Verden

Egypt til ny kamp mot fattigdommen

Egypt har lansert sitt «største program noensinne» for å bekjempe den vidstrakte fattigdommen i landet. Det erklærte målet er ambisiøst - å heve levestandarden for rundt 60 millioner mennesker.

General Abdel Fattah al-Sisis Egypt, et ørkenland forankret dypt i den tredje verdenen, mangler det meste, bortsett fra store ord.

– Jeg erklærer herved begynnelsen på Egypts nye republikk, sa presidenten da han lanserte sitt nye fattigdomsbekjempelsesprogram ved et fotballstadion i Kairo.

− Dette store prosjektet skal hjelpe den egyptiske landsbygda, la al-Sisi til i sin tale i forrige uke.

Ifølge planen skal mer enn 4000 landsbyer få bedre boliger, bedre helse og bedre utdanningstilbud. Blant annet skal over 10 000 nye klasserom bygges. Planen inkluderer også økonomisk støtte til små- og middelsstore selskap. Over en treårsperiode skal programmet koste himmelske 44 milliarder amerikanske dollar, og det var langt i fra klart hvor pengene skulle komme fra.

Amr Adly, en egyptisk økonom og forsker, har sett mange fattigdomsbekjempende program i sitt hjemland, men håper at det denne gangen faktisk vil bli annerledes.

Rettet mot periferien

− For det første er skalaen på dette programmet noe vi aldri har sett før. Dette er et veldig ambisiøst prosjekt. Men noe annet som er viktig er at prosjektet er rettet mot de mer perifere områdene, ikke de store byene. Og dette er noe vi ikke har sett på mange tiår, sier Kairo-baserte Adly i en samtale med Dagsavisen.

President Al-Sisi er da en mann som liker giga-prosjekter. Rundt 45-kilometer øst for Kairo bygger han for eksempel en ny hovedstad, el Qahera el-Gedida. Nye Kairo skal bli på størrelse med Singapore og skal huse rundt 30 regjeringsministerier og 6,5 millioner mennesker. Han har også konstruert en ny parallell kanal i deler av Suez-kanalen for å lette skipstrafikken i den viktige sjøforbindelsen mellom Rødehavet og Middelhavet.

- Verdig liv

Ifølge statsminister Mostafa Madbouly går det siste nye gigantprosjektet under navnet Haya Karima, «et verdig liv» på arabisk.

− Suez-kanalen var Egypts megaprosjekt i det 19. århundret, konstruksjonen av Aswan-dammen var Egypts megaprosjekt i det 20. århundret og «et verdig liv»-prosjektet er Egypts megaprosjekt i det 21. århundret, erklærte statsminister Madbouly.

Men foreløpig under al-Sisi, som viste seg å være mer brutal enn den avsatte diktatoren Hosni Mubarak, har fattigdommen heller kun vokst. Nesten 30 prosent av Egypts 100 millioner innbyggere lever på under to dollar dagen. Selv ifølge Egypts egen offisielle statistikk, har fattigdommen økt med nærmere fem prosent de siste årene, og over 32 prosent av befolkningen lever under landets selvdefinerte fattigdomsgrense.

Og til tross for forskeren Adlys forsiktige optimisme, peker han samtidig på en lang rekke faremomenter ved det nye gigantprosjektet.

− Selv om planen ser bra ut på papiret, vet vi ikke noe om mulighetene til å levere, til å iverksette prosjektet. Vi har heller ingen tradisjon med politisk åpenhet, og vet ikke noe om hvordan prosjektet skal finansieres. Og selvfølgelig, slike prosjekt dreier seg også om propaganda, og også denne gangen ser vi et sterkt element av propaganda, sier Adly.

Egypt har gjennom tiårene prøvd en lang rekke -ismer, en lang rekke veier ut av fattigdommen. På 50 og 60-tallet forsøkte man seg med sosialisme, så på 70-tallet med liberal markedsorientert økonomi, og etter Den arabiske våren fikk man til og med en smakebit på hva en islamistisk-styrt økonomi ville være. Men ingenting har fungert. I dag er armeen den store elefanten i den egyptiske økonomien, og armeen produserer «alt» - fra kjøleskap til asfalt.

Ingen vil anklage president al-Sisi, som jo tok makten i et kupp i 2013, for å fremme demokratiet. Men likevel, forholdet mellom fattigdom og demokrati, eller uteblivelsen av dette, er relevant for å forstå virkeligheten selv i Midtøsten. Under Den arabiske våren i 2011, som ble så dramatisk i Egypt med de enorme demonstrasjonene på Tahrir-plassen, hevdet mange økonomer at demokrati uansett aldri ville kunne lykkes, selv ikke under de mest optimistiske omstendighetene, ettersom fattigdommen og befolkningsveksten ville undergrave alle forsøk på å stabilisere landet. Den egyptiske befolkningen vokser med nesten to millioner i året, som fører til at mange flere mennesker skal inn på et allerede begrenset arbeidsmarked.

Kan lykkes

Økonomen Amr Adly er sterkt uenig med denne pessimismen.

− Det er standard teori å si at demokrati ikke kan lykkes i Egypt fordi landet er så fattig. Men en ser jo eksempler på det motsatte. Se på India. Og land i Afrika sør for Sahara har lykkes. Dette sier riktignok ikke noe om hvilken kvalitet dette demokratiet vil kunne ha, i hvilken grad det er åpent og representativt, men det kan lykkes, også her i Egypt, hevder Adly.

Men også det motsatte dilemmaet er relevant - kan fattigdommen bekjempes uten demokrati når et land da gjerne ledes av ikke-demokratiske statsoverhoder som ikke trenger å ta ansvar, og når korrupsjonen ofte får herje? Adly mener at også dette, tross alt, kan lykkes - og peker på den historiske debatten mellom økonomer og statsvitere andre steder i verden om hva som må komme først - økonomisk utvikling eller politiske reformer.

− Vel, vi har jo Kina som eksempel. De har greid å utfordre all konvensjonell visdom når det gjelder demokrati og fattigdomsbekjempelse. For de har greid å ta millioner ut av fattigdommen, og foreløpig er Kina ganske så immun mot demokratiseringsforsøk, sier Adly i det som i den dystre egyptiske virkeligheten da, blir en optimistisk konklusjon.







Mer fra Dagsavisen