Fredag lokal tid kunne newzealendere oppleve tusener av traktorer og kjøretøy rulle gjennom sentrum, mot det bønder mener er økende innblanding fra regjeringen, ubrukelige regler og uberettigede kostnader, skriver NZ Herald.
Protestene ble holdt i 55 byer, fra Kaitana i nord til Southland i sør og er muligens den største bondeprotesten av sitt slag i New Zealand.
Protestene ble organisert av grasrotorganisasjonen Groundswell NZ. Den består av bønder, produsenter, entreprenører og håndverkere, som er lei statlig inngripen, klimareguleringer og avgifter.
#groundswell farmers' protest in central #Auckland#NewZealand pic.twitter.com/UmBRcqUPlN
— Jo McCarthy (@KinenPhotog) July 15, 2021
[ Hvorfor er flommene i Europa blitt så dødelige? ]
Økt klima- og miljøfokus
New Zealand har innført nye miljøreguleringer for å møte økende problemer knyttet til forurensede elver, tap av biologisk mangfold og risikabel landbruks- og industripraksis.
The Guardian skriver at en rapport fra 2019 fant at to tredjedeler av landets særegne økosystem trues med kollaps. Fire tusen arter som tilhører landets naturlige fauna er under vesentlig risiko for forfall eller utryddelse, ifølge rapporten.
Kunstig vanning knyttet til landets jordbruk, sammen med vannbruken til industrien og husholdninger, har ført til at landets våtmarker er krympet til 10 prosent av sin originale størrelse.
I fjor fant en rapport fra byrået Aotearoa ut at 60 prosent av landets elver ikke kan svømmes i, på grunn av avrenning og forurensning fra intensivt landbruk og avløpssystemer.
New Zealand har lenge også ligget bak på kutt i klimagassutslipp. Som et ledd i klimapolitikken har nåværende regjering innført den såkalte Clean Car Package, et tiltak ment for å gjøre kjøretøy med lave karbonutslipp rimeligere, mens kjøretøy med større karbonutslipp får høyere avgifter for å gjøre det dyrere.
[ Kommentar: Det må bli et klimavalg ]
Vil fjerne reguleringer
Det er disse miljø- og klimareguleringene som danner bakteppet for protestene. Bøndene opplever reguleringene som fordyrende og uakseptabel inngripen i deres private eiendomsrett.
Groundswell NZ, som organiserte protestene, ønsker blant annet å fjerne reguleringene knyttet til ferskvann og biologisk mangfold.
– Denne politikken straffer landeiere som allerede har vært proaktive når det gjelder bevaring, gjør biologisk mangfold til en byrde og sløser millioner av dollar på unødvendig byråkrati, skriver Groundswell NZ i en uttalelse.
– Det er essensielt for å beskytte landeiere, skriver de videre.
De vil heller at tiltakene skal kontrolleres av lokale grupper eller by- og kommunestyrer, fremfor å styres av sentrale myndigheter.
Myndighetenes avgiftsøkning på biler med høye utslipp gjennom Clean Car Package ønsker bøndene også å gjøre noe med. I New Zealand er det vanlig for bønder å bruke såkalte utes, en bil med lasteplan bak, som kalles pickup trucks i de fleste andre land.
Demonstrantene hevder tiltaket legger en ekstra økonomisk byrde på bønder som er avhengig av tungtransport for arbeidet sitt. Roy Jackson, en pensjonert saue- og kornbonde, forteller The Guardian at myndighetenes tiltak er helt latterlige.
– Det er en rekke ting, men det som sannsynligvis påvirker folkene her er skatten på utes. Det er lite gjennomtenkt. Det er egentlig ingen alternativer. Det er nok et angrep på bondesamfunnet, sier Jackson til avisa.
[ EU frykter at de gule vestene skal hindre det grønne skiftet ]
Lei strenge innreisekrav
New Zealand har vært kjent for å ha strenge koronarestriksjoner når det gjelder innreise. Det har resultert i at innbyggerne i landet har kunnet leve relativt fritt med lite smittespredning, men det har også resultert i at det er vanskeligere å benytte seg av utenlandsk arbeidskraft.
Bondeopprørerne jobber for at utenlandske sesongarbeidere skal prioriteres for managed isolation – en form for karantenehotell brukt i New Zealand hvor man isoleres i 14 dager ved innreise fra et annet land.
– Vi har et presserende behov for landentreprenører, hagebrukere, melkeprodusenter og fruktplukkere, skriver Groundswell NZ i sin uttalelse, og legger til:
– Landbrukssektoren gjør de tunge løftene for økonomien, nå mer enn noensinne, og den mentale belastningen på bønder og produsenter, med kontinuerlig lange timer og produkttap, holder på å bli uutholdelig.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen