Kappløpet mot «barnedreperen»: – Et enormt gjennombrudd

– Det er et stort gjennomslag som kan redde livet til mange barn. Husk at i 2020 døde 627.000 mennesker av malaria, så det er en stor, global dødsårsak. En vaksine mot malaria kan være en stor livredder, særlig for barn på det afrikanske kontinentet. Fire av fem som dør, er barn, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell til Dagsavisen.

25. april er verdens malariadag, og årets markering var den første etter at Verdens helseorganisasjon (WHO) i oktober for første gang anbefalte en malariavaksine til barn. Anbefalingen kom på plass etter et testprosjekt i Ghana, Kenya og Malawi som startet i 2019.

Malaria er blant verdens dødeligste infeksjonssykdommer, og barn under fem år er en av gruppene som har høyest risiko for å utvikle alvorlig sykdom. 96 prosent av malariadødsfallene i 2020 var i land på det afrikanske kontinentet. Malaria er blant de fem største barnedreperne, skriver Norad.

Hvis vaksinen rulles bredt ut, anslår WHO at den kan redde livet til ytterligere 40.000 til 80.000 afrikanske barn hvert eneste år.

Vaksinen, som markedsføres under navnet Mosquirix, angriper den myggbårne parasitten plasmodium falciparum, som er den mest dødelige av de fem parasittene som sprer malariasmitte.

– Fra et vitenskapelig ståsted er dette et enormt gjennombrudd, sa Pedro Alonso, direktør for WHOs globale malariaprogram.

[ Barn får ikke livsviktige vaksiner: – Vi trodde disse sykdommene hørte fortida til ]

– Et paradoks

Vaksinen som nå rulles ut, har vært under utvikling siden 1987. Det jobbes også med andre vaksiner, blant annet ved universitetet i Oxford. Fordi malaria er en parasitt har det vist seg å være mye vanskeligere å utvikle en vaksine mot den enn for eksempel et virus, forklarer Solhjell.

– Men hvis ressursbruken for å utvikle en malariavaksine hadde vært som å utvikle covidvaksinen, tror jeg suksessen kunne kommet før. Det er et paradoks som mange i det globale sør påpeker; det har tatt så langt tid å utvikle en vaksine mot en så dødelig sykdom som malaria, sammenlignet med covidvaksinene som har fått enorme ressurser, sier han.

Norge har vært med på å støtte pilotprosjektet i Ghana, Kenya og Malawi gjennom blant andre vaksinealliansen Gavi. I fjor bestemte Gavi at de skal etablere et vaksineprogram for malariavaksine, og utrullingen støttes med 155 millioner dollar.

Et viktig spørsmål er om alle som trenger vaksinen, kommer til å få tilgang. Solhjell sier det ikke vil skje med en gang.

– Norge er med på å finansiere utrullingen i tre land. Dette er en grunn til at bistand er viktig, ingen private selskaper er klare til å rulle ut malariavaksinen. Her bidrar Norge tungt, men Norge og andre land kan gjøre enda mer av det i årene som kommer.

Ifølge WHO er det et behov for å produsere rundt 80 millioner vaksiner i året, mens det så langt er lagt opp til en produksjon av Mosquirix på 15 millioner i året.

[ Barn får ikke livsviktige vaksiner – Norge presser på internasjonalt ]

Diskuterte effektivitet

Pilotprosjektet viste at vaksinen kan redusere malariatilfeller hos små barn med rundt 40 prosent. Den er med det mindre effektiv enn en del andre vaksiner, sier Solhjell. Det må også fire doser til.

Likevel mener Norad at det er viktig å støtte utrullingen av vaksinen som så langt er klar.

– Den viktigste grunnen er at i en del land og områder er malaria så utbredt, og beskyttelsen dårlig. Det er viktig for å redde liv, og det er kostnadseffektivt. Det er rasjonelt økonomisk å gjøre det, sier Solhjell, og legger til at det også handler om å anerkjenne hvor høye dødstallene er.

Han trekker fram de andre vaksinene som er under arbeid, og sier det er viktig å holde dem i gang. Enn så lenge er det usikkert når de kan være klare og godkjent for bruk. Nye vaksiner kan ha høyere effektivitet, og BioNTech, som har stått bak en av koronavaksinene, har varslet at de vil prøve å utvikle en malariavaksine ved å bruke mRNA-teknologi.

Malariavaksinen har blitt omtalt som både et massivt framskritt og en «game changer». Lucy Akinyi fra Kenya bor i en region der malaria er den største dødsårsaken. Hun vaksinerte barna sine da hun fikk muligheten. Etter det har ingen av dem testet positivt for malaria.

– Vi pleide å ha så mye malaria. Vi kunne være på sykehuset tre ganger i løpet av en måned, sa Akinyi til nyhetsbyrået AFP tidligere i år.

Vaksinen er heller ikke det eneste tiltaket mot malaria som er rullet ut den siste tida. I Tanzania har en ny type myggnett impregnert med insektmiddel redusert malariatilfeller blant barn under fem år med nesten halvparten, ifølge en studie publisert i tidsskriftet The Lancet i mars 2022.

[ Eldre tilbys oppfriskningsdose med koronavaksine – bestemmer selv om de vil ta den ]

Stigende dødstall under korona

Siden 2000 har antall malariatilfeller og dødsfall falt, blant annet takket være flere forebyggende tiltak og bedre tilgang på medisiner. Med koronapandemiens inntog i 2020 økte tallet igjen, ifølge WHOs årlige malaria-rapport. Antall tilfeller steg fra 227 millioner i 2019 til 241 millioner i 2020, og 69.000 flere dødsfall ble registrert fra det ene året til det andre. Rundt to tredeler av dem ble koblet til koronarelaterte forstyrrelser.

Pandemien har tatt kapasitet fra annet helsearbeid, sier Solhjell.

– Antall malariatilfeller økte, og alt tyder på at det skyldes korona. En av de største utfordringene er at det tar ressurser fra annet arbeid. Men det er positivt at alt arbeid med utvikling av covidvaksinen sannsynligvis kan bidra til tempo i arbeidet med å utvikle malariavaksiner.

I tillegg spiller klimaendringer en rolle, skriver The Global Fund to Fight AIDS, Tuberculosis and Malaria, ofte bare kalt The Fund, i en oppdatering 25. april. Endringer i nedbør, temperatur og luftfuktighet kan bety at malaria-smitte også kan skape trøbbel i områder som ikke nødvendigvis har ressursene som trengs for å forhindre, avdekke og behandle sykdommen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen