi tar sikte på å bruke dette materialet i større prosjekter også, svarer Seilskjær.

35 prosent av klinkeren er erstattet med kalsinert leire i betongen som nå dekker gulvene i Skur 38, men i kommende prosjektet kan andelen kalsinert leire bli langt høyere enn som så.

– Selv forsker vi på å erstatte 55 prosent av sementen i betong med kalsinert leire, for dermed å kunne bruke aluminium som armering i stedet for stål, opplyser Harald Justnes i SINTEF Community.

– Utfordringen ved å erstatte klinker med kalsinert leire er i første rekke nedsatt støpelighet, spesielt hvis man erstatter en større mengde. Dette kan motvirkes ved å bruke en høyere dose en vanlig av plastiserende tilsetningsstoffer, påpeker han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Nyeste fra Dagsavisen.no: