Nyheter

Fredsavtalen mellom Israel og Marokko: – Mange vil kunne gjenvinne sin stolthet

Denne fredsavtalen er ikke som andre fredsavtaler. Den dreier seg om mennesker og historiske bånd, mener israelsk antropolog.

Markokkos utenriksminister Bourita Nasser under en pressekonferanse med tidligere spesialrådgiver Jared Kushner.

Jaffa (Dagsavisen): På tampen av Donald Trumps presidentperiode inngikk Israel og Marokko en fredsavtale.

– Her dreier det seg om mennesker. Det lever så mange marokkanere i Israel, og båndene går begge veier. Vi har gode minner, sier Andrê Levy, en israelsk antropolog født i Casablanca, til Dagsavisen.

I det siste tilnærmelsesskrittet mellom Israel og et arabisk land, skal utenriksminister Yair Lapid om kort tid reise på et offisielt besøk til Marokko.

Tidligere i uken ble det avtalt at utenriksminister Lapid skal ankomme med det første flyet når EL AL, et israelsk flyselskap, lanserer en direkterute mellom de to landene. Lapid hevder at besøket bare er en begynnelse.

– Etter min reise til Marokko kommer utenriksminister Nasser Bourita til Israel for å åpne ambassaden her, sa Lapid i Knesset, parlamentet, ifølge avisen Times of Israel.

Mens tidligere statsminister Benjamin Netanyahu tok æren for fjorårets fredsavtale, var det USA som hadde noe å tilby Marokko:

Marokkanske myndigheter gikk med på å opprette de fulle diplomatiske forbindelsene med Israel etter at Washington anerkjente omstridte Vestlige Sahara som del av landet.

Det nordafrikanske kongeriket ledes i dag av en pro-islamistisk regjering under monarken Mohammad VI. For ikke mer enn to måneder siden, under krigen mellom Israel og Gaza-baserte Hamas i mai, kom nettopp utenriksminister Bourita med en så sterk støtte til palestinerne at diplomater i det israelske UD trodde fredsavtalen ville undergraves.

Stor samleside: Dagsavisen følger Midtøsten

Lang historie

Forholdet mellom Israel og Marokko tilhører imidlertid et kapittel i Midtøstens historie man ikke ofte hører om: I nesten 60 år og i all hemmelighet har de to statene hatt et nært forhold – til tross for de nærmest tradisjonelle og offisielle fiendtligere uttalelsene foran kameraene.

Når en vil kunne reise fritt til sitt hjemland, vil mange komme og lete etter sin kulturelle historie, sin kulturarv, og bli stolte igjen.

—  Andre Levy

Allerede i 1965, under et toppmøte i Den arabiske ligaen i Marokko, inviterte daværende kong Hassan agenter fra sin fiendestat Israel til å spionere på og avlytte de besøkende statsledere fra de andre arabiske landene. I 1976 kom Yitzhak Rabin, forkledd i briller og falsk bart og parykk, på et hemmelig besøk til Marokko.

Marokko, som ennå skulle trenge over 40 år for å inngå en full fred selv, meklet også i all hemmelighet mellom Israel og Egypt om den første og banebrytende fredsavtalen i 1979 mellom Israel og en arabisk stat. Egyptere og israelere møttes i Rabat hele to år før de kom sammen i Camp David under president Jimmy Carter.

Israels utenriksminister Yair Lapid.

Våpen

Det som i over 70 år har tiltrukket Marokko til Israel har vært landets våpenindustri og etterretningskapasitet. På 50-tallet bodde fremdeles flere hundre tusen lokale jøder i Marokko, og de fikk lov til å emigrere til nyetablerte Israel i bytte mot våpen. I 1965 skal Mossad så ha hjulpet Marokko med å «fjerne» en opposisjonsleder i eksil, Mehdi bein Barka. Liket av bein Barka, trolig drept i Paris, er aldri blitt funnet.

