Verden

Urovekkende utvikling i Sverige: flere ungdomsran begås av jenter

Antall ungdomsran i Sverige har økt kraftig de siste årene. Jenter bruker oftere enn gutter trusler, vold og ydmykelse under ranene, viser ny rapport.

Antallet ran begått av barn har økt kraftig i Sverige de siste årene, og økningen skjer også blant jenter – der mange av ranerne er yngre enn 15 år. Illustrasjonsfoto: Adam Ihse/TT / NTB

Antall anmeldte ran mot personer under 18 år mer enn doblet seg i Sverige i perioden 2015–2019, og de mistenkte er i hovedsak 15–20 år, viser en fersk rapport fra Det Brottsförebyggande rådet (Brå).

I 2020 gikk antallet anmeldte ungdomsran noe ned, trolig som følge av covid-19-pandemien. Reduksjonen har imidlertid bare skjedd i storbyer og bynære kommuner. I resten av landet har antallet anmeldte ran fortsatt å øke.

Flertallet av de som er mistenkt for ungdomsran, er gutter i alderen 15–17 år med utenlandsk bakgrunn og som bor i sosialt utsatte områder. Motivene bak ungdomsranene er som regel pengebehov, status innenfor egen gruppe, spenning eller en underliggende konflikt.

Nær halvparten av alle ungdomsran begås av en person som har vært mistenkt for ungdomsran mer enn én gang.

Flere jenter

En ny utvikling er at flere jenter inngår i den urovekkende statistikken. Andelen jenter mistenkt for å stå bak ungdomsran, har økt fra fire til åtte prosent i perioden 2015–2019.

Økningen i stockholmsregionen er spesielt tydelig. Undersøkelsen viser også at måten ranene utføres, er annerledes når minst én jente inngår som mistenkt enn når de mistenkte kun er gutter.

– Jentene er også ofte under 15 år. Det er også relativt mye trusler, vold, maktbruk og ydmykelse i forbindelse med disse ranene, sier prosjektleder Anna Öström i Brå.

Hun forteller også at to av tre av alle ran hadde funnet sted i Stockholms politidistrikt.

Hvorfor Stockholm skiller seg så tydelig ut, er usikkert, og det er noe Brå ønsker at politiet skal se nærmere på.

Ransofferet ydmykes

I studien kommer det fram at jenter som er mistenkt for ungdomsran, i større grad enn gutter kjenner personene de raner.

Brå har sett spesielt på de såkalte ydmykelsesranene, det vil si ran som er preget av et ønske om å skremme eller fornærme offeret. Denne type ran er mer vanlig når jenter er blant de mistenkte.

Jenter ser altså ut til å bruke mer trusler om død og vold. Vold forekommer i fire av fem ran, i drøyt halvparten av tilfellene er det slag og spark. I litt over én av fem saker er offeret slått hardt.

Det vanligste blant jentene er det Brå kaller en maktdemonstrasjon med innslag av ydmykelse. Det kan være at noen blir tvunget til å slette en kontakt til en gutt på telefonen eller å kysse noens sko. Noen får klippet av deler av håret eller får en drikke helt over seg.

Det blir kalt å gi noen en «bot», det vil si å straffe, en person.

– Selvfølgelig ga jeg den «fitta» bot, hun hadde ligget med min bestevenninnes kjæreste, uttalte en jente som var mistenkt i en sak der offeret ble truet med kniv, slått og krenket av rundt ti personer.

Konflikter ligger bak

Det ser dermed ut til at jenter i større utstrekning begår ran på grunn av konflikter, og ikke som gutter som først og fremst går etter penger, status og spenning.

Det kan ligge sjalusi og ryktespredning bak – eller det kan handle om mobbing. Ranet kan være en del av mobbingen, sier Öström.

Redde for å bli ranet

De fleste ungdomsranene skjer i storbyer og bynære kommuner, hvor økningen også har vært størst de siste årene. Den prosentvise økningen er derimot størst i mindre byer og distriktskommuner. Stadig flere unge oppgir også at de er bekymret for å bli utsatt for ran, noe som er spesielt tydelig blant gutter.

– Selv om ran er en ganske liten del av den totale ungdomskriminaliteten, er det svært alvorlige hendelser. Å bli utsatt for ran er en traumatisk opplevelse som kan ta lang tid å bearbeide, sier forsker Maria von Bredow i Brå.

Ungdomsran skjer vanligvis etter skoletid mellom klokken 15 og 22, i områder hvor det er større kjøpesentre og kjøpesentre, knutepunkter for kollektivtransport, skoler og idrettsanlegg. De fleste ranene skjer i nærheten av andre mennesker, og vanlig mål for ranet er mobiltelefoner, merkeklær og trådløse hodetelefoner.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen