Forsker om Kasakhstan: – Putin så en mulighet, og da utnyttet han den

Israel (Dagsavisen): Almaty, storbyen i Kasakhstan der opptøyer har preget gatebildet de siste dagene, er roligere nå. Tirsdag varslet president Kassym-Jomart Tokajev at den russiskledede fredsstyrken som kom Kasakhstan til unnsetning under opptøyene, begynner tilbaketrekningen torsdag.

Men det er nå den neste dragkampen i dramaet begynner, ifølge Vera Kaplan, en ekspert på Russland og Sovjetunionen ved Tel Aviv universitetet. Og nøkkelpersonen er Russlands president Vladimir Putin.

– Opptøyene i Kasakhstan var ikke noe Putin ønsket for han ønsker stabilitet i de prorussiske regimene rundt Russland. Men han så en mulighet, og da utnyttet han den. Ved å sende styrker inn i Kasakhstan kunne han igjen markere seg som den store aktøren i verdenspolitikken. Dette kommer til å påvirke krisen i Ukraina, sier hun i et intervju med Dagsavisen.

Samtidig tror hun Russland nå først og fremst vil bruke den interne konflikten i Kasakhstan til å styrke sin posisjon i Sentral-Asia. President Kassym-Jomart Tokajev har erklært unntakstilstand, og han ba Russland om hjelp til å slå ned på protestene. Moskva sendte rundt 3.000 fallskjermjegere, mens også Hviterussland, Tadsjikistan, Kirgisistan og Armenia skal ha sendt tropper.

Ligger mellom Russland og Kina

164 mennesker skal ha blitt drept i opptøyene, og nesten 8.000 er blitt arrestert, ifølge innenriksdepartementet i landet mandag. Roen nå opprettholdes gjennom veisperringer og et stort politioppbud.

Kasakhstan blir derfor et land det ennå er nødvendig å følge med på, mener Kaplan. Landet har 18 millioner innbyggere, og har en beliggenhet som få andre i verden: Kasakhstan har felles grenser med ikke en, men med to av verdens stormakter, Russland i nord og vest og Kina i øst. Og det er dette som gjør landet så viktig, sier professor Kaplan.

– For mange i Vesten er landet så fjernt at man bare tenker på det som et land i Russlands bakgård. Men hvis Kasakhstan kan bringes nærmere Vesten, vil det forandre regionen, slik at landet ikke bare blir en slags vasallstat til Russland og en slags lillebror til Kina, sier hun.

[ Her er grunner for og imot at Russland kan gå til krig i Ukraina ]

Tradisjonelt samfunn

Men for å forstå den siste utviklingen i landet må man forstå den noe uvanlige samfunnsstrukturen i landet, ifølge Kaplan. Det var ikke krav om demokrati som dominerte dagsordenen under protestene.

– I Kasakhstan spiller stammer og klaner en stor rolle, også i politikken. Opptøyene begynte på grasrotplan som en protest mot økte bensinpriser. Men så kom andre grupper inn. Og grunnen til at den tidligere presidenten Nursultan Nazarbajev ennå kan trekke i trådene, er nettopp fordi han leder den viktigste av de tre store klanene i Kasakhstan, sier hun.

Nazarbajev styrte Kasakhstan i nesten 30 år og anklages for massiv korrupsjon. Han gikk av i 2019, men innehar fortsatt den formelle tittelen Nasjonens leder. President Tokajev blir ansett som Nazarbajevs «mann».

I Russland har medier forsøkt å fremstille opptøyene i Kasakhstan som islamistiske, noe som skulle gjøre det lettere å rettferdiggjøre nok et militært inngrep i utlandet.

– Flertallet i Kasakhstan er muslimer, men det er feil å si at islamisme spiller en rolle i politikken. Landet er sekularisert. Men for Putin derimot, er det ikke entydig positivt at muslimer i Russland ser hvordan russiske styrker igjen slår ned på muslimer i andre land. Dette spiller inn i innenrikspolitikken, mener Kaplan.

Hun trekker linjer til konflikten i Syria, der Russland også er dypt involvert på president Bashar al-Assads side. Ifølge Russland-eksperten, er Moskva involvert i Syria ikke bare på grunn av Russlands dragkamp med USA om makt i Midtøsten, men nettopp også av innenriksårsaker: Putin støtter det sittende regimet i Syria også av frykt for at de islamistiske strømningene fra landet vil kunne spre seg til muslimer i Russland. Fra før av har Russland en blodig historie fra både Afghanistan og Tsjetsjenia.

– Men i Kasakhstan spiller ikke islamister noen rolle. Felles for både Syria og Kasakhstan er heller at Putin spiller høyt begge steder, sier forskeren, som selv opprinnelig er fra Russland.

– Det verden derimot ser nå, både i Ukraina, i Kasakhstan og for eksempel i Armenia er på mange måter en slags fortsettelse av oppløsningen av det russiske imperiet. Etter 1917 greide Sovjetunionen til og med å utvide det som tidligere hadde vært det russiske imperiet, men så begynte oppløsningen i 1991. Og det vi ser nå i ytterkanten langs Russlands grenser, blir fortsettelsen av denne prosessen, men alltid knyttet til de lokale omstendighetene på hvert sted, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Kasakhstan

• Kasakhstan fikk sin selvstendighet etter Sovjetunionens fall i 1991, men har i alle år siden vært en viktig russisk alliert.
• Nursultan Nazarbajev var landet første president. Han satt i nærmere 30 år.
• I 2019 gikk Nazarbajev av, men valgte selv sin etterkommer; Kassym-Jomart Tokajev.
• President Tokajev har vunnet de påfølgende valgene.
• Valgene har blitt kritisert av internasjonale valgobservatører, som har pekt på omfattende valgfusk og mangel på ytringsfrihet.
• Landets dominerende medier er enten statseid eller eid av regjeringsvennlige selskaper.
• Ytrings- og forsamlingsfriheten er sterkt begrenset, og flere medlemmer av opposisjonen har blitt fengslet.
• Kasakhstan er det niende største landet i verden og har store oljeressurser, naturgass, uran og edle metaller.
• Landet har Sentral-Asias største økonomi, men ble hardt rammet av et fall i oljeprisen i 2014.
• Kasakhstan ble også sterkt påvirket av den økonomiske krisen i Russland i 2008, som førte til en devaluering av den kasakhiske valutaen, tenge.
• Olje utgjorde 21 prosent av landets bruttonasjonalprodukt i 2020, ifølge Verdensbanken, som spår at økonomien vil vokse med 3,7 prosent i år.
• Det bor i overkant av 17 millioner innbyggere i landet. Kasakhstanerne utgjør nærmere 70 prosent av befolkningen (2020). Historisk sett har landet hatt en stor russisk minoritet.

Kilder: AFP/FN

---