Nettopp denne uken rulles nok en affære opp. Israelske NSO, et privateid hacking-selskap, skal ha solgt sitt beryktede Pegasus-verktøy til en rekke undertrykkende regimer rundt omkring i verden, som så brukte det til å avlytte journalister og opposisjonelle. Pegasus kan ikke selges uten den israelske regjeringens tillatelse, og Marokko var et av landene som kjøpte verktøyet, som er kjent for blant annet å kunne sjekke alt innhold i en mobiltelefon.

Men snart ble det klart at det orientalske synet vant, arabiske jøder, i likhet med andre arabere ellers, ble sett på som mindre rasjonelle og mer emosjonelle

—  Andre Levy

Bakgrunn: Stor avsløring: Spionprogram brukt mot journalister og aktivister

I en pressemelding mandag sa den marokkanske regjeringen at var umulig at Pegasus kunne ha blitt brukt i landet ettersom grunnloven forbyr slike inngrep.

– Dette er falske anklager, sa den marokkanske regjeringen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mennesker

Israel har også inngått fredsavtaler med Bahrain og Sør-Sudan. Men i motsetning til freden med andre arabiske land, har freden med Marokko også en ny dimensjon:

I Israel i dag lever rundt en million jøder som enten selv er født i Marokko eller har marokkansk bakgrunn, det i en befolkning på ni millioner. Mange tror og håper at denne store minoriteten vil bli en «historisk» brubygger mellom Israel og det arabiske landet. Flere av Israels ledere er selv født i Marokko, inkludert statsråden Meir Cohen, som skal være med på Lapids flyreise til hjemlandet.

Antropolog Andrê Levy, tror ikke at tilnærmelsen mellom Israel og Marokko kan forklares kun med «interesse». Han tror tette bånd mellom befolkningene er forklaringen.

Jødene i Marokko blir gjerne kalt sefardiske, altså etterkommere etter jødene som flyktet fra Spania under den katolske inkvisisjonen i det 15-århundret. Men jøder ankom faktisk over ett tusen år tidligere, og skal ha bodd i Nord-Afrika da romerne styrte der i det tredjeårhundret.

I Israel, derimot, endte de marokkanske jødene langt nede i hierarkiet som kom til å dominere den nye staten etter 1948. Øverst var de europeiske jødene.

– Det var i Israel som andre steder, akkurat slik som Edward Said beskrev det, sier professor Levy, og siktet til den palestinsk-amerikanske forskeren kjent for sin bok Orientalisme, om hvordan Vesten gjerne har sett på arabisk kultur. Arabere ble for eksempel gjerne sett på som mindre rasjonelle.

– De ashkenanzy-europeiske jødene fortsatte denne logikken i Israel, men her ble dette forsterket av at man også hadde kriger med arabiske land. Før staten ble opprettet i1948 forsøkte mange jøder faktisk å ta til seg arabisk kultur, mange kledde seg som arabere. Men snart ble det klart at det orientalske synet vant, arabiske jøder, i likhet med andre arabere ellers, ble sett på som mindre rasjonelle og mer emosjonelle, forteller Levy.

Kulturell historie

Ennå den dag i dag finnes det en ashkenazy-europeisk elite i Israel som riktignok kanskje vil ha fred med de arabiske landene, men som samtidig frykter at fred og integrasjon i Midtøsten vil ende med at Israel blir mer likt de arabiske landene rundt. En av dem som i Israel ofte har kommet til å symbolisere tilknytningen til en liberal europeisk kultur er nettopp utenriksminister Lapid, som nå skal besøke Marokko.

Antropologen Levy tror at freden mellom de to statene vil få langt bredere implikasjoner enn tidligere freder, som for eksempel at flere marokkanske jøder igjen vil kunne finne en stolthet i sin egen kulturarv.

– Når en vil kunne reise fritt til sitt hjemland, vil mange komme og lete etter sin kulturelle historie, sin kulturarv, og bli stolte igjen. Dette vil også kunne forandre forholdene innad i Israel, men jeg tror ikke at ashkenazy-jødene bare vil si gi opp sitt hegemoni sånn uten videre, sier Levy.