Verden

Ukraina-konflikten får ringvirkninger til Midtøsten

Tross de lange avstandene frykter flere av landene i Midtøsten for konsekvensene av en krig i Ukraina. Derfor forbereder også Midtøsten seg på utfallet av en konflikt i Øst-Europa.

I Israel (Dagsavisen): For Ukraina kunne våpensystemet være løsningen: Israel hadde utviklet et unikt rakettskjold som Kyiv mente ville hjelpe dem i tilfelle et russisk angrep, og USA var i fjor rede til å overføre våpensystemet til Ukraina.

Men det var da israelske myndigheter, ifølge Ynet, Israels største nettavis, sa nei. Årsaken? Russland er også dypt involvert i konflikten i Syria, og Israel fryktet at overføringen av rakettskjoldet ville føre landet på kollisjonskurs med stormakten.

Dette er bare en av linjene som knytter konflikten i Ukraina til Midtøsten. En rekke stater, men først og fremst Israel og Tyrkia, frykter at de vil bli direkte påvirket av en eventuell krig i Øst-Europa, rundt 2000 kilometer lenger nord. Hvordan de kan bli påvirket er imidlertid ulikt.

Ett av Russlands hovedkrav i Ukraina-striden er som kjent knyttet til Nato. Moskva frykter at dersom Ukraina skulle gå inn i alliansen, vil Nato rykke nærmere Russlands grense. Den London-baserte, arabisk-språklige avisen Asharq al-Awsat påpekte imidlertid nylig i en artikkel en motsatt trend: Helt siden 2015 har Russland operert en flybase i Hmeimim i vestlige Syria, og den ligger bare noen titalls kilometer fra Natos Incirlik-base på den andre siden av grensen i det sørlige Tyrkia.

Ved denne basen har Russland utplassert sine mest avanserte raketter, S-400 systemet, og kontrollerer i praksis i dag luftrommet i sørlige Tyrkia, nordlige Jordan og storparten av Israel. Russland fikk også tillatelse av Syria til å etablere seg i havnen i Latakia, og har nå for første gang en egen direkte militær tilgang til Middelhavet og det sørlige Europa.

Påvirker Israels konflikt med Iran

Russlands nærvær ved militærbasene i Syria bidrar til at Israel er mer forsiktig i Ukraina. Å fly fra Tel Aviv til Kyiv tar i overkant av tre timer, men tross avstanden forbereder også Israel seg om det skulle eksplodere i Øst-Europa.

Konflikten i fjerne Ukraina påvirker dermed til og med Israels militære dragkamp i Midtøsten med Iran.

Helt siden borgerkrigen begynte i Syria i 2011, har iranske myndigheter forsøkt å etablere et militært nærvær i landet rett ved grensen til erkefienden Israel. Også Iran kontrollerer i dag egne flybaser i Syria, noe Israel anser som en direkte militær trussel. De senere årene har Israel angrepet iranske mål i Syria med flere hundre bombetokt.

Men disse bombetoktene trenger et grønt lys fra Russland. Fra sin base i Hmeimim kan Russland skyte ned ethvert israelsk fly. Hittil er det antatt at Russland har hatt en interesse i å se Iran, den andre mektige makten i Syria, svekket, og har dermed ikke forsøkt å hindre de israelske bombetoktene.

Men Israel frykter at Russland vil gjøre det vanskeligere skulle situasjonen i Ukraina bli forverret. Luftrommet over Midtøsten er komplisert og ting kan raskt gå galt. I 2018 skjøt Syria ned et russisk militærfly med femten menn under et forsøk på å skyte ned et israelsk jagerfly over Middelhavet.

Står på hver sin side

Også Tyrkia vil kunne merke konsekvensene av en eventuell krig i Ukraina. Tyrkiske myndigheter, sammen med Russland og Iran, er del av det såkalte Astana-sporet som forhandler seg imellom om en løsning på Syria-konflikten.

Men i andre konflikter, som i krigen i 2020 mellom Armenia og Aserbajdsjan, var Tyrkia og Russland involvert på motsatte sider. Ifølge professor Ilhan Uzgel, en Istanbul-basert statsviter, må myndighetene i Tyrkia og president Recep Tayyip Erdogan gå en vanskelig balansegang vis-à-vis russiske myndigheter for å unngå at en konflikt påvirker den andre.

– Erdogan har et godt forhold til Putin, men han har store problemer hjemme, spesielt i økonomien, og trenger USA. Erdogan gikk også sterkt ut mot Russlands anneksjon av Krim-halvøya, og har solgt droner til Ukraina. Nå vokser frykten for russiske represalier i Syria, sier professor Uzgel, og peker på nordlige Syria, inkludert Idlib-regionen, som er okkupert av Tyrkia.

– Idlib er en seriøs hodepine for Tyrkia, og der kan Russland straffe Tyrkia hardt. Det er der Tyrkia er sårbart, forteller Uzgel til Dagsavisen.

Russiske fly har gjentatte ganger bombet Idlib, der tyrkiske soldater fremdeles står utplassert.

Involvert i både Ukraina og Syria

– Hittil har Kreml tolerert Tyrkias politikk, og har begrenset sin reaksjon til muntlige erklæringer. Men skulle situasjonen bli verre i Ukraina, kan straffen fra Russland bli langt hardere, tror den tyrkiske eksperten.

Siden flere av de samme partene er involvert i konfliktene både i Ukraina og Syria, som Russland og USA, blir sjansene for gjensidig påvirkning større. I Midtøsten hersker det dermed stor usikkerhet rundt hva som nå vil kunne skje.

– Putin kan jo selvfølgelig bruke gassleveransene til å presse Europa, men han kan også bruke Midtøsten. Han kan presse Israel i Syria. Han kan gjøre det vanskelig for atomforhandlingene mellom Iran og USA i Wien. Med Putin kan en aldri helt vite hva som vil skje, sier professor Moshe Maoz, Israels fremste ekspert på Syria, til Dagsavisen.

Forbereder seg på flyktninger

Israel kan også bli berørt på en annen måte i Ukraina-krisen. Ukraina er hjemmet til det femte største jødiske samfunnet i Europa med sine rundt 200.000 jøder. Skulle en krig bryte ut, med en påfølgende flyktningstrøm, antar Israel at rundt 75.000 ukrainske jøder vil kunne søke sikkerhet i landet, i hovedsak jødene som bor i østlige Ukraina, ikke langt fra frontlinjen.

Den israelske regjeringen har allerede avholdt et krisemøte om Ukraina. Jerusalem vurderer å etablere en luftbru til Ukraina lik den som ble etablert til Etiopia på 1990-tallet der 15.000 etiopiske jøder ble evakuert i en intens luftoperasjon som varte i 36 timer.

Israel har gode forbindelser med både Moskva og Kyiv, og statsminister Naftali Bennett har i de siste ukene gjentatte ganger invitert Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til Israel for fredssamtaler. I forrige måned tok Ukraina det uvanlige skrittet å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen