Russiske styrker blir i Hviterussland – diplomatiet fortsetter

Saken er oppdatert

Hviterussland bekrefter søndag at russiske styrker skal gjennomføre flere militære øvelser med sine hviterussiske kollegaer. Avgjørelsen skal være grunnet økt militær aktivitet langs landenes grenser og «eskalering» øst i Ukraina.

– Presidentene i Hviterussland og Russland har besluttet å fortsette å inspisere beredskapen til Unionsstatens styrker, sa den hviterussiske forsvarsministeren Viktor Khrenin i en uttalelse.

Unionsstaten er en overnasjonal struktur mellom de to landene. Soldatene forblir i landet idet observatører og ukrainske styrker melder om store mengder brudd på våpenhvilen og artilleribombardement øst i Ukraina.

Stoltenberg: Alt peker på russisk angrep

Separatistene i Donbas-regionen, som støttes av Moskva, hevder at Ukraina planlegger en offensiv for å innta regionen, noe Ukraina benekter. Samtidig har Russland bygd opp enorme styrker i grenseregionen.

– Alle tegn tyder på at Russland planlegger et fullskalaangrep mot Ukraina, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til den tyske statlige kringkasteren ARD lørdag.

Fortsatt diplomati

De diplomatiske forsøkene på å stanse en mulig russisk invasjon av Ukraina, og den største krigen i Europa siden 1945, fortsetter tross situasjonen. De amerikanske og russiske forsvarssjefene snakket sammen fredag, og utenriksministrene skal møtes i kommende uke.

Frankrikes president Emmanuel Macron ringte nok en gang Russlands president Vladimir Putin søndag, to uker etter at de to lederne møttes i Moskva.

De snakket i 105 minutter, og Macron fulgte opp med en telefon til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Også Tysklands statsminister Olaf Scholz har vært i Moskva i løpet av de siste ukene for å forsøke å stanse en mulig krig.

– Det er det siste mulige og nødvendige forsøket for å unngå en stor konflikt i Ukraina, uttalte Macrons kontor da samtalen med Putin var i gang.

[ Enoksen: Vanskelig å skille mellom sant og usant i Ukraina ]

Ukraina frykter provokasjoner

Nato-land og Ukraina mener anklagene om en offensiv i Donbas er et forsøk på å provosere Ukraina og å skape et bilde som gir Russland en unnskyldning for å gripe inn.

Av de mer enn 150.000 russiske soldatene som USA og Nato anslår befinner seg i grenseregionene, befinner 30.000 seg i Hviterussland.

Ifølge Russland skulle de foreta øvelser i fellesskap med sine allierte, men frykten er at disse skal brukes til et angrep på Ukrainas hovedstad Kyiv. Når de nå lar være å trekke seg tilbake etter planen, anses dette som en videre eskalering av invasjonstrusselen.

Zelenskyj anklager Vesten for forsoningspolitikk

Zelenskyj uttalte lørdag overfor Macron at han ikke ville svare på provokasjoner fra Russland. Samtidig brukte han sin taletid på sikkerhetskonferansen i München til å fordømme det han kaller en forsoningspolitikk overfor Moskva.

– I åtte år har Ukraina holdt stand mot en av verdens mektigste hærer, sa han.

Zelenskyj ber om en klar tidsramme for når Ukraina kan slutte seg til Nato, noe Moskva krever at aldri skal skje. Putin krever også skriftlige garantier for at Nato trekker sine styrker ut av Øst-Europa.

[ (+) Ukraina-konflikten får ringvirkninger til Midtøsten ]

Michel: – Vil de overhodet ha dialog?

Storbritannias statsminister Boris Johnson avviste anklagen om forsoningspolitikk i et intervju med BBC søndag.

– Jeg synes det er urettferdig. Det vi prøver å gjøre er å tilby all mulig støtte til Ukraina, og sikre oss at vi rammer Russland med de hardeste mulige økonomiske sanksjonene, sier han.

Fra EU-hold kommer spørsmålet om fortsatt diplomati er veien å gå.

– Det store spørsmålet er om Kreml overhodet vil ha dialog. Vi kan ikke fortsette å holde fram olivengreinen til evig tid mens Russland fortsetter å bygge opp styrkene sine og foretar missiltester, sa EU-president Charles Michel på sikkerhetskonferansen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!