Over en million på flukt fra krigen i Ukraina

– Vi nærmer oss en humanitær krise, sier Jarno Hubricht, Verdens helseorganisasjons (WHO) representant i Ukraina.

Hubricht advarer at utviklingen går veldig fort, og at helsetjenester har måttet flytte til alternative lokaler og kjellere.

– Vi er bekymret for elektrisitet, forsyninger, oksygen og medisiner, sier han ifølge The Guardian.

Internasjonale helseeksperter advarer om at Ukraina står overfor en humanitær krise. Flere hundre sivile er drept så langt i krigen, og Russland har gjennomført rakettangrep mot flere ukrainske byer. FN har anslått at over en million mennesker har flyktet fra Ukraina i løpet av krigens sju første dager. Flere hundre tusen av dem har tatt seg over grensa til nabolandet Polen.

FNs høykommissær for flyktninger sier antallet flyktninger savner sidestykke.

– Jeg har jobbet med flyktningkriser i 40 år, og sjelden har jeg sett en flyktningstrøm som vokser så raskt som denne, sier FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Filippo Grandi, i en pressemelding.

Hvis ikke konflikten tar slutt med en gang er det sannsynlig at enda flere millioner mennesker blir tvunget til å flykte fra Ukraina, fortsetter han.

[ Ukrainere samles bak presidenten: – Han har blitt et slags symbol ]

På plass i Ukraina

En rekke hjelpeorganisasjoner er på plass i Ukraina, deriblant Leger Uten Grenser.

– I land som rammes av en så dramatisk konfliktsituasjon som pågår over tid, jo større vil det humanitære behovet bli. Det gjelder også i Ukraina, sier generalsekretær Lindis Hurum til Dagsavisen.

Hurum sier at selv om de har jobbet i flere konflikter og krigssituasjoner, spør de seg i en slik situasjon hvor mange sykehus og helsestasjoner som vil klare å holde åpent, om de ansatte kan jobbe trygt og har det de trenger, og om menneskene som trenger hjelp, kan komme seg til sykehusene. Det jobber Leger Uten Grenser med å få kartlagt i Ukraina.

Hurum sier de har en håndfull mennesker inne i landet nå, men at situasjonen er utfordrende.

– Det er viktig å være trygg, så det er litt begrenset hvor godt overblikk de får over hva de faktiske behovene er for medisinsk nødhjelp, som er vårt hovedfokus. Vi er i direkte kontakt med helsemyndighetene og er i ferd med å kartlegge hva vi kan bistå med. Akkurat nå er det ikke mulig for oss å få gitt direkte livreddende nødhjelp inne i Ukraina. Det er også krevende å få inn nødvendig nødhjelpsutstyr på en trygg måte der det trengs mest.

Leger Uten Grenser har sendt lastebiler med medisinsk utstyr, som de håper å kunne få trygt inn i Ukraina og delt ut. Blant annet har de sendt utstyr til sykehuset i byen Mariupol ved Azovhavet, en bukt på nordsiden av Svartehavet.

Byen har blitt omringet av russiske styrker og prorussiske separatister de siste dagene. Ifølge Ukraina har det foregått «ubønnhørlige» luftangrep mot byen i den nå ukelange konflikten, og strømforsyningen skal ha blitt kuttet onsdag ettermiddag, skriver NTB.

I skrivende stund torsdag er byen fortsatt under ukrainsk kontroll, ifølge Ukraina. Desperasjonen i byen stiger, og innbyggere sier til BBC at de ikke har hatt lys, varme eller vann i nesten to dager. De begynner også å gå tomme for mat, sier 27 år gamle Maxim Skorobohach til kanalen. Da invasjonen startet dro han fra sin egen leilighet for å kunne hjelpe besteforeldrene sine, som er i 80-åra og ikke i stand til å forlate leiligheten sin i sentrum av byen.

– Mat og medisin flyttes ikke i Mariupol nå. De lokale myndighetene prøvde å dele ut brød og vann, men det er tomt. Jeg fylte badekaret med vann før vannet stoppet. Vi har rundt fem liter igjen, sier han.

Russland ba torsdag innbyggere evakuere byen via en humanitær korridor, men ifølge beboere har det ikke vært stans i angrepene.

[ Russland med ny taktikk i Ukraina: – Vil medføre større ødeleggelser ]

Undersøker rapporter om angrep

Leger Uten Grenser er i likhet med flere andre organisasjoner også på plass i nabolandene rundt Ukraina for å hjelpe mennesker som flykter fra krigen.

– Det er krevende, først og fremst for de menneskene som blir revet ut av hverdagen sin og må forlate hjemmene sine. Vi kartlegger hvordan vi kan bistå disse menneskene i samarbeid med lokale myndigheter. Det blir tydeligere i dagene som kommer hva vi kan bidra med og gjøre, sier Hurum.

Lokale myndigheter og helsemyndigheter i landene rundt Ukraina har svart på krisa, blant annet ved å sette opp leirer og mottakssentre for menneskene som flykter.

Frelsesarmeen har folk på plass i både Ukraina og ved grensene mot fem land i Vest-Europa, skriver organisasjonen i en pressemelding torsdag.

– Det er hjerteskjærende scener som nå utspiller seg både inne i Ukraina og ved grensene, forteller Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen i Norge.

Ifølge WHO begynner Ukraina å gå tom for noe medisiner og helsemateriell. WHOs generalsekretær Tedros Ghebreyesu sier de jobber med å få bekreftelse på flere påstander om angrep på helsefasiliteter og helsearbeidere. Det er angrep som i så fall vil bryte med internasjonal humanitær rett, sier Ghebreyesus.

Hurum i Leger Uten Grenser sier de også har hørt at slike angrep skal ha skjedd, men at de heller ikke har informasjon så langt som bekrefter det.

– I konflikter de siste årene har vi sett at stridende parter jevnlig bryter humanitær rett og Genèvekonvensjonen, sånn at det ofte er blitt vanskelig å redde liv uten fare for eget liv. Om dette er tilfelle også i Ukraina, kan jeg ikke bekrefte, sier Hurum.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